1 Mosebok 24
1
Abraham var nu gammel og langt ute i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting.
2
Da sa Abraham til sin tjener, han som var den eldste i hans hus og rådet over alt det han hadde: Kjære, legg din hånd under min lend,
3
så vil jeg la dig sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, som jeg bor iblandt,
4
men du skal dra til mitt eget land og til min slekt og hente en hustru til min sønn Isak.
5
Tjeneren sa til ham: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig hit til dette land, skal jeg da føre din sønn tilbake til det land som du er kommet fra?
6
Abraham svarte: Vokt dig for å føre min sønn tilbake dit!
7
Herren, himmelens Gud, som førte mig bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til mig, og som svor mig til og sa: Din ætt vil jeg gi dette land, han skal sende sin engel foran dig, så du kan hente en hustru til min sønn derfra.
8
Men dersom kvinnen ikke vil følge dig, da skal du være løst fra denne din ed til mig; bare du ikke fører min sønn tilbake dit!
9
Da la tjeneren sin hånd under Abrahams, sin herres lend og lovte ham dette med ed.
10
Så tok tjeneren ti kameler av dem som hørte hans herre til, og drog avsted, og han hadde med sig alleslags kostelige ting som hørte hans herre til; han tok avsted og drog til Mesopotamia, til Nakors by.
11
Og han lot kamelene legge sig utenfor byen ved brønnen ved aftenstid, den tid da kvinnene pleier å komme ut og hente vann.
12
Og han sa: Herre, min Herre Abrahams Gud! La det lykkes for mig idag, og gjør miskunnhet mot min Herre Abraham!
13
Se, nu står jeg her ved denne kilde mens døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann.
14
La det nu bli så at den pike som jeg sier således til: Hell på din krukke, så jeg kan få drikke, og som da sier: Drikk, og jeg vil også gi dine kameler å drikke - at hun er den du har utsett for din tjener Isak, og av det vil jeg skjønne at du har gjort miskunnhet mot min herre.
15
Og se, før han hadde holdt op å tale, hendte det at
ebekka, en datter av Betuel, som var sønn til Milka og Nakor, Abrahams bror, kom ut med sin krukke på skulderen.
16
Det var en meget vakker pike, en jomfru, som ingen mann var kommet nær. Hun gikk ned til kilden og fylte sin krukke og steg op igjen.
17
Da løp tjeneren henne i møte og sa: Kjære, la mig få drikke litt vann av din krukke!
18
Og hun sa: Drikk, herre! Og hun skyndte sig og tok krukken ned i sin hånd og lot ham få drikke.
19
Og da hun hadde latt ham drikke så meget han vilde, sa hun: Jeg vil også hente vann til dine kameler, til de har fått nok.
20
Og hun skyndte sig og tømte sin krukke i vanntrauet og løp atter til brønnen efter vann og lot alle hans kameler få drikke.
21
Og mannen så på henne og undret sig, men tidde stille for å få vite om Herren hadde latt hans reise lykkes eller ikke.
22
Da så kamelene hadde drukket, tok mannen en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd som veide ti sekel gull, og la dem om hennes armer.
23
Og han sa: Hvem er du datter til? Kjære, si mig det! Er det rum nok i din fars hus, sa vi kan overnatte der.
24
Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka.
25
Så sa hun til ham: Det er fullt op både av halm og fôr hos oss, og det er også rum til å overnatte.
26
Da bøide mannen sig ned og tilbad Herren
27
og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har ført mig på rette vei til min herres frender.
28
Men piken sprang hjem til sin mor og fortalte alt dette.
29
ebekka hadde en bror, som hette Laban; han sprang ut til mannen der ute ved kilden.
30
For da han så ringen og armbåndene som hans søster bar, og hørte sin søster
ebekka si: Således talte mannen til mig, gikk han ut til mannen, og se, der stod han hos kamelene ved kilden.
31
og han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du her ute? Jeg har jo gjort huset i stand, og der er rum for kamelene.
32
Så gikk mannen inn i huset og lesste av kamelene; og Laban gav kamelene halm og fôr og kom med vann til ham og de menn som var med ham, til å tvette føttene i.
33
Og de satte frem mat for ham; men han sa: Jeg vil ikke ete før jeg har båret frem mitt ærend. Og Laban sa: Tal!
34
Da sa han: Jeg er Abrahams tjener;
35
og Herren har storlig velsignet min herre, så han er blitt rik, og han har gitt ham småfe og storfe og sølv og gull og træler og trælkvinner og kameler og asener.
