6
Og Juda tok en hustru til Er, sin førstefødte sønn; hun hette Tamar.
Arcana Coelestia # 4911
4911. 'And Judah acknowledged them' means that because these were theirs they affirmed that they were. This is clear from the meaning of 'acknowledging' as affirming, in this case because he acknowledged from the pledges that the child she was carrying was his own. Described here is that nation's predisposition, which is such that although it rejects any internal truth of the Church as a falsity, that nation nevertheless accepts and affirms such truth on receiving an intimation that this does belong to it. People who are governed, as this nation is, by loves that are filthy - that is, by avarice and by self-love accompanying this - are unable to raise their minds to a level where truth is seen from a viewpoint other than themselves. Therefore when a truth is attributed to them they affirm it. For example, if they are told that the Word is inwardly Divine and contains the arcana of heaven and also the kind of arcana that only angels comprehend, they affirm this truth because they regard the Word to be their own since it came to them, exists with them, and in the letter has to do with them. But if the actual arcana - spiritual truths - are disclosed to them they reject them.
[2] If they are told that every one of the ritual observances of their Church are inwardly holy, they affirm this truth because they regard those observances to be their own. But if they are told that such holiness dwells within, yet is separate from those observances, they refuse to accept this. If they are told that the Jewish Church was celestial and the Israelitish Church spiritual, and if they are given an explanation of what the celestial is, and what the spiritual is, they affirm that also. But if they were told that these two Churches are called celestial and spiritual from the fact that all the particular aspects of them were representative of celestial and spiritual things, and that representatives have regard to the reality represented, not to the one who represents it, they refuse to accept it. If they are told that Moses' rod had power from Jehovah, and so had Divine power within it, they affirm this and call it the truth. But if they are told that this power did not lie in the rod, only in the Divine command, they refuse to accept it and call it a falsity.
[3] If they are told that the bronze serpent lifted up by Moses healed those who were bitten by the serpents and that this object was for that reason miraculous, they affirm it. But if they are told that no healing or miraculous power lay within it but these came from the Lord whom that object represented, they refuse to accept this and call it a falsity. (Compare what has been narrated and stated about that serpent in Numbers 21:7-9; 2 Kings 18:4; John 3:14-15.) They react in the same way to everything else they are told. These are the kinds of things that are meant by 'Judah acknowledged them' and which on the part of the nation meant by him were joined to that internal aspect of the Church represented by 'Tamar'. Also, such being the nature of those things, Judah did not go in to her as a near kinsman going in to a dead husband's wife but as a fornicator going in to a prostitute.
1 Mosebok 28
1
Da kalte Isak Jakob til sig og velsignet ham og bød ham og sa til ham: Du skal ikke ta nogen av Kana'ans døtre til hustru.
2
Gjør dig rede og dra til Mesopotamia, til din morfar Betuels hus, og hent dig en hustru derfra, en av din morbror Labans døtre!
3
Og Gud den allmektige velsigne dig og gjøre dig fruktbar og gi dig en tallrik ætt, så du blir til en hel skare av folkeslag,
4
han gi dig Abrahams velsignelse, både dig og din ætt, så du kommer til å eie det land hvor du nu bor som fremmed, det som Gud gav Abraham!
5
Så lot Isak Jakob reise; og han drog til Mesopotamia, til arameeren Laban, Betuels sønn, som var bror til
ebekka, Jakobs og Esaus mor.
6
Da Esau så at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham til Mesopotamia for å hente sig en hustru derfra - at han hadde velsignet ham og gitt ham den befaling: Du skal ikke ta nogen av Kana'ans døtre til hustru -
7
og at Jakob hadde adlydt sin far og sin mor og var reist til Mesopotamia,
8
og da Esau så at Kana'ans døtre mishaget Isak, hans far,
9
så gikk han til Ismael og tok Mahalat, datter til Abrahams sønn Ismael, Nebajots søster, til hustru foruten sine andre hustruer.
10
Jakob tok ut fra Be'erseba og gav sig på veien til Karan.
11
Og han kom til et sted hvor han blev natten over, for solen var gått ned; og han tok en av stenene som lå der, og la den under sitt hode, og så la han sig til å sove der.
12
Da drømte han og så en stige som var stilt op på jorden, og hvis topp nådde til himmelen, og se, Guds engler steg op og steg ned på den.
13
Og se, Herren stod øverst på den og sa: Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud; det land som du nu ligger i, det vil jeg gi dig og din ætt.
14
Og din ætt skal bli som støvet på jorden, og du skal utbrede dig mot vest og mot øst og mot nord og mot syd, og i dig og i din ætt skal alle jordens slekter velsignes
15
Og se, jeg er med dig og vil bevare dig hvor du så går, og jeg vil føre dig tilbake til dette land; jeg vil ikke forlate dig før jeg har gjort det jeg har lovt dig.
16
Da Jakob våknet av sin søvn, sa han: Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke.
17
Og det kom en frykt over ham, og han sa: Hvor forferdelig er ikke dette sted ! Her er visselig Guds hus, her er himmelens port.
18
Morgenen efter stod Jakob tidlig op og tok den sten han hadde lagt under sitt hode, og reiste den op som en minnesten, og han helte olje over den.
19
Og han kalte dette sted Betel*; før hette byen Luz. / {* Guds hus.}
20
Og Jakob gjorde et løfte og sa: Dersom Gud vil være med mig og bevare mig på denne min ferd og gi mig brød å ete og klær å klæ mig med,
21
og jeg kommer vel hjem igjen til min fars hus, så skal Herren være min Gud,
22
og denne sten som jeg har reist op som en minnesten, skal være et Guds hus, og av alt det du gir mig, vil jeg gi dig tiende.
