Bible

 

Esekiel 45

Studie

   

1 Og når I lodder ut landet til eiendom, skal I avgi en gave til Herren, et hellig stykke av landet, fem og tyve tusen stenger langt og ti tusen bredt; det skal være hellig så langt det rekker rundt omkring.

2 Av det skal det tas til helligdommen fem hundre stenger i lengde og fem hundre i bredde, i firkant rundt omkring, og femti alen til en fri plass for den rundt omkring.

3 Således skal du efter dette mål måle fem og tyve tusen stenger i lengde og ti tusen i bredde; og der skal helligdommen, det høihellige, være.

4 Det er en hellig del av landet, den skal tilhøre prestene, helligdommens tjenere, som nærmer sig for å tjene Herren, og det skal være til hustomter for dem og en hellig plass for helligdommen.

5 Og fem og tyve tusen stenger i lengde og ti tusen i bredde skal tilhøre levittene, husets tjenere; de skal ha tyve gårder til eiendom.

6 Og som stadens eiendom skal I avgi fem tusen stenger i bredde og fem og tyve tusen i lengde, ved siden av helligdommens lodd; det skal tilhøre hele Israels hus.

7 Og fyrsten skal ha sin lodd på begge sider av helligdommens lodd og av stadens eiendom, langsmed helligdommens lodd og stadens eiendom, dels på vestsiden, mot vest, og dels på østsiden, mot øst, og i lengde svarende til én av stammenes lodder fra vestgrensen til østgrensen.

8 Dette skal han ha som sitt land, som sin eiendom i Israel, og mine fyrster skal ikke mere undertrykke mitt folk, men overlate landet til Israels hus efter deres stammer.

9 sier Herren, Israels Gud: Nu får det være nok, I Israels fyrster! Få bort vold og ødeleggelse og gjør rett og rettferdighet, hør op med å drive mitt folk fra gård og grunn, sier Herren, Israels Gud.

10 ette vektskåler og rett efa og rett bat skal I ha.

11 En efa og En bat skal ha samme mål, så En bat er tiendedelen av En homer, og En efa tiendedelen av En homer; efter homeren skal deres mål rette sig.

12 En sekel skal være tyve gera; en mine skal hos eder være tyve sekel, fem og tyve sekel, femten sekel.

13 Dette er den offergave I skal gi: en sjettedel efa av en homer hvete, og likeså skal I gi en sjettedel efa av en homer bygg.

14 Og den fastsatte avgift av olje, av en bat olje, er en tiendedel bat av en kor* - det går ti bat på en homer; for en homer er ti bat - / {* en kor er så stor som en homer.}

15 og av småfeet ett lam av to hundre fra Israels vannrike beitemark til matoffer og til brennoffer og takkoffer, til å gjøre soning for dem, sier Herren, Israels Gud.

16 Alt folket i landet skal være skyldig til å yde denne offergave til fyrsten i Israel.

17 Og fyrsten skal det påligge å ofre brennofferne og matofferet og drikkofferet på festene og nymånedagene og sabbatene, på alle Israels høitider; han skal ofre syndofferet og matofferet og brennofferet og takkofferne for å gjøre soning for Israels hus.

18 sier Herren, Israels Gud: I den første måned, på den første dag i måneden, skal du ta en ung okse uten lyte, og du skal rense helligdommen fra synd.

19 Og presten skal ta noget av syndofferets blod og stryke på husets dørstolper og på de fire hjørner av alterets avsats og på dørstolpene i den indre forgårds port.

20 Og likeså skal du gjøre på den syvende dag i måneden for deres skyld som har syndet av vanvare eller uvitenhet, og således skal I gjøre soning for huset.

21 I den første måned, på den fjortende dag i måneden, skal I holde påske; på denne fest skal I ete usyret brød i syv dager.

22 På den dag skal fyrsten ofre en okse til syndoffer for sig og for alt folket i landet.

23 Og på festens syv dager skal han ofre Herren et brennoffer, syv okser uten lyte og syv værer uten lyte hver dag i de syv dager, og som syndoffer en gjetebukk hver dag.