36
Og Sara, min herres hustru, fødte min herre en sønn på sine gamle dager; og ham har han gitt alt det han eier.
37
Og min herre lot mig sverge og sa: Du skal ikke la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, i hvis land jeg bor;
38
men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en hustru til min sønn.
39
Da sa jeg til min herre: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig?
40
Men han sa til mig: Herren, for hvis åsyn jeg har vandret, skal sende sin engel med dig og la din reise lykkes, sa du finner en hustru til min sønn av min slekt og av min fars hus.
41
Da skal du være løst fra din ed til mig, når du kommer til mitt folk; og vil de ikke gi dig henne, så er du også løst fra eden til mig.
42
Så kom jeg da idag til kilden, og jeg sa: Herre, min Herre Abrahams Gud! Å, om du vilde la denne min reise lykkes!
43
Se, nu står jeg her ved denne kilde; la det nu bli så at om en ung pike kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: Kjære, la mig få litt vann av din krukke,
44
og hun da sier til mig: Drikk du, og jeg vil også hente vann til dine kameler - så er hun den kvinne som Herren har utsett for min herres sønn.
45
Før jeg hadde holdt op å tale således ved mig selv, se, da kom
ebekka ut med sin krukke på skulderen, og hun gikk ned til kilden og øste op vann; da sa jeg til henne: Kjære, la mig få drikke!
46
Og hun skyndte sig og tok sin krukke ned og sa: Drikk, og jeg vil også la dine kameler få drikke. Så drakk jeg, og hun lot også kamelene få drikke.
47
Og jeg spurte henne: Hvem er du datter til? Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka. Da satte jeg ringen i hennes nese og armbåndene på hennes armer.
48
Og jeg bøide mig ned og tilbad Herren, og jeg lovet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet mig på rette vei til å finne min herres brordatter til hustru for hans sønn.
49
Dersom I nu vil vise godhet og trofasthet mot min herre, da si mig det, og hvis ikke, da si mig det, så jeg kan vende mig til en annen kant, til høire eller til venstre.
50
Da svarte Laban og Betuel og sa: Dette kommer fra Herren; vi kan intet si dig, hverken ondt eller godt.
51
Se, der står
ebekka; ta henne og dra bort og la din herres sønn få henne til hustru, som Herren har sagt!
52
Da Abrahams tjener hørte disse ord, bøide han sig til jorden for Herren.
53
Og tjeneren tok frem sølvsmykker og gullsmykker og klær og gav
ebekka; og hennes bror og hennes mor gav han også kostelige gaver.
54
Så åt de og drakk, han og de menn som var med ham, og de blev der om natten. Men da de stod op om morgenen, sa han: La mig nu fare hjem til min herre!
55
Da sa hennes bror og hennes mor: La piken bli hos oss en tid, en ti dager eller så! Siden kan du reise.
56
Men han sa til dem: Hold mig ikke tilbake, nu da Herren har latt min reise lykkes! La mig få ta avsted, så jeg kan komme hjem til min herre!
57
Da sa de: La oss kalle på piken og spørre henne selv!
58
Så kalte de på
ebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mann? Hun svarte: Ja, det vil jeg. -
59
Så lot de
ebekka, sin søster, og hennes fostermor og Abrahams tjener og hans menn reise.
60
Og de velsignet
ebekka og sa til henne: Vår søster, bli til tusen ganger ti tusen, og måtte din ætt ta sine fienders porter i eie!
61
Og
ebekka og hennes piker gjorde sig ferdig, og de satte sig på kamelene og fulgte med mannen og tjeneren tok
ebekka med sig og drog avsted.
62
Isak var nettop kommet tilbake fra en vandring til brønnen Lakai
o'i; for han bodde i sydlandet.
63
Og Isak gikk ved aftenstid ut på marken for å ha en stille stund og da han så op, fikk han se nogen kameler som kom gående.
64
Og da
ebekka så op, fikk hun øie på Isak; og hun skyndte sig og steg ned av kamelen.
65
Og hun sa til tjeneren: Hvem er denne mann som kommer oss i møte på marken? Tjeneren svarte Det er min herre. Så tok hun sløret og tilhyllet sig.
66
Og tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.
67
Og Isak førte henne inn i sin mor Saras telt; han tok
ebekka hjem, og hun blev hans hustru, og han hadde henne kjær. Så blev Isak trøstet i sorgen over sin mor.
