1 Mosebok 24
1
Abraham var nu gammel og langt ute i årene, og Herren hadde velsignet Abraham i alle ting.
2
Da sa Abraham til sin tjener, han som var den eldste i hans hus og rådet over alt det han hadde: Kjære, legg din hånd under min lend,
3
så vil jeg la dig sverge ved Herren, himmelens Gud og jordens Gud, at du ikke skal la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, som jeg bor iblandt,
4
men du skal dra til mitt eget land og til min slekt og hente en hustru til min sønn Isak.
5
Tjeneren sa til ham: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig hit til dette land, skal jeg da føre din sønn tilbake til det land som du er kommet fra?
6
Abraham svarte: Vokt dig for å føre min sønn tilbake dit!
7
Herren, himmelens Gud, som førte mig bort fra min fars hus og fra mitt fedreland, og som talte til mig, og som svor mig til og sa: Din ætt vil jeg gi dette land, han skal sende sin engel foran dig, så du kan hente en hustru til min sønn derfra.
8
Men dersom kvinnen ikke vil følge dig, da skal du være løst fra denne din ed til mig; bare du ikke fører min sønn tilbake dit!
9
Da la tjeneren sin hånd under Abrahams, sin herres lend og lovte ham dette med ed.
10
Så tok tjeneren ti kameler av dem som hørte hans herre til, og drog avsted, og han hadde med sig alleslags kostelige ting som hørte hans herre til; han tok avsted og drog til Mesopotamia, til Nakors by.
11
Og han lot kamelene legge sig utenfor byen ved brønnen ved aftenstid, den tid da kvinnene pleier å komme ut og hente vann.
12
Og han sa: Herre, min Herre Abrahams Gud! La det lykkes for mig idag, og gjør miskunnhet mot min Herre Abraham!
13
Se, nu står jeg her ved denne kilde mens døtrene til mennene i byen kommer ut for å hente vann.
14
La det nu bli så at den pike som jeg sier således til: Hell på din krukke, så jeg kan få drikke, og som da sier: Drikk, og jeg vil også gi dine kameler å drikke - at hun er den du har utsett for din tjener Isak, og av det vil jeg skjønne at du har gjort miskunnhet mot min herre.
15
Og se, før han hadde holdt op å tale, hendte det at
ebekka, en datter av Betuel, som var sønn til Milka og Nakor, Abrahams bror, kom ut med sin krukke på skulderen.
16
Det var en meget vakker pike, en jomfru, som ingen mann var kommet nær. Hun gikk ned til kilden og fylte sin krukke og steg op igjen.
17
Da løp tjeneren henne i møte og sa: Kjære, la mig få drikke litt vann av din krukke!
18
Og hun sa: Drikk, herre! Og hun skyndte sig og tok krukken ned i sin hånd og lot ham få drikke.
19
Og da hun hadde latt ham drikke så meget han vilde, sa hun: Jeg vil også hente vann til dine kameler, til de har fått nok.
20
Og hun skyndte sig og tømte sin krukke i vanntrauet og løp atter til brønnen efter vann og lot alle hans kameler få drikke.
21
Og mannen så på henne og undret sig, men tidde stille for å få vite om Herren hadde latt hans reise lykkes eller ikke.
22
Da så kamelene hadde drukket, tok mannen en gullring som veide en halv sekel, og to armbånd som veide ti sekel gull, og la dem om hennes armer.
23
Og han sa: Hvem er du datter til? Kjære, si mig det! Er det rum nok i din fars hus, sa vi kan overnatte der.
24
Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka.
25
Så sa hun til ham: Det er fullt op både av halm og fôr hos oss, og det er også rum til å overnatte.
26
Da bøide mannen sig ned og tilbad Herren
27
og sa: Lovet være Herren, min herre Abrahams Gud, som ikke har tatt sin miskunn og sin trofasthet fra min herre! Herren har ført mig på rette vei til min herres frender.
