Bible

 

Esekiel 16

Studie

   

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

2 Menneskesønn! Forehold Jerusalem dets vederstyggeligheter

3 og si: Så sier Herren, Israels Gud, til Jerusalem: Ditt ophav og din avstamning er fra kana'anittenes land; en amoritt var din far, og en hetittkvinne din mor.

4 Og med din fødsel gikk det således til: Den dag du blev født, blev din navlestreng ikke avskåret, og du blev ikke tvettet ren med vann og ikke inngnidd med salt og ikke svøpt i svøp.

5 Intet øie ynkedes over dig, så de gjorde noget sådant med dig og forbarmet sig over dig; men du blev kastet ut på marken den dag du blev født, fordi de ikke ønsket at du skulde leve.

6 Da gikk jeg forbi dig og så dig sprelle i ditt blod, og jeg sa til dig: Du som ligger der i ditt blod, lev! Ja, jeg sa til dig: Du som ligger der i ditt blod, lev!

7 Jeg gjorde dig til mange tusen som vekstene på marken, og du vokste og blev stor og nådde den høieste skjønnhet; brystene blev faste, og ditt hår vokste. Men du var naken og bar.

8 Da gikk jeg forbi dig og så dig, og se, din tid var kommet, elskovens tid, og jeg bredte min kappe over dig og skjulte din blusel, og jeg tilsvor dig troskap og gjorde pakt med dig, sier Herren, Israels Gud, og du blev min.

9 Og jeg tvettet dig med vann og skylte blodet av dig og salvet dig med olje.

10 Jeg klædde dig med utsydde klær og hadde på dig sko av takas-skinn, og jeg bandt fint lin om dig og hyllet dig i silke.

11 Jeg prydet dig med smykker, og jeg la armbånd om dine hender og en kjede om din hals.

12 Jeg satte en ring i din nese og ørenringer i dine ører og en prektig krone på ditt hode.

13 Så smykket du dig med gull og sølv, og din klædning var av fint lin og silke og utsydd tøi; fint mel og honning og olje åt du, og du blev overmåte fager og vel skikket til kongedømme.

14 Og ditt navn kom ut blandt folkene for din skjønnhets skyld; for den var fullkommen på grunn av de herlige prydelser som jeg hadde klædd dig i, sier Herren, Israels Gud.

15 Men du stolte på din skjønnhet og drev hor i tillit til ditt navn, og du utøste ditt hor over hver den som gikk forbi; han fikk nyte din skjønnhet.

16 Du tok dine klær og gjorde dig brokete telt på offerhaugene og drev hor der; sådant må ikke hende og ikke skje.

17 Du tok dine prektige smykker, mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt dig, og gjorde dig mannfolkebilleder og drev hor med dem.

18 Du tok dine utsydde klær og dekket dem med, og min olje og min røkelse satte du frem for dem.

19 Mitt brød, som jeg hadde gitt dig, det fine mel og oljen og honningen som jeg gav dig å ete, det satte du frem for dem til en velbehagelig duft; så vidt gikk det, sier Herren, Israels Gud.

20 Du tok dine sønner og dine døtre, som du hadde født mig, og ofret dem til mat for dem. Var det ikke nok at du drev hor,

21 siden du slaktet mine barn og gav dem bort - lot dem gå igjennem ilden for dem?

22 Og ved alle dine vederstyggeligheter og ditt hor kom du ikke din ungdoms dager i hu, da du var naken og bar og lå og sprelte i ditt blod.

23 Og efter all denne din ondskap - ve, ve dig! sier Herren, Israels Gud

24 bygget du dig en hvelving* og gjorde dig en offerhaug i hver gate**. / {* til utukt.} / {** 2K 28, 24.}

25 Ved hvert veiskjell bygget du din offerhaug og vanæret din skjønnhet og bredte dine føtter ut for hver den som gikk forbi, og du drev stadig hor.

26 Du drev hor med Egyptens sønner, dine kjøttfulle naboer, og du drev stadig hor, så du vakte min harme.

27 Og se, jeg rakte ut min hånd mot dig og avknappet det som var tiltenkt dig, og jeg lot dem som hatet dig, få gjøre med dig som de lystet - filistrenes døtre, som bluedes ved din skammelige ferd.

28 Og du drev hor med Assurs sønner, fordi du ikke var mett; du drev hor med dem og blev enda ikke mett.

29 Og du drev stadig hor, helt bort til kremmerlandet Kaldea; men heller ikke da blev du mett.

30 Hvor ditt hjerte var vissent, sier Herren, Israels Gud, da du gjorde alt dette, slikt som bare en skamløs skjøge gjør,

31 da du bygget din hvelving ved hvert veiskjell og din offerhaug i hver gate. Men du var ikke som andre skjøger, for du foraktet skjøgelønn.