Arcana Coelestia # 3654
3654. In the internal sense of the Word 'Judea' does not mean Judea, any more than 'Jerusalem' means Jerusalem. This becomes clear from many places in the Word. In the Word Judea is mentioned less frequently than the land of Judah, which, like the land of Canaan, means the Lord's kingdom, and therefore the Church also since the Church is the Lord's kingdom on earth. And Judea has this meaning because Judah or the Jewish nation represented the Lord's celestial kingdom, and Israel or the Israelitish people His spiritual kingdom. And because His kingdom was represented by them, therefore when that nation or people is mentioned in the Word, nothing else is meant in its internal sense.
[2] The truth of this will be evident from those things which in the Lord's Divine mercy will be stated later on regarding Judah and the land of Judah. For the present it will be evident from the following few examples in the Prophets: In Isaiah,
My beloved had a vineyard on a very fertile hill. 1 He surrounded it [with an enclosure] and gathered out the stones, and planted it with the choicest vine and built a tower in the midst of it, and also hewed out a winepress in it. And he looked for it to yield grapes, but it yielded wild grapes. And now, O inhabitant of Jerusalem and man of Judah, judge, I pray you, between Me and My vineyard. I will make it a desolation, for the vineyard of Jehovah Zebaoth is the house of Israel, and the man of Judah His pleasant plant. 2 And He looked for judgement, but behold, festering; for righteousness, but behold, a cry. Isaiah 5:1-3, 6-7.
Here the subject in the sense of the letter is the perverted state of the
Israelites and Jews, but in the internal sense it is the perverted state of the Church represented by Israel and Judah. 'Inhabitant of Jerusalem' is the Church's good - 'inhabitant' meaning good, or what amounts to the same, those with whom good is present, see 2268, 2451, 2712, 3613, and 'Jerusalem' the Church, 402, 2117. 'The house of Israel' has a similar meaning - 'house' meaning good, 710, 1708, 2233, 2331, 3142, 3538, and 'Israel' the Church, 3305. 'The man of Judah' also is very similar, for 'a man' means truth, 265, 749, 1007, 3134, 3310, 3459, and Judah good. The difference however is that 'the man of Judah' means truth grounded in the good of love to the Lord, which is called celestial truth, that is, those governed by that kind of truth are meant.
[3] In the same prophet,
He will raise an ensign for the nations, and will gather the outcasts of Israel, and will assemble the dispersed of Judah from the four corners of the earth. Then the rivalry of Ephraim will depart, and the enemies of Judah be cut off. Ephraim will not vie with Judah, and Judah will not harass Ephraim. Jehovah will utterly destroy the tongue of the sea of Egypt, and will shake His hand over the River with the might of His spirit. Then there will be a highway for the remnant of His people which will remain from Asshur. Isaiah 11:12-13, 15-16.
Here the subject in the sense of the letter is the bringing back of the Israelites and Jews from captivity, but in the internal sense it is a new Church in general and with each person in particular who is being regenerated or becoming the Church. 'The outcasts of Israel' stands for their truths, 'the dispersed of Judah' for their goods. 'Ephraim' stands for the understanding part of their minds, which will no longer offer any resistance. 'Egypt' stands for facts, and 'Asshur' for reasoning based on these, which they have perverted. 'The outcasts', 'the dispersed', 'the remnant', and 'those who remain' stand for truths and goods which survive. For 'Ephraim' means the understanding part of the mind, as will be shown elsewhere, while 'Egypt' means factual knowledge, see 1164, 1165, 1186, 1462, 2588, 3325, 'Asshur' reasoning, 119, 1186, and 'remnant' the goods and truths that the Lord has stored away in the interior man, 468, 530, 560, 561, 660, 661, 798, 1050, 1738, 1906, 2284.
[4] In the same prophet,
Hear this, O house of Jacob, who are called by the name of Israel and who came out of the waters of Judah. For they are called after the city of holiness, and upon the God of Israel they place their reliance. Isaiah 48:1-2.
'The waters of Judah' stands for truths which spring from the good of love to the Lord. The truths from that source are actually the goods of charity, which are called spiritual goods and constitute the spiritual Church, the internal of this Church being meant by 'Israel' and the external by 'the house of Jacob'. This shows what is meant by 'the house of Jacob, who are called by the name of Israel and who came out of the waters of Judah'.
[5] In the same prophet,
I will bring forth seed from Jacob, and from Judah the heir of My mountains, and My chosen ones will possess it, and My servants will dwell there. Isaiah 65:9.
'From Judah the heir of mountains' stands in the highest sense for the Lord, and in the representative sense for those in whom love to Him is present and so the good of love to Him and the good of love towards the neighbour. As regards 'mountains' meaning these forms of good, this has been shown above in 3652.
