Bible

 

Esekiel 17

Studie

   

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

2 Menneskesønn! Fremsett en gåte for Israels hus og tal til dem i en lignelse

3 og si: Så sier Herren, Israels Gud: Den store ørn med de store vinger og de lange svingfjær, med full fjærham og brokete farver, kom til Libanon og tok bort toppen av sederen.

4 Den brøt av den øverste kvist og førte den til kjøbmannslandet og satte den i kremmerstaden*. / {* d.e. Babel; ESK 17, 12; 16, 27.}

5 Så tok den et skudd av landets vekster og satte det i en dyrket mark; den plantet det på et sted hvor det var meget vann; den satte det likesom et piletre.

6 Og det vokste op og blev til et vintre som bredte sig vidt ut, men var lavt av vekst, forat dets ranker skulde vende sig til den*, og dets røtter være under den. Og det blev til et vintre som satte grener og skjøt løvrike kvister. / {* d.e. til ørnen; ESK 17, 3.}

7 Men det var en annen stor ørn med store vinger og mange fjær, og se, vintreet bøide sine røtter bort imot den, og fra den seng hvori det var plantet, strakte det sine ranker bort til den, forat den skulde vanne det.

8 På en god mark, på et sted hvor det var meget vann, var det plantet, så det kunde skyte grener og bære frukt og bli et herlig vintre.

9 Si: Så sier Herren, Israels Gud: Skal det trives? Skal ikke dets røtter rykkes op og dets frukt rives av, så det tørker bort? Alle dets spirende blad skal tørke bort, og ikke med stor styrke og meget folk vil nogen kunne få det til å skyte op av sine røtter.

10 Se, det er plantet; skal det trives? Skal det ikke tørke bort, tørke aldeles bort, så snart østenvinden rører ved det? I den seng hvor det vokser, skal det tørke bort.

11 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

12 Si til den gjenstridige ætt: Vet I ikke hvad dette er? Si: Se, Babels konge kom til Jerusalem og tok dets konge* og dets høvdinger og førte dem til sig i Babel. / {* Jojakin; 2KG 24, 10. 15. 2K 36, 9. 10.}

13 Og han tok en av kongeætten* og gjorde en pakt med ham og tok ham i ed, og de mektige i landet tok han med sig, / {* Sedekias; 2KG 24, 17. 2K 36, 10 fg.}

14 forat det skulde være et ringe kongerike og ikke ophøie sig, men holde pakten med ham og bli stående.

15 Men han falt fra ham og sendte sine bud til Egypten, forat de skulde gi ham hester og meget folk. Skal han ha fremgang? Skal den som gjør slikt, slippe unda? Skal han kunne bryte en pakt og slippe unda?

16 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, på det sted hvor han bor den konge som gjorde ham til konge, men hvis ed han foraktet, og hvis pakt han brøt, hos ham, midt i Babel skal han visselig .

17 Og ikke skal Farao med en stor hær og meget folk komme ham til hjelp i krigen, når det kastes op en voll og bygges skanser for å utrydde mange liv.

18 Han foraktet eden og brøt pakten, enda han hadde gitt hånden på det. Alt dette har han gjort; han skal ikke slippe unda.

19 Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Så sant jeg lever, eden som han svor ved mig, men allikevel foraktet, og pakten som han gjorde med mig, men allikevel brøt, den vil jeg visselig la komme over hans hode.

20 Jeg vil utspenne mitt garn over ham, og han skal fanges i mitt nett, og jeg vil føre ham til Babel og gå i rette med ham der, for den troløshet som han har vist mot mig.

21 Og alle flyktninger fra alle hans krigsskarer skal falle for sverdet, og de som blir igjen, skal spredes for alle vinder, og I skal kjenne at jeg, Herren, har talt.

22 sier Herren, Israels Gud: Da vil jeg ta en kvist av den høie seders topp og sette; av dens øverste kvister vil jeg bryte av et spett skudd, og jeg vil sette det på et høit, høit fjell.

23 Israels høie fjell vil jeg plante det, og det skal skyte grener og bære frukt og bli til en herlig seder, og alle slags fugler, alt som har vinger, skal bo under det; i skyggen av dets grener skal de bo.

24 Og alle markens trær skal kjenne at jeg, Herren, har gjort et høit tre lavt og et lavt tre høit, et friskt tre tørt og et tørt tre grønt; jeg, Herren, har sagt det, og jeg skal gjøre det.

   

Bible

 

1 Mosebok 24:22

Studie

       

22 Da så kamelene hadde drukket, tok mannen en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd som veide ti sekel gull, og la dem om hennes armer.

Ze Swedenborgových děl

 

Apocalypse Explained # 553

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 1232  
  

553. And upon their heads as it were crowns like gold, signifies that they seem to themselves, when they reason, as if they were wise and victorious. This is evident from the signification of "head" as being wisdom and intelligence (of which presently); and from the signification of "a crown of gold," as being a reward of victory (of which above, n. 358. "A crown like gold," signifies the reward of victory, because kings in ancient times, when they were in combats with their enemies wore crowns of gold upon their heads, besides various insignia that then belonged to kings. This was because kings represented the Lord in relation to Divine truth, and Divine truth combats from Divine good; so this was represented by "a crown of gold," and wisdom and intelligence itself by the head upon which was the crown. This is why the martyrs had crowns, for they fought from Divine truth against the falsities from evil that are from hell, and came off victors, because they fought even unto death, which they did not fear. From this it can be seen that "upon their heads as it were crowns like gold" signifies that those who are sensual men seem to themselves, from the persuasion of the falsity in which they are, to be wise and victorious.

[2] As the locusts are described in respect to their heads, their faces, their breasts upon which were breast plates, and as to their tails, and hair, and teeth, it is important to know what their heads signify, and afterwards what the other things signify. The "head" signifies in the Word wisdom and intelligence, because these have their seat in the head; but when those who are in no wisdom or intelligence because they are in falsities from evil are treated of, the "head" signifies folly and insanity, because falsities and evils are therein and therefrom. So here, where those who are sensual and in the persuasion of falsity are treated of, the "head" properly signifies folly and insanity, for such see falsities as truths and evils as goods, for they constantly see what they see from fallacies. Of such, therefore, it is said that "upon their heads were as it were crowns like gold, and their faces as men's faces," and other things follow, all of which were appearances from the fantasy with them, therefore it is said "as it were" crowns, and "like" gold, which shows that these appearances were not real but fallacious. For in the heavens all appearances that exist are real, because they are correspondences; for the interiors belonging to the affections and thoughts therefrom of the angels, when they pass to the sight of their eyes, are clothed in such forms as are manifest in the heavens; they are called appearances because they are visible, and they are said to be correspondences and are real because they spring from creation. But it is otherwise with the appearances in some of the hells, where those are who are in the persuasions of falsity from evil; from these persuasions fantastic visions spring, in which there is inwardly nothing real, and for this reason they also vanish if a single ray from the light of heaven flows in. Such are the appearances that are here described in reference to the "locusts." (But of appearances in the spiritual world, both those that are real and those that are not real, see in the work on Heaven and Hell 170-176; and above, in the explanation, n. 369, 395)

  
/ 1232  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for their permission to use this translation.