Arcana Coelestia # 3024
3024.'That you do not take a wife for my son from the daughters of the Canaanites' means that the Divine Rational should not be joined to any affection incompatible with truth. This is clear from the meaning of 'taking a woman' as being joined by means of the marriage covenant; from the meaning of 'my son', namely Isaac, as the Lord's Divine Rational, dealt with in 1893, 2066, 2083, 2630; from the meaning of 'daughters' as affections, dealt with in 489-491, 568, 2362; and from the meaning of 'the Canaanites' as evil, dealt with in 1444, 1573, 1574. Consequently 'the daughters of the Canaanites' are affections incompatible with truth. The subject here is Divine truth which was to be allied to the Divine good of the Lord's Rational, as may be seen in 3013 under 'Contents'. 'A woman' who was to be associated by means of a marriage covenant is used to mean that truth itself which is summoned from the natural man in the normal manner. 'My son' is used to mean the Lord's Rational as regards the good with which it was to be allied or associated. From this one may recognize that the command not to take a wife for his son from the daughters of the Canaanites means that the Divine Rational should not be joined to any affection incompatible with truth. All joining of truth to good is effected by means of affection, for no truth ever enters the rational part of a person's mind or is joined to it except by means of affection, for affection has within it the good that flows from love, which good alone effects the joining together, 1895, as also anyone may know who stops to reflect on it.
[2] As regards 'the daughters of the Canaanites' meaning affections incompatible with truth, that is, affections for what is false, this becomes clear from the meaning of 'daughters'. For the noun 'daughters' occurs in many places in the Word, and in these anyone may see that it is not used to mean daughters. By such expressions as 'the daughter of Zion', 'the daughter of Jerusalem', 'the daughter of Tarshish', 'the daughter of My people', affections for good and truth are meant, as shown in the paragraphs referred to above. And since affections for good and truth are meant so also are Churches, for Churches are Churches by virtue of these affections. Consequently 'the daughter of Zion' means the celestial Church, and means this by virtue of the affection for good, whereas 'the daughter of Jerusalem' means the spiritual Church from the affection for truth, 2362. And it is the same with 'the daughter of My people' in Isaiah 22:4; Jeremiah 6:14, 26; 8:19, 21-22; 9:1; 14:17; Lamentations 2:11; 4:6; Ezekiel 13:17.
[3] This shows what is meant by the daughters of the nations, such as by the daughters of the Philistines, the daughters of Egypt, the daughters of Tyre and Sidon, the daughters of Edom, the daughters of Moab, the daughters of the Chaldeans and Babel, and the daughters of Sodom. They mean affections for evil and falsity, from which their varieties of religion sprang, and so mean those varieties themselves. That this is the meaning of 'daughters' becomes clear from the following places: In Ezekiel,
The daughters of the nations will lament over Egypt. Wail over the multitude of Egypt, and send her down, her and the daughters of majestic nations, to the lower earth, together with those who go down to the pit. Ezekiel 32:16, 18.
'The daughters of majestic nations' stands for affections for evil. In Samuel,
Tell it not in Gath; publish it not in the streets of Ashkelon, lest the daughters of the Philistines rejoice, lest the daughters of the uncircumcised exult. 2 Samuel 1:20.
In Ezekiel,
You committed whoredom with the sons of Egypt. I delivered you to those who hated you, the daughters of the Philistines. Before your badness was revealed, as at the time of the reproach of the daughters of Syria, and of all round about her, the daughters of the Philistines who despise you from round about. Ezekiel 16:26-27, 57.
Anyone may see that not daughters were meant here but the varieties of religion among such people as are meant by the Philistines - those who speak repeatedly of faith yet do not at all pursue the life taught by faith, see 1197, 1198. This also explains why they are called 'the uncircumcised', that is, devoid of charity.
[4] In Jeremiah,
Go up to Gilead and take balm, O virgin daughter of Egypt! Make for yourself vessels of migration, O inhabitant daughter of Egypt. The daughter of Egypt has been put to shame; she has been delivered into the hand of the people from the north. Jeremiah 46:11, 19, 24.
'The daughter of Egypt' stands for the affection for reasoning from facts about whether truths of faith really are true, and so stands for the variety of religion which springs from this, the nature of which is to believe nothing except that grasped by the senses, and so to believe nothing of the truth of faith, see 215, 232, 233, 1164, 1165, 1186, 1385, 2196, 2203, 2209, 2568, 2588. In Isaiah,
He said, You will no more exult, O oppressed virgin daughter of Sidon. Isaiah 23:12.
In David,
The daughter of Tyre with an offering, the rich of the people will entreat your face. Psalms 45:12.