28
Men piken sprang hjem til sin mor og fortalte alt dette.
29
ebekka hadde en bror, som hette Laban; han sprang ut til mannen der ute ved kilden.
30
For da han så ringen og armbåndene som hans søster bar, og hørte sin søster
ebekka si: Således talte mannen til mig, gikk han ut til mannen, og se, der stod han hos kamelene ved kilden.
31
og han sa: Kom inn, du Herrens velsignede! Hvorfor står du her ute? Jeg har jo gjort huset i stand, og der er rum for kamelene.
32
Så gikk mannen inn i huset og lesste av kamelene; og Laban gav kamelene halm og fôr og kom med vann til ham og de menn som var med ham, til å tvette føttene i.
33
Og de satte frem mat for ham; men han sa: Jeg vil ikke ete før jeg har båret frem mitt ærend. Og Laban sa: Tal!
34
Da sa han: Jeg er Abrahams tjener;
35
og Herren har storlig velsignet min herre, så han er blitt rik, og han har gitt ham småfe og storfe og sølv og gull og træler og trælkvinner og kameler og asener.
36
Og Sara, min herres hustru, fødte min herre en sønn på sine gamle dager; og ham har han gitt alt det han eier.
37
Og min herre lot mig sverge og sa: Du skal ikke la min sønn ta sig en hustru av døtrene til kana'anitterfolket, i hvis land jeg bor;
38
men du skal gå til min fars hus og til min slekt og hente en hustru til min sønn.
39
Da sa jeg til min herre: Men om nu kvinnen ikke vil følge mig?
40
Men han sa til mig: Herren, for hvis åsyn jeg har vandret, skal sende sin engel med dig og la din reise lykkes, sa du finner en hustru til min sønn av min slekt og av min fars hus.
41
Da skal du være løst fra din ed til mig, når du kommer til mitt folk; og vil de ikke gi dig henne, så er du også løst fra eden til mig.
42
Så kom jeg da idag til kilden, og jeg sa: Herre, min Herre Abrahams Gud! Å, om du vilde la denne min reise lykkes!
43
Se, nu står jeg her ved denne kilde; la det nu bli så at om en ung pike kommer ut for å hente vann, og jeg sier til henne: Kjære, la mig få litt vann av din krukke,
44
og hun da sier til mig: Drikk du, og jeg vil også hente vann til dine kameler - så er hun den kvinne som Herren har utsett for min herres sønn.
45
Før jeg hadde holdt op å tale således ved mig selv, se, da kom
ebekka ut med sin krukke på skulderen, og hun gikk ned til kilden og øste op vann; da sa jeg til henne: Kjære, la mig få drikke!
46
Og hun skyndte sig og tok sin krukke ned og sa: Drikk, og jeg vil også la dine kameler få drikke. Så drakk jeg, og hun lot også kamelene få drikke.
47
Og jeg spurte henne: Hvem er du datter til? Hun svarte: Jeg er datter til Betuel, som er sønn til Nakor og Milka. Da satte jeg ringen i hennes nese og armbåndene på hennes armer.
48
Og jeg bøide mig ned og tilbad Herren, og jeg lovet Herren, min herre Abrahams Gud, som hadde ledet mig på rette vei til å finne min herres brordatter til hustru for hans sønn.
49
Dersom I nu vil vise godhet og trofasthet mot min herre, da si mig det, og hvis ikke, da si mig det, så jeg kan vende mig til en annen kant, til høire eller til venstre.
50
Da svarte Laban og Betuel og sa: Dette kommer fra Herren; vi kan intet si dig, hverken ondt eller godt.
51
Se, der står
ebekka; ta henne og dra bort og la din herres sønn få henne til hustru, som Herren har sagt!
52
Da Abrahams tjener hørte disse ord, bøide han sig til jorden for Herren.
53
Og tjeneren tok frem sølvsmykker og gullsmykker og klær og gav
ebekka; og hennes bror og hennes mor gav han også kostelige gaver.
