¹ Og når I lodder ut landet til eiendom, skal I avgi en gave til Herren, et hellig stykke av landet, fem og tyve tusen stenger langt og ti tusen bredt; det skal være hellig så langt det rekker rundt omkring.

² Av det skal det tas til helligdommen fem hundre stenger i lengde og fem hundre i bredde, i firkant rundt omkring, og femti alen til en fri plass for den rundt omkring.

³ Således skal du efter dette mål måle fem og tyve tusen stenger i lengde og ti tusen i bredde; og der skal helligdommen, det høihellige, være.

⁴ Det er en hellig del av landet, den skal tilhøre prestene, helligdommens tjenere, som nærmer sig for å tjene Herren, og det skal være til hustomter for dem og en hellig plass for helligdommen.

⁵ Og fem og tyve tusen stenger i lengde og ti tusen i bredde skal tilhøre levittene, husets tjenere; de skal ha tyve gårder til eiendom.

⁶ Og som stadens eiendom skal I avgi fem tusen stenger i bredde og fem og tyve tusen i lengde, ved siden av helligdommens lodd; det skal tilhøre hele Israels hus.

⁷ Og fyrsten skal ha sin lodd på begge sider av helligdommens lodd og av stadens eiendom, langsmed helligdommens lodd og stadens eiendom, dels på vestsiden, mot vest, og dels på østsiden, mot øst, og i lengde svarende til én av stammenes lodder fra vestgrensen til østgrensen.

⁸ Dette skal han ha som sitt land, som sin eiendom i Israel, og mine fyrster skal ikke mere undertrykke mitt folk, men overlate landet til Israels hus efter deres stammer.

⁹ Så sier Herren, Israels Gud: Nu får det være nok, I Israels fyrster! Få bort vold og ødeleggelse og gjør rett og rettferdighet, hør op med å drive mitt folk fra gård og grunn, sier Herren, Israels Gud.

¹⁰ ette vektskåler og rett efa og rett bat skal I ha.

¹¹ En efa og En bat skal ha samme mål, så En bat er tiendedelen av En homer, og En efa tiendedelen av En homer; efter homeren skal deres mål rette sig.

¹² En sekel skal være tyve gera; en mine skal hos eder være tyve sekel, fem og tyve sekel, femten sekel.

¹³ Dette er den offergave I skal gi: en sjettedel efa av en homer hvete, og likeså skal I gi en sjettedel efa av en homer bygg.

¹⁴ Og den fastsatte avgift av olje, av en bat olje, er en tiendedel bat av en kor* - det går ti bat på en homer; for en homer er ti bat - / {* en kor er så stor som en homer.}

¹⁵ og av småfeet ett lam av to hundre fra Israels vannrike beitemark til matoffer og til brennoffer og takkoffer, til å gjøre soning for dem, sier Herren, Israels Gud.

¹⁶ Alt folket i landet skal være skyldig til å yde denne offergave til fyrsten i Israel.

¹⁷ Og fyrsten skal det påligge å ofre brennofferne og matofferet og drikkofferet på festene og nymånedagene og sabbatene, på alle Israels høitider; han skal ofre syndofferet og matofferet og brennofferet og takkofferne for å gjøre soning for Israels hus.

¹⁸ Så sier Herren, Israels Gud: I den første måned, på den første dag i måneden, skal du ta en ung okse uten lyte, og du skal rense helligdommen fra synd.

¹⁹ Og presten skal ta noget av syndofferets blod og stryke på husets dørstolper og på de fire hjørner av alterets avsats og på dørstolpene i den indre forgårds port.

²⁰ Og likeså skal du gjøre på den syvende dag i måneden for deres skyld som har syndet av vanvare eller uvitenhet, og således skal I gjøre soning for huset.

²¹ I den første måned, på den fjortende dag i måneden, skal I holde påske; på denne fest skal I ete usyret brød i syv dager.

²² På den dag skal fyrsten ofre en okse til syndoffer for sig og for alt folket i landet.

