¹ Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

² Menneskesønn! Forehold Jerusalem dets vederstyggeligheter

³ og si: Så sier Herren, Israels Gud, til Jerusalem: Ditt ophav og din avstamning er fra kana'anittenes land; en amoritt var din far, og en hetittkvinne din mor.

⁴ Og med din fødsel gikk det således til: Den dag du blev født, blev din navlestreng ikke avskåret, og du blev ikke tvettet ren med vann og ikke inngnidd med salt og ikke svøpt i svøp.

⁵ Intet øie ynkedes over dig, så de gjorde noget sådant med dig og forbarmet sig over dig; men du blev kastet ut på marken den dag du blev født, fordi de ikke ønsket at du skulde leve.

⁶ Da gikk jeg forbi dig og så dig sprelle i ditt blod, og jeg sa til dig: Du som ligger der i ditt blod, lev! Ja, jeg sa til dig: Du som ligger der i ditt blod, lev!

⁷ Jeg gjorde dig til mange tusen som vekstene på marken, og du vokste og blev stor og nådde den høieste skjønnhet; brystene blev faste, og ditt hår vokste. Men du var naken og bar.

⁸ Da gikk jeg forbi dig og så dig, og se, din tid var kommet, elskovens tid, og jeg bredte min kappe over dig og skjulte din blusel, og jeg tilsvor dig troskap og gjorde pakt med dig, sier Herren, Israels Gud, og du blev min.

⁹ Og jeg tvettet dig med vann og skylte blodet av dig og salvet dig med olje.

¹⁰ Jeg klædde dig med utsydde klær og hadde på dig sko av takas-skinn, og jeg bandt fint lin om dig og hyllet dig i silke.

¹¹ Jeg prydet dig med smykker, og jeg la armbånd om dine hender og en kjede om din hals.

¹² Jeg satte en ring i din nese og ørenringer i dine ører og en prektig krone på ditt hode.

¹³ Så smykket du dig med gull og sølv, og din klædning var av fint lin og silke og utsydd tøi; fint mel og honning og olje åt du, og du blev overmåte fager og vel skikket