¹ Og når I lodder ut landet til eiendom, skal I avgi en gave til Herren, et hellig stykke av landet, fem og tyve tusen stenger langt og ti tusen bredt; det skal være hellig så langt det rekker rundt omkring.

² Av det skal det tas til helligdommen fem hundre stenger i lengde og fem hundre i bredde, i firkant rundt omkring, og femti alen til en fri plass for den rundt omkring.

³ Således skal du efter dette mål måle fem og tyve tusen stenger i lengde og ti tusen i bredde; og der skal helligdommen, det høihellige, være.

⁴ Det er en hellig del av landet, den skal tilhøre prestene, helligdommens tjenere, som nærmer sig for å tjene Herren, og det skal være til hustomter for dem og en hellig plass for helligdommen.

⁵ Og fem og tyve tusen stenger i lengde og ti tusen i bredde skal tilhøre levittene, husets tjenere; de skal ha tyve gårder til eiendom.

⁶ Og som stadens eiendom skal I avgi fem tusen stenger i bredde og fem og tyve tusen i lengde, ved siden av helligdommens lodd; det skal tilhøre hele Israels hus.

⁷ Og fyrsten skal ha sin lodd på begge sider av helligdommens lodd og av stadens eiendom, langsmed helligdommens lodd og stadens eiendom, dels på vestsiden, mot vest, og dels på østsiden, mot øst, og i lengde svarende til én av stammenes lodder fra vestgrensen til østgrensen.

⁸ Dette skal han ha som sitt land, som sin eiendom i Israel, og mine fyrster skal ikke mere undertrykke mitt folk, men overlate landet til Israels hus efter deres stammer.

⁹ Så sier Herren, Israels Gud: Nu får det være nok, I Israels fyrster! Få bort vold og ødeleggelse og gjør rett og rettferdighet, hør op med å drive mitt folk fra gård og grunn, sier Herren, Israels Gud.

¹⁰ ette vektskåler og rett efa og rett bat skal I ha.

¹¹ En efa og En bat skal ha samme mål, så En bat er tiendedelen av En homer, og En efa tiendedelen av En homer; efter homeren skal deres mål rette sig.

¹² En sekel skal være tyve gera; en mine skal hos eder være tyve sekel, fem og tyve sekel, femten sekel.

¹³ Dette er den offergave I skal gi: en sjettedel efa av en homer hvete, og likeså skal I gi en sjettedel efa av en homer bygg.

¹⁴ Og den fastsatte avgift av olje, av en bat olje, er en tiendedel bat av en kor* - det går ti bat på en homer; for en homer er ti bat - / {* en kor er så stor som en homer.}

¹⁵ og av småfeet ett lam av to hundre fra Israels vannrike beitemark til matoffer og til brennoffer og takkoffer, til å gjøre soning for dem, sier Herren, Israels Gud.

¹⁶ Alt folket i landet skal være skyldig til å yde denne offergave til fyrsten i Israel.

¹⁷ Og fyrsten skal det påligge å ofre brennofferne og matofferet og drikkofferet på festene og nymånedagene og sabbatene, på alle Israels høitider; han skal ofre syndofferet og matofferet og brennofferet og takkofferne for å gjøre soning for Israels hus.

¹⁸ Så sier Herren, Israels Gud: I den første måned, på den første dag i måneden, skal du ta en ung okse uten lyte, og du skal rense helligdommen fra synd.

¹⁹ Og presten skal ta noget av syndofferets blod og stryke på husets dørstolper og på de fire hjørner av alterets avsats og på dørstolpene i den indre forgårds port.

²⁰ Og likeså skal du gjøre på den syvende dag i måneden for deres skyld som har syndet av vanvare eller uvitenhet, og således skal I gjøre soning for huset.

²¹ I den første måned, på den fjortende dag i måneden, skal I holde påske; på denne fest skal I ete usyret brød i syv dager.

²² På den dag skal fyrsten ofre en okse til syndoffer for sig og for alt folket i landet.

²³ Og på festens syv dager skal han ofre Herren et brennoffer, syv okser uten lyte og syv værer uten lyte hver dag i de syv dager, og som syndoffer en gjetebukk hver dag.