²³ Og på festens syv dager skal han ofre Herren et brennoffer, syv okser uten lyte og syv værer uten lyte hver dag i de syv dager, og som syndoffer en gjetebukk hver dag.

²⁴ Og som matoffer skal han ofre en efa til hver okse og en efa til hver vær og en hin olje til hver efa.

²⁵ I den syvende måned, på den femtende dag i måneden, på festen, skal han ofre lignende offer i syv dager, både syndofferet og brennofferet, både matofferet og oljen.

²¹ Dette land skal I dele mellem eder efter Israels stammer.

¹ The former treatise have I made, O Theophilus, of all that Jesus began both to do and teach,

² Until the day in which he was taken up, after that he through the Holy Ghost had given commandments unto the apostles whom he had chosen:

³ To whom also he shewed himself alive after his passion by many infallible proofs, being seen of them forty days, and speaking of the things pertaining to the kingdom of God:

⁴ And, being assembled together with them, commanded them that they should not depart from Jerusalem, but wait for the promise of the Father, which, saith he, ye have heard of me.

⁵ For John truly baptized with water; but ye shall be baptized with the Holy Ghost not many days hence.

⁶ When they therefore were come together, they asked of him, saying, Lord, wilt thou at this time restore again the kingdom to Israel?

⁷ And he said unto them, It is not for you to know the times or the seasons, which the Father hath put in his own power.

⁸ But ye shall receive power, after that the Holy Ghost is come upon you: and ye shall be witnesses unto me both in Jerusalem, and in all Judaea, and in Samaria, and unto the uttermost part of the earth.

⁹ And when he had spoken these things, while they beheld, he was taken up; and a cloud received him out of their sight.

¹⁰ And while they looked stedfastly toward heaven as he went up, behold, two men stood by them in white apparel;

¹¹ Which also said, Ye men of Galilee, why stand ye gazing up into heaven? this same Jesus, which is taken up from you into heaven, shall so come in like manner as ye have seen him go into heaven.

¹² Then returned they unto Jerusalem from the mount called Olivet, which is from Jerusalem a sabbath day's journey.

¹³ And when they were come in, they went up into an upper room, where abode both Peter, and James, and John, and Andrew, Philip, and Thomas, Bartholomew, and Matthew, James the son of Alphaeus, and Simon Zelotes, and Judas the brother of James.

¹⁴ These all continued with one accord in prayer and supplication, with the women, and Mary the mother of Jesus, and with his brethren.

¹⁵ And in those days Peter stood up in the midst of the disciples, and said, (the number of names together were about an hundred and twenty,)

¹⁶ Men and brethren, this scripture must needs have been fulfilled, which the Holy Ghost by the mouth of David spake before concerning Judas, which was guide to them that took Jesus.

¹⁷ For he was numbered with us, and had obtained part of this ministry.

¹⁸ Now this man purchased a field with the reward of iniquity; and falling headlong, he burst asunder in the midst, and all his bowels gushed out.

¹⁹ And it was known unto all the dwellers at Jerusalem; insomuch as that field is called in their proper tongue, Aceldama, that is to say, The field of blood.

²⁰ For it is written in the book of Psalms, Let his habitation be desolate, and let no man dwell therein: and his bishoprick let another take.

²¹ Wherefore of these men which have companied with us all the time that the Lord Jesus went in and out among us,

²² Beginning from the baptism of John, unto that same day that he was taken up from us, must one be ordained to be a witness with us of his resurrection.

²³ And they appointed two, Joseph called Barsabas, who was surnamed Justus, and Matthias.

²⁴ And they prayed, and said, Thou, Lord, which knowest the hearts of all men, shew whether of these two thou hast chosen,

²⁵ That he may take part of this ministry and apostleship, from which Judas by transgression fell, that he might go to his own place.

²⁶ And they gave forth their lots; and the lot fell upon Matthias; and he was numbered with the eleven apostles.