54
Så åt de og drakk, han og de menn som var med ham, og de blev der om natten. Men da de stod op om morgenen, sa han: La mig nu fare hjem til min herre!
55
Da sa hennes bror og hennes mor: La piken bli hos oss en tid, en ti dager eller så! Siden kan du reise.
56
Men han sa til dem: Hold mig ikke tilbake, nu da Herren har latt min reise lykkes! La mig få ta avsted, så jeg kan komme hjem til min herre!
57
Da sa de: La oss kalle på piken og spørre henne selv!
58
Så kalte de på
ebekka og sa til henne: Vil du reise med denne mann? Hun svarte: Ja, det vil jeg. -
59
Så lot de
ebekka, sin søster, og hennes fostermor og Abrahams tjener og hans menn reise.
60
Og de velsignet
ebekka og sa til henne: Vår søster, bli til tusen ganger ti tusen, og måtte din ætt ta sine fienders porter i eie!
61
Og
ebekka og hennes piker gjorde sig ferdig, og de satte sig på kamelene og fulgte med mannen og tjeneren tok
ebekka med sig og drog avsted.
62
Isak var nettop kommet tilbake fra en vandring til brønnen Lakai
o'i; for han bodde i sydlandet.
63
Og Isak gikk ved aftenstid ut på marken for å ha en stille stund og da han så op, fikk han se nogen kameler som kom gående.
64
Og da
ebekka så op, fikk hun øie på Isak; og hun skyndte sig og steg ned av kamelen.
65
Og hun sa til tjeneren: Hvem er denne mann som kommer oss i møte på marken? Tjeneren svarte Det er min herre. Så tok hun sløret og tilhyllet sig.
66
Og tjeneren fortalte Isak alt det han hadde gjort.
67
Og Isak førte henne inn i sin mor Saras telt; han tok
ebekka hjem, og hun blev hans hustru, og han hadde henne kjær. Så blev Isak trøstet i sorgen over sin mor.
Arcana Coelestia # 4317
4317. In the internal historical sense 'because he touched, in the hollow of Jacob's thigh, the sinew of that which was displaced' means because of their heredity which could not be rooted out through regeneration because they would not allow that to happen. This is clear from the meaning of 'the thigh' as conjugial love, and consequently all celestial and spiritual love, dealt with in 4280, and 'the hollow of the thigh' as the place where conjugial love, and also all celestial and spiritual love, is joined to natural good, 4277, 4280. Consequently 'touching it', that is, so damaging it that limping results, means destroying the good that flows from those loves. And since it was Jacob in whom this was done, that among his descendants which had come down from him, and so was hereditary, is meant. 'The sinew of that which was displaced' means falsity, see 4303, in this case falsity which stems from hereditary evil. The fact that this heredity could not be rooted out through regeneration because they would not allow that to happen follows from this and from the whole train of thought.
[2] The possession of such a heredity and their inability to be regenerated is quite clear from all that is recorded in the Word about them, and especially from the following in Moses,
Moses summoned all Israel and said to them, You yourselves saw all that Jehovah did before your eyes in the land of Egypt to Pharaoh and all his servants, and to all his land; and Jehovah has not given you a heart to know, and eyes to see, and ears to hear, even to this day. Deuteronomy 29:2, 4.
In the same author,
I know the people's imagination, which they are performing today, before I bring them into the land which I have sworn [to give them]. Deuteronomy 31:21.
And further on,
I will hide My face from them; I will see what their end will be, for they are a perverse generation, sons with no truth in them. I would scatter them far, I would make the memory of them cease from mankind, except that I feared the wrath of the enemy. For they are a nation from whose counsel is perishing and in whom there is no intelligence. For from the vine of Sodom comes their vine, and from the fields of Gomorrah their grapes; they have grapes of hemlock, clusters that are bitter. The poison of dragons is their wine, and the cruel head of asps. Is not this stored up with Me, sealed up in My treasuries? Deuteronomy 32:20, 26-34.