What 'the daughter of Sidon' and 'the daughter of Tyre' mean is evident from the meaning of Sidon and Tyre, dealt with in 1201. In Jeremiah,
Rejoice and be glad, O daughter of Edom. Your iniquity, O daughter of Zion, is at an end. He will no more cause you to migrate; your iniquity will be punished, O daughter of Edom. Lamentations 4:21-22.
In Isaiah,
Like a wandering bird, a scattered nest, will the daughters of Moab be. Isaiah 16:2.
In the same prophet,
Come down and sit on the dust, O virgin daughter of Babel; sit on the ground without a throne, O daughter of the Chaldeans. Sit quietly and go into darkness, O daughter of the Chaldeans, for no more will they call you the mistress of kingdoms. Isaiah 47:1, 5.
In Jeremiah,
A people coming from the north, arrayed as a man for war against you, O daughter of Babel. Jeremiah 50:41-42.
In the same prophet,
The daughter of Babel is like the threshing-floor; it is time to thresh her. Jeremiah 51:33
In Zechariah,
Ho, Zion! escape, you who dwell with the daughter of Babel. Zechariah 2:7.
In David,
The daughter of Babel has been laid waste. Psalms 137:8.
In Ezekiel,
Your sisters, Sodom and her daughters will return to their condition as of old, and Samaria and her daughters will return to their condition as of old. Ezekiel 16:55.
[5] Anyone may see that in these places 'daughters' is not used to mean daughters but affections incompatible with truth, and so the varieties of religion that spring from them. But which particular varieties they are is evident from the meaning of those peoples - from the meaning of Edom, Moab, the Chaldeans, Babel, Sodom, Samaria, all of which have been dealt with in various places in the explanations to previous chapters of Genesis. From this what is meant in the present chapter by 'the daughters of the Canaanites' becomes clear.
[6] This command not to contract marriages with the daughters of the Canaanites also had regard to the spiritual requirements that good should not be joined to falsity, nor evil to truth, for the result of any such joining together is profanation. The prohibition was also a representative of the matter referred to in Deuteronomy 7:3, and in Malachi,
Judah has profaned the holiness of Jehovah, in that he loved and married the daughter of a foreign god. Malachi 2:11.
5 Mosebok 32
1
Lytt, I himler, og jeg vil tale, og jorden høre på min munns ord!
2
Som regnet risle min lære, som duggen dryppe mitt ord, som regnskur på grønne spirer, som byger på urter og gress!
3
For Herrens navn vil jeg forkynne; gi vår Gud ære!
4
Klippen! - fullkomment er hans verk, for rettferd er alle hans veier; en trofast Gud, uten svik, rettferdig og rettvis er han.
5
Skulde han ha ført fordervelse over sitt folk! Nei, hans barn de har skammen - en vanartet og vrang slekt.
6
Lønner I Herren således, du dårlige og uvise folk? Er han ikke din far, som gjorde dig til sin eiendom? Han skapte dig og dannet dig.
7
Kom de eldgamle dager i hu, gi akt på årene fra slekt til slekt! Spør din far, han vil kunngjøre dig det - dine gamle, de vil si dig det.
8
Da den Høieste gav folkene arv, da han skilte menneskenes barn, satte han folkenes landemerker efter tallet på Israels barn.
9
For Herrens del er hans folk, Jakob er hans arvelodd.
10
Han fant ham i et øde land, i villmarken, blandt ørkenens hyl; han vernet om ham, han våket over ham, han voktet ham som sin øiesten.
11
Som ørnen vekker sitt rede og svever over sine unger, således bredte han ut sine vinger, tok ham op og bar ham på sine slagfjær.
12
Det var Herren alene som førte ham, og ingen fremmed gud var med ham.
13
Han lot ham fare frem over jordens høider, og han åt markens grøde, og han lot ham suge honning av klippen og olje av hårdeste sten,
14
rømme av kyr og melk av får og fett av lam og av vær fra Basan og av bukker og hvetens feteste marg; og druers blod drakk du, skummende vin.
15
Da blev Jesurun* fet og slo bak ut - du blev fet og tykk og stinn; han forlot Gud, som hadde skapt ham, og foraktet sin frelses klippe. / {* d.e. det opriktige, rettskafne folk; så kalles Israel fordi det skulde tjene Herren i opriktighet.}
16
De vakte hans nidkjærhet ved fremmede guder; ved vederstyggelige avguder vakte de hans harme.
17
De ofret til maktene*, som ikke er Gud, til guder som de ikke kjente, nye og nyss opkommet, som eders fedre ikke reddedes for. / {* d.e. avgudene.}
18
Klippen, ditt ophav, enset du ikke; du glemte Gud, han som fødte dig.