32 Du horkvinne, som i stedet for din mann tar imot fremmede!

33 Alle skjøger gir de lønn, men du gav alle dine elskere dine gaver og kjøpte dem til å komme til dig fra alle kanter og drive hor med dig.

34 Og med dig skjedde det omvendte av det som skjer med andre kvinner: Du drev hor uten at nogen løp efter dig, og du gav horelønn uten selv å få det; således blev du det omvendte av andre.

35 Hør derfor Herrens ord, du horkvinne!

36 sier Herren, Israels Gud: Fordi du har ødslet med ditt kobber* og avdekket din blusel, når du drev hor med dine elskere, og for alle dine vederstyggelige avguders skyld og for dine barns blods skyld, som du gav dem**, / {* kanskje din uedle, urene kjærlighet; sml. ESK 22, 18; 24, 11. JE 6, 28.} / {** ESK 16, 20.}

37 se, derfor samler jeg alle dine elskere, som likte dig så godt, og alle dem du elsket, og likeså alle dem du hatet - jeg vil samle dem mot dig fra alle kanter og avdekke din blusel for dem, så de får se hele din blusel.

38 Jeg vil dømme dig likesom de kvinner dømmes som driver hor og utøser blod, og jeg vil gjøre dig til bare blod ved min harme og nidkjærhet.

39 Jeg vil gi dig i deres hånd, og de skal rive din hvelving og bryte ned dine offerhauger og dra dine klær av dig og ta dine prektige smykker og la dig ligge der naken og bar.

40 Og de skal føre en folkeskare frem mot dig og stene dig og hugge dig i stykker med sine sverd.

41 De skal brenne op dine hus med ild og holde dom over dig for mange kvinners øine; og jeg vil gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke mere kunne gi horelønn.

42 Således vil jeg stille min harme på dig, og så skal min nidkjærhet vike fra dig, og jeg vil holde mig rolig og ikke vredes mere.

43 Fordi du ikke kom din ungdoms dager i hu, men krenket mig ved alt dette, se, derfor vil også jeg la dine gjerninger komme over ditt eget hode, sier Herren, Israels Gud; for har du ikke lagt skjensel til alle dine vederstyggeligheter?

44 Se, alle som lager ordsprog, skal bruke dette ordsprog om dig: Som moren, så datteren.

45 Du er din mors datter, hun som foraktet sin mann og sine barn, og du er dine søstres søster, de som foraktet sine menn og sine barn; en hetittkvinne er eders mor, og en amoritt eders far.

46 Din større søster er Samaria med sine døtre, hun som bor ved din venstre side, og din mindre søster, som bor ved din høire side, er Sodoma og hennes døtre.

47 Du gikk ikke på deres veier og gjorde ikke efter deres vederstyggeligheter; men bare en liten stund - så gjorde du det verre enn de, på alle dine veier.

48 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, Sodoma, din søster, med sine døtre har ikke gjort som du og dine døtre har gjort.

49 Se, dette var Sodomas, din søsters misgjerning: overmot; overflod av brød og trygg ro hadde hun og hennes døtre; men den elendige og fattige hjalp hun ikke;

50 de ophøiet sig og gjorde det som var vederstyggelig for mitt åsyn, og jeg ryddet dem bort da jeg så det.

51 Heller ikke Samaria har syndet halvt så meget som du; du gjorde mange flere vederstyggeligheter enn de, og du rettferdiggjorde dine søstre ved alle de vederstyggeligheter som du gjorde.

52 Bær da også du din skam, du som har dømt til beste for dine søstre! For dine synders skyld, hvormed du har båret dig mere vederstyggelig at enn de, er de rettferdigere enn du; så skam dig da, også du, og bær din skjensel, idet du rettferdiggjør dine søstre!

53 Men jeg vil gjøre ende på deres fangenskap, Sodomas og hennes døtres fangenskap og Samarias og hennes døtres fangenskap og dine fangnes fangenskap midt iblandt dem,

54 forat du skal bære din skam og bli skamfull over alt det du har gjort, idet du trøster dem.

55 Og dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, og du og dine døtre, I skal komme tilbake til eders tidligere tilstand.

56 Og var ikke Sodoma, din søster, et omkvede i din munn på ditt overmots dag,

57 før din ondskap kom for dagen, likesom på den tid du blev hånet av Syrias døtre og alle dem som bodde rundt omkring det, og av filistrenes døtre, som foraktet dig rundt omkring?

