Jeremias 3
1
Det heter: Når en mann lar sin hustru fare, og hun går fra ham og blir en annen manns, kan han da igjen komme tilbake til henne? Vilde ikke da landet bli vanhelliget? Og du, du har drevet hor med mange venner og skulde enda komme tilbake til mig igjen? sier Herren.
2
Løft dine øine til de bare hauger og se: Hvor er du ikke blitt vanæret? Ved veiene satt du og ventet på dem, som en araber i ørkenen, og du vanhelliget landet ved ditt hor og din ondskap.
3
Da blev regnbygene holdt tilbake, og vårregnet falt ikke; men du hadde en horkvinnes panne, du vilde ikke skamme dig.
4
Har du ikke nettop nu ropt til mig: Min far, du er min ungdoms venn?
5
Mon han vil holde fast ved sin vrede evindelig eller bevare sin harme til evig tid? Se, så talte du, og enda gjorde du det onde, og du maktet det.
6
Og Herren sa til mig i kong Josias' dager: Har du sett hvad Israel, den frafalne kvinne, har gjort? Hun gikk op på hvert høit fjell og inn under hvert grønt tre og drev hor der.
7
Og jeg sa: Når hun har gjort alt dette, vil hun vende tilbake til mig. Men hun vendte ikke tilbake, og det så hennes søster Juda, den troløse.
8
Og jeg så at enda jeg hadde latt den frafalne, Israel, fare og gitt henne hennes skilsmissebrev, fordi hun hadde drevet hor, fryktet allikevel ikke hennes søster Juda, den troløse, men gikk avsted og drev hor hun også;
9
og med sitt frekke hor vanhelliget hun landet, og hun drev hor med sten og med tre.
10
Og med alt dette vendte hennes søster Juda, den troløse, ikke tilbake til mig av hele sitt hjerte, men bare på skrømt, sier Herren.
11
Og Herren sa til mig: Den frafalne, Israel, har vist sig rettferdigere enn den troløse, Juda.
12
Gå avsted og rop ut disse ord mot nord og si: Vend tilbake, Israel, du frafalne, sier Herren; jeg vil ikke senke mitt åsyn i vrede mot eder; for jeg er miskunnelig, sier Herren, jeg vil ikke holde fast ved min vrede evindelig.
13
Bare erkjenn din misgjerning, at du er falt fra Herren din Gud og på forskjellige veier har løpet om til de fremmede guder, inn under hvert grønt tre, og på min røst har I ikke hørt, sier Herren.
14
Vend tilbake, I frafalne barn, sier Herren; for jeg er eders ekteherre, og jeg vil ta eder, en av en by og to av en ætt, og føre eder til Sion.
15
Og jeg vil gi eder hyrder efter mitt hjerte, og de skal røkte eder med forstand og visdom.
16
Og når I blir et stort og tallrikt folk i landet i de dager, sier Herren, da skal de ikke mere tale om Herrens pakts-ark eller tenke på den; de skal ikke komme den i hu og ikke savne den, og der skal ikke mere gjøres nogen slik ark.
17
På den tid skal de kalle Jerusalem Herrens trone, og alle folkene skal samle sig der, til Herrens navn i Jerusalem, og de skal ikke mere følge sitt onde, hårde hjerte.
18
I de dager skal Judas hus gå til Israels hus, og de skal komme sammen fra landet i nord til det land jeg gav eders fedre til arv.
19
Og jeg, jeg sa: Hvor høit vil jeg ikke sette dig blandt barna og gi dig et lystelig land, den herligste arv iblandt folkene! Og jeg sa fremdeles: I skal rope til mig: Min far! og ikke vende eder bort fra mig.
20
Men sannelig, som en kvinne er troløs mot sin venn, således har I vært troløse mot mig, Israels hus! sier Herren.
21
En røst høres på de bare hauger, Israels barns gråt og bønner; for de har gått på onde veier, de har glemt Herren sin Gud.
22
Vend tilbake, I frafalne barn! Jeg vil læge eders frafall. Se, vi kommer til dig; for du er Herren vår Gud.