[6] In Moses,
A lion's whelp is Judah; from the prey you have gone up, my son. He crouched, he lay down like a lion, and like an old lion; who will rouse him up? Genesis 49:9.
Here it is quite evident that in the highest sense 'Judah' is used to mean the Lord, and in the representative sense those with whom the good of love to Him is present. In David,
When Israel went out of Egypt, the house of Jacob from a foreign people, Judah became His sanctuary, Israel His dominions. Psalms 114:1-2.
Here also 'Judah' stands for celestial good, which is the good of love to the Lord, while 'Israel' stands for celestial truth, which is spiritual good.
[7] In Jeremiah,
Behold, the days are coming, says Jehovah, and I will raise up for David a righteous branch, who will reign as king, and will prosper, and execute judgement and righteousness in the land. In His days Judah will be saved, and Israel will dwell securely. And this is His name which they will call Him, Jehovah our Righteousness. Jeremiah 23:5-6; 33:15-16.
This refers to the Coming of the Lord. 'Judah' stands for those with whom the good of love to the Lord is present, 'Israel' for those with whom the truth that goes with that good is present. For 'Judah' is not used to mean Judah, nor 'Israel' to mean Israel, as may be seen from the fact that neither Judah nor Israel was actually preserved any longer. Similarly in the same prophet,
I will bring back the captivity of Judah, and the captivity of Israel, and build them as they were previously. Jeremiah 33:7.
The like may be seen here also. In the same prophet,
In those days and at that time, says Jehovah, the children of Israel will come, they and the children of Judah together, weeping as they come; and they will seek Jehovah their God; and they will seek Zion on the way, their faces towards it. Jeremiah 50:4-5.
In the same prophet,
At that time they will call Jerusalem the throne of Jehovah, and all the nations will be gathered to it, to Jerusalem, because of the name of Jehovah; and they will go no more after the stubbornness of their own evil heart. In those days the house of Judah will go to the house of Israel, and together they will come over the land out of the land of the north. Jeremiah 3:17-18.
[8] In the same prophet,
Behold, the days are coming, said Jehovah, in which I will sow the house of Israel and the house of Judah with the seed of man and the seed of beast; and I will make with the house of Israel and with the house of Judah a new covenant. This is the covenant which I will make with the house of Israel after those days: I will put My law in the midst of them, and will write it on their heart. Jeremiah 31:27, 31, 33.
This shows plainly that Israel or the house of Israel was not meant, for once dispersed among the gentiles they were never brought back from captivity. Nor consequently was Judah or the house of Judah meant. Instead Israel and Judah meant in the internal sense members of the Lord's spiritual and celestial kingdoms. It is with these people that the new covenant is made, and in whose hearts the law is written. 'The new covenant' stands for being joined to the Lord by means of good, 665, 666, 1023, 1038, 1864, 1996, 2003, 2021, 2037. 'The law written in their heart' stands for a perception of good and of truth springing from that good, and also for conscience.
[9] In Joel,
It will happen on that day that the mountains will drip new wine, and the hills will flow with milk, and all the streams of Judah will flow with water; and a spring will come forth from the house of Jehovah and will water the river of Shittim. Egypt will become a waste, and Edom a desolate wilderness, 3 on account of the violence done to the children of Judah whose innocent blood they have shed in their land. And Judah will abide for ever, and Jerusalem from generation to generation. Joel 3:18-20.
From every detail here also it is evident that 'Judah' is not used to mean Judah, nor 'Jerusalem' to mean Jerusalem, but those in whom the holiness of love and charity dwells, for they are 'to abide for ever' and 'from generation to generation'.
[10] In Malachi,
Behold, I am sending My angel, who will prepare the way before Me; and suddenly there will come to His temple the Lord whom you are seeking, and the angel of the covenant in whom you delight. Then the minchah 4 of Judah and Jerusalem will be acceptable to Jehovah, as in the days of eternity, and as in former years. Malachi 3:1, 4.
This refers to the Coming of the Lord, at which time, it is clear, the minchah of Judah and Jerusalem was not acceptable to Jehovah. From this it is evident that Judah and Jerusalem mean such things as constitute the Lord's Church. The same applies wherever else Judah, Israel, and Jerusalem are mentioned in the Word. From this one may now see what is meant in Matthew by 'Judea', namely the Lord's Church, in that case when vastated.
Poznámky pod čarou:
1. literally, on a horn of a son of oil
2. literally, the young plant of His delights
3. literally, the wilderness of a waste
4. Generally rendered 'offering' in English versions of the Scriptures. It is a Hebrew word. The 'ch' in it has a hard or guttural pronunciation, as in German buch or Scottish loch.