²⁴ Og som matoffer skal han ofre en efa til hver okse og en efa til hver vær og en hin olje til hver efa.

²⁵ I den syvende måned, på den femtende dag i måneden, på festen, skal han ofre lignende offer i syv dager, både syndofferet og brennofferet, både matofferet og oljen.

²¹ Dette land skal I dele mellem eder efter Israels stammer.

¹ The first day of the week cometh Mary Magdalene early, when it was yet dark, unto the sepulchre, and seeth the stone taken away from the sepulchre.

² Then she runneth, and cometh to Simon Peter, and to the other disciple, whom Jesus loved, and saith unto them, They have taken away the Lord out of the sepulchre, and we know not where they have laid him.

³ Peter therefore went forth, and that other disciple, and came to the sepulchre.

⁴ So they ran both together: and the other disciple did outrun Peter, and came first to the sepulchre.

⁵ And he stooping down, and looking in, saw the linen clothes lying; yet went he not in.

⁶ Then cometh Simon Peter following him, and went into the sepulchre, and seeth the linen clothes lie,

⁷ And the napkin, that was about his head, not lying with the linen clothes, but wrapped together in a place by itself.

⁸ Then went in also that other disciple, which came first to the sepulchre, and he saw, and believed.

⁹ For as yet they knew not the scripture, that he must rise again from the dead.

¹⁰ Then the disciples went away again unto their own home.

¹¹ But Mary stood without at the sepulchre weeping: and as she wept, she stooped down, and looked into the sepulchre,

¹² And seeth two angels in white sitting, the one at the head, and the other at the feet, where the body of Jesus had lain.

¹³ And they say unto her, Woman, why weepest thou? She saith unto them, Because they have taken away my Lord, and I know not where they have laid him.

¹⁴ And when she had thus said, she turned herself back, and saw Jesus standing, and knew not that it was Jesus.

¹⁵ Jesus saith unto her, Woman, why weepest thou? whom seekest thou? She, supposing him to be the gardener, saith unto him, Sir, if thou have borne him hence, tell me where thou hast laid him, and I will take him away.

¹⁶ Jesus saith unto her, Mary. She turned herself, and saith unto him, Rabboni; which is to say, Master.

¹⁷ Jesus saith unto her, Touch me not; for I am not yet ascended to my Father: but go to my brethren, and say unto them, I ascend unto my Father, and your Father; and to my God, and your God.

¹⁸ Mary Magdalene came and told the disciples that she had seen the Lord, and that he had spoken these things unto her.

¹⁹ Then the same day at evening, being the first day of the week, when the doors were shut where the disciples were assembled for fear of the Jews, came Jesus and stood in the midst, and saith unto them, Peace be unto you.

²⁰ And when he had so said, he shewed unto them his hands and his side. Then were the disciples glad, when they saw the Lord.

²¹ Then said Jesus to them again, Peace be unto you: as my Father hath sent me, even so send I you.

²² And when he had said this, he breathed on them, and saith unto them, Receive ye the Holy Ghost:

²³ Whose soever sins ye remit, they are remitted unto them; and whose soever sins ye retain, they are retained.

²⁴ But Thomas, one of the twelve, called Didymus, was not with them when Jesus came.

²⁵ The other disciples therefore said unto him, We have seen the Lord. But he said unto them, Except I shall see in his hands the print of the nails, and put my finger into the print of the nails, and thrust my hand into his side, I will not believe.

²⁶ And after eight days again his disciples were within, and Thomas with them: then came Jesus, the doors being shut, and stood in the midst, and said, Peace be unto you.

²⁷ Then saith he to Thomas, reach hither thy finger, and behold my hands; and reach hither thy hand, and thrust it into my side: and be not faithless, but believing.

²⁸ And Thomas answered and said unto him, My Lord and my God.

²⁹ Jesus saith unto him, Thomas, because thou hast seen me, thou hast believed: blessed are they that have not seen, and yet have believed.

³⁰ And many other signs truly did Jesus in the presence of his disciples, which are not written in this book:

³¹ But these are written, that ye might believe that Jesus is the Christ, the Son of God; and that believing ye might have life through his name.