19
Og Herren så det og forkastet dem, han harmedes over sine sønner og sine døtre.
20
Og han sa: Jeg vil skjule mitt åsyn for dem, jeg vil se hvad ende det vil ta med dem; for en vrang slekt er de, barn i hvem det ingen troskap er.
21
De vakte min nidkjærhet ved det som ikke er Gud, de vakte min harme ved sine tomme avguder. Også jeg vil vekke deres nidkjærhet ved det som ikke er et folk; ved et uforstandig folk vil jeg vekke deres harme.
22
For en ild er optendt i min vrede og brenner til dypeste dødsrike; den fortærer landet og dets grøde og setter fjellenes grunnvoller i brand.
23
Jeg vil samle ulykker over dem; alle de piler jeg har, vil jeg bruke imot dem.
24
De skal utsuges av sult og fortæres av brennende feber og giftig sott; villdyrs tann vil jeg sende imot dem og edder av ormen som kryper i støvet.
25
Ute skal sverdet, inne i kammerne redsel bortrive både unge menn og jomfruer, det diende barn og den gråhårede mann.
26
Jeg vilde ha sagt: Jeg vil blåse dem bort, jeg vil slette ut minnet om dem blandt menneskene,
27
dersom jeg ikke hadde fryktet for at fiendene skulde krenke mig, at deres motstandere skulde mistyde det og si: Det var vår hånd som var så sterk; det var ikke Herren som gjorde alt dette.
28
For de er et folk uten visdom; der er ikke forstand hos dem.
29
Dersom de var vise, vilde de forstå dette, skjønne hvad ende det vil ta med dem.
30
Hvorledes kunde én forfølge tusen, og to drive ti tusen på flukt, hvis ikke deres klippe hadde solgt dem, og Herren overgitt dem?
31
For deres klippe er ikke som vår klippe - det kan våre fiender selv vidne!
32
For deres vin-tre er av Sodomas vin-tre og fra Gomorras marker; deres druer er giftige druer, de har beske klaser.
33
Deres vin er slangers brennende gift og fryktelig ormeedder.
34
Er ikke dette gjemt hos mig, under segl i mine forrådskammer?
35
Mig hører hevn og gjengjeldelse til på den tid da deres fot vakler; for deres undergangs dag er nær, og hastig kommer det som venter dem.
36
For Herren skal dømme sitt folk, og det skal gjøre ham ondt for sine tjenere, når han ser at deres makt er borte, og at det er ute både med store og små.
37
Og han skal si: Hvor er deres guder - klippen som de satte sin lit til -
38
de som åt deres slaktoffers fett og drakk deres drikkoffers vin? La dem reise sig og hjelpe eder! La dem være eders vern!
39
Nu ser I at det er mig, og at der er ingen Gud foruten mig. Jeg gjør død og gjør levende, jeg sårer, og jeg læger, og det er ingen som redder av min hånd.
40
For jeg løfter min hånd mot himmelen og sier: Så sant jeg lever til evig tid:
41
Når jeg hvesser mitt lynende sverd og tar dommen i min hånd, da vil jeg føre hevn over mine fiender og gjengjelde dem som hater mig;
42
jeg vil gjøre mine piler drukne av blod, og mitt sverd skal ete kjøtt, blod av falne og fangne, av fiendtlige høvdingers hode.
43
Pris, I hedninger, hans folk! For han hevner sine tjeneres blod; over sine fiender fører han hevn og gjør soning for sitt land, for sitt folk.
44
Så kom da Moses og fremsa hele denne sang for folket, han og Hosea, Nuns sønn.
45
Og da Moses var ferdig med å tale alle disse ord til hele Israel,
46
sa han til dem: Akt på alle de ord som jeg idag gjør til et vidne mot eder, og byd eders barn å ta vare på dem, så de holder alle ordene i denne lov!
47
For dette er ikke noget tomt ord for eder, men det er eders liv, og ved dette ord skal I leve lenge i det land I nu drar til over Jordan og skal ta i eie.
48
Samme dag talte Herren til Moses og sa:
49
Gå op på Abarim-fjellet her, på Nebo-fjellet i Moabs land midt imot Jeriko, og se ut over Kana'ans land, som jeg gir Israels barn til eiendom,
50
Og der på fjellet som du går op på, skal du dø og samles til dine fedre, likesom Aron, din bror, døde på fjellet Hor og blev samlet til sine fedre,
51
fordi I syndet mot mig blandt Israels barn ved Meribas vann i Kades i ørkenen Sin og ikke helliget mig blandt Israels barn.
52
Du skal få se landet midt foran dig, men du skal ikke komme inn i det land som jeg gir Israels barn.