23
Sannelig, fåfengt er det at I larmer på haugene*; sannelig, i Herren vår Gud er Israels frelse! / {* d.e. holde larmende avgudstjeneste på dem.}
24
Men den skammelige avgudsdyrkelse har fortært frukten av våre fedres arbeid helt fra vår ungdom av, deres småfe og storfe, deres sønner og døtre.
25
La oss ligge i vår vanære, og la vår skam dekke oss! For mot Herren vår Gud har vi syndet, vi og våre fedre, fra vår ungdom av like til denne dag, og vi har ikke hørt på Herrens, vår Guds røst.
Arcana Coelestia # 1201
1201. That 'Sidon' means the exterior cognitions of spiritual things is clear from the fact that he is called 'Canaan's firstborn', for in the internal sense the firstborn of every Church is faith, see 352, 367. Here however, where faith does not exist because internal things are missing they are no more than exterior cognitions of spiritual things taking the place of faith, thus cognitions such as those with the Jews which are cognitions not only of the ceremonies of external worship but also of many other things belonging to that worship, such as matters of doctrine. That 'Sidon' has this meaning is also evident from the fact that Tyre and Sidon were the furthest limits of Philistia, and were in fact by the sea. 'Tyre' therefore meant interior cognitions, and 'Sidon' those which were exterior, and yet cognitions of spiritual things. This is also clear from the Word: in Jeremiah,
On the day that is coming to lay waste all the Philistines, to cut off from Tyre and Sidon every helper that remains, for Jehovah is laying waste the Philistines, the remnants of the island of Caphtor. Jeremiah 47:4.
Here 'the Philistines' stands for knowledge of the cognitions of faith and charity, 'Tyre' for interior cognitions, and 'Sidon' for cognitions of spiritual things.
[2] In Joel,
What are you to Me, O Tyre and Sidon, and all the borders of Philistia? You have taken My silver and gold, and My good and desirable treasures you have carried into your temples. Joel 3:4-5.
Here 'Tyre' and 'Sidon' clearly stand for cognitions and are called 'the borders of Philistia', for 'gold and silver' and 'good and desirable treasures' are cognitions. In Ezekiel,
The princes of the north, all of them, and every Sidonian, who have gone down with the slain 1 into the pit. He was made to lie in the midst of the uncircumcised with those slain' by the sword, Pharaoh and all his multitude. Ezekiel 32:30, 32.
Here 'the Sidonian' stands for exterior cognitions, which when devoid of things that are internal are nothing else than facts, and it is for this reason that he is mentioned along with Pharaoh, or Egypt, who means facts. In Zechariah,
Hamath also will border on it, Tyre and Sidon, for it is exceedingly wise. Zechariah 9:2.
This refers to Damascus. 'Tyre and Sidon' stands for cognitions.
[3] In Ezekiel,
The inhabitants of Sidon and Arvad were your rowers; your wise men, O Tyre, were in you, they were your pilots. Ezekiel 27:8.
Here 'Tyre' stands for interior cognitions, and therefore her wise men are called 'pilots', while 'Sidon' stands for exterior cognitions and her inhabitants are therefore called 'rowers', for such is the relationship of interior cognitions to exterior. In Isaiah,
The inhabitants of the island are silent, O merchant of Sidon passing over the sea; they have replenished you. But on the great waters the seed of Shihor, the harvest of the river, was her revenue, and was the merchandise of nations. Blush, O Sidon, for the sea has spoken, the stronghold of the sea saying, I have not gone into labour, nor have I given birth, nor reared young men, nor brought up virgins. Isaiah 23:2-5.
Here 'Sidon' stands for exterior cognitions which, because they have nothing internal within them are called 'the seed of Shihor, the harvest of the river, her revenue, the merchandise of the nations', and also 'the sea, the stronghold of the sea', and 'one that does not go into labour and give birth'. What these expressions may mean could never be discerned in the literal sense, but their meaning is perfectly plain in the internal sense, as with everything else in the Prophets. Since 'Sidon' means exterior cognitions it is also referred to as the region surrounding Israel, which is the spiritual Church, Ezekiel 28:24, 26, for exterior cognitions are like a surrounding region.
Poznámky pod čarou:
1. literally, pierced