24 Og som matoffer skal han ofre en efa til hver okse og en efa til hver vær og en hin olje til hver efa.

25 I den syvende måned, på den femtende dag i måneden, på festen, skal han ofre lignende offer i syv dager, både syndofferet og brennofferet, både matofferet og oljen.

   

Bible

 

Esaias 1:17

Studie

       

17 Lær å gjøre det gode, legg vinn på det som er rett, vis voldsmannen på rett vei, hjelp den farløse til hans rett, før enkens sak!

Ze Swedenborgových děl

 

Apocalypse Explained # 460

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 1232  
  

460. Saying, Salvation unto our God who sitteth upon the throne, and unto the Lamb, signifies confession that eternal life is from the Lord alone. This is evident from the signification of "saying," as being to confess, for the confession follows; also from the signification of "unto Him who sitteth upon the throne and unto the Lamb," as being the Lord in relation to Divine good and in relation to Divine truth; that the "one sitting upon the throne" means the Lord in relation to Divine good, and "the Lamb" the Lord in relation to Divine truth may be seen above (n. 134, 253, 297, 314). It is evident also from the signification of "salvation" as being eternal life, for eternal life means in the Word eternal salvation.

[2] "Salvation unto Him," signifies that salvation is from Him, since He is salvation; for everything of salvation and of eternal life is from the Lord and is with man and angel; for all the good of love and all the truth of faith with man are the Lord's with him, and not the man's; for it is the Divine proceeding, which is the Lord in heaven with the angels and in the church with men, and from the good of love and the truth of faith come salvation and eternal life; so when it is said that salvation is the Lord's, and that the Lord Himself is salvation, it is clear how this is to be understood, as in the following passages. In Isaiah:

Lo, this is our God; we have waited for Him that He may save us; this is Jehovah; we have waited for Him; let us exult and be glad in His salvation (Isaiah 25:9).

In the same:

My salvation shall not delay; and I will give salvation in Zion, My splendor in Israel (Isaiah 46:13).

In the same:

I have given Thee for a light to the nations, that Thou mayest be My salvation unto the end of the earth (Isaiah 49:6).

In the same:

Say ye to the daughter of Zion, Behold thy salvation cometh (Isaiah 62:11).

In David:

Jehovah shall give out of 1 Zion the salvation of Israel, when He shall bring back the captivity of His people (Psalms 14:7; 53:6).

This is said of the Lord, who is here called salvation, from the act of saving, and for the reason that He is salvation with man, for so far as the Lord is with man so far man has salvation. So in Luke:

Simeon said, Mine eyes have seen Thy salvation, which Thou hast prepared before the face of all peoples (Luke 2:30, 31).

Again, this is why the Lord was called "Jesus," for Jesus means salvation.

[3] It is said, "who sitteth upon the throne, and the Lamb," both of these meaning the Lord, "who sitteth upon the throne," meaning the Lord in relation to Divine good, and "the Lamb" meaning the Lord in relation to Divine truth, both from His Divine Human (as has been shown above in the passages cited). Wherefore, elsewhere, the Lamb alone upon the throne is mentioned, as in Revelation(Revelation 5:6), "Behold in the midst of the throne a Lamb standing," also (Revelation 7:17), "The Lamb who is in the midst of the throne shall feed them;" also in this chapter, the Lamb alone is called God (verses 11, 12), "They fell down before the throne, and worshiped God, saying, Strength unto our God." The meaning here is similar as when the Lord speaks of "the Father" and "the Son" as if they were two, when yet by "the Father" He meant the Divine in Itself, and by "the Son" His Human from that Divine; this He again clearly teaches when He says that the Father is in Him and He in the Father and that He and the Father are one. The meaning is similar in these words, "who sitteth upon the throne, and the Lamb." (That also "the Lamb" means the Lord's Divine Human, and in a relative sense the good of innocence, see above, n. 314.)

Poznámky pod čarou:

1. The photolithograph has "in Zion," the Hebrew "out of Zion" is found in AE 811.

  
/ 1232  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for their permission to use this translation.