58 Din utukt og dine vederstyggeligheter skal du bære straffen for, sier Herren.

59 For så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil gjøre mot dig efter det du har gjort, du som foraktet eden og brøt pakten.

60 Og så vil jeg komme i hu min pakt med dig i din ungdoms dager, og jeg vil oprette en evig pakt med dig.

61 Og du skal komme din ferd i hu og skamme dig, når du tar imot dine søstre, både dem som er større enn du, og dem som er mindre enn du, og jeg gir dig dem til døtre, enda de ikke hører med til din pakt.

62 Jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal kjenne at jeg er Herren,

63 forat du skal komme din ferd i hu og blues og ikke mere oplate din munn for din skams skyld, når jeg forlater dig alt det du har gjort, sier Herren, Israels Gud.

   

Bible

 

Jeremias 3:11

Studie

       

11 Og Herren sa til mig: Den frafalne, Israel, har vist sig rettferdigere enn den troløse, Juda.

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 9868

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

9868. 'A chrysoprase, a sapphire, and a diamond' means the celestial love of truth, from which the things that follow spring. This is clear from the meaning of these stones as the celestial love of truth, dealt with below. The reason for saying 'from which the things that follow spring' is that all the forms of good and truths that follow emanate in order from those that go before; for the existence of anything unconnected with others prior to itself is not possible. First in order is the celestial love of good; second is the celestial love of truth; third is the spiritual love of good; and fourth is the spiritual love of truth. This order is what was represented in the rows of stones in the breastplate of judgement, and it is the actual order of the forms of good and the truths in the heavens. In the inmost heaven there is the celestial love of good and the celestial love of truth, the celestial love of good constituting the internal part of that heaven, and the celestial love of truth the external part of it. But in the second heaven there is the spiritual love of good, which constitutes the internal part of it, and the spiritual love of truth, which constitutes the external part of it. Each love furthermore flows into the next in the same order, and they constitute a unified whole so to speak. From this it is evident what should be understood by 'from which the things that follow spring'.

[2] As regards the stones belonging to this row, they derive their meaning, as the previous ones and also all the others do, from their colours. For the meaning of precious stones is determined by their colours, see above in 9865; colours in heaven are modifications of the light and shade there, and so are diverse forms of intelligence and wisdom among angels, 3993, 4530, 4677, 4742, 4922, 9466, the light in heaven being Divine Truth emanating from the Lord, the source of all intelligence and wisdom. Being of different shades of red the stones belonging to the first row mean the celestial love of good; but the stones belonging to the present row are of different shades of blue that is the product of red. For there is blue which is the product of red and blue which is the product of white. Blue which is the product of red shines inwardly from a source that is flaming; this is the kind of blue by which the celestial love of truth is meant. But blue which is the product of white, such as is present in the stones belonging to the next row, which means the spiritual love of good, does not shine inwardly from a source that is flaming but from one that is clear and bright.

[3] Whether chrysoprase, the first stone belonging to this row, was of a blue colour cannot be proved from the derivation of that word in the original language. But the fact that it means the celestial love of truth is evident in Ezekiel,

Syria was your merchant because of the multitude of your handiworks; [they exchanged for your wares] chrysoprase, purple, and embroidered work. Ezekiel 27:16.

This refers to Tyre, by which wisdom and intelligence arising from cognitions or knowledge of goodness and truth are meant, 1201. Chrysoprase is linked here with purple, and since 'purple' means the celestial love of good, 9467, it follows that 'chrysoprase' means the celestial love of truth; for wherever good is spoken of in the prophetical part of the Word, truth belonging to the same class is also spoken of, on account of the heavenly marriage in every detail there, 9263, 9314. 'Syria' too, which was 'the merchant', means cognitions of good, 1232, 1234, 3249, 4112, the cognitions of good being the truths of celestial love.

[4] A sapphire, the second stone belonging to this row, is - as is well known - of a blue colour, like that of the sky; therefore it says in the Book of Exodus,

Seventy of the elders saw the God of Israel, and under His feet there was so to speak a work of sapphire, and it was like the substance of the sky for clearness. Exodus 24:10.

This stone means what is translucent with inner truths, which are the truths of celestial love, see 9407.

[5] But a diamond, the third stone belonging to this row, means the truth of celestial love, on account of its translucence that tends to have a blueness in it. Thus it is through this stone, being the last, that the colours of the stones belonging to this row and also the previous one shine, and are then brought in contact with those in the next row. The situation is similar with the goodness and truths in the inmost heaven and the goodness and truths in the heavens that come after it. The latter goodness and truths derive their life of charity and faith from the former by transmission, as if by a shining through.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.