The same things are said in many other places, in particular in Jeremiah.
[3] Further evidence that their heredity is meant by the touching of Jacob's thigh and his consequently having a limp may be seen in Hosea,
The controversy of Jehovah with Judah: He will make a visitation on Jacob over his ways, and will render to him according to his deeds. In the womb he supplanted his brother; in his grief he contended with God, and contended against the angel and prevailed; he wept and appealed to him. Hosea 12:2-4.
Here 'contending with God' means, in the internal historical sense, their insistence that a representative of the Church should exist with them, 4290, 4293. From this it is evident that the kind of heredity they possessed had been derived from Jacob himself, as may be shown from further places still but must be passed over for the time being.
[4] As regards heredity specifically, the belief at the present day in the Church is that all hereditary evil is derived from the first parent and that all are therefore condemned in respect of that evil. But this is untrue. The origin of hereditary evil in everyone lies with his parents and parents' parents, that is, with successive generations of ancestors. Every evil which each of these has acquired to himself by his own actions in life, inasmuch as it becomes so to speak part of his character through regular practice or habit, is passed on to his children and becomes hereditary in them; and that evil accompanies what has been implanted in parents from grandparents and ancestors. Hereditary evil coming from the father is more internal, and hereditary evil from the mother more external. That coming from the father cannot be rooted out easily whereas that from the mother can. When a person is being regenerated the deeply-implanted hereditary evil that is received from immediate forbears is rooted out; but with those who are not being regenerated, or who are unable to be, it remains. This then is hereditary evil; see also 313, 494, 2122, 2910, 3518, 3701. This matter is also plain to anyone who reflects, as well as from the fact that every family has some evil or good characteristic by which it is distinguished from other families; and that characteristic, as is well known, is inherited from parents and ancestors. The same applies to the Jewish nation which is still in existence. It is clearly different from all other nations and may be recognized not only from its particular disposition but also from its customs, speech, and facial characteristics.
[5] But few people know what hereditary evil is. It is believed to consist in the doing of evil, when in fact it consists in the willing and therefore thinking of it. It is within the will itself and therefore within thought that hereditary evil dwells. It is the actual inclination to evil which is within them and which attaches itself even when the person does what is good. It is recognized through the kind of delight which enters in when evil befalls another. This root lies hidden deep down, for the interior form itself receiving good and truth from heaven, that is, from the Lord by way of heaven, is perverted and so to speak twisted out of shape, with the result that when good and truth flow in from the Lord these are either cast back or perverted or smothered. This is why no perception of what is good and true exists at the present day, but instead, in the case of the regenerate, conscience which acknowledges as good and true that which has been learned from parents and teachers. Hereditary evil leads to loving oneself more than others, willing evil on another if he does not promote oneself to honour, and taking delight in acts of revenge. It also leads to loving the world more than heaven and to all evil desires or evil affections, which spring from the same source. Man does not know that such things exist within him, still less that they are the opposite of heavenly affections. In the next life however he is shown plainly how much evil, hereditary in origin, he has drawn to himself through his own actions in life, and also how far he has removed himself from heaven through evil affections from the same source.
[6] The fact that hereditary evil in Jacob's descendants could not be rooted out through regeneration because they would not allow that to happen is also evident from the historical descriptions in the Word - in all their temptations in the desert they gave in, as described in Moses, which they also did subsequently in the land of Canaan as often as they did not see miracles taking place. Those temptations however were external ones, and not internal or spiritual. In spiritual things they were incapable of being tempted because they had no knowledge of internal truths nor any possession of internal goods, as shown already; and nobody is able to be tempted except in what he knows or possesses. Temptations are the actual means by which regeneration is accomplished. This is what is meant by them not allowing regeneration to happen. Concerning their state and fate in the next life, see 939-941, 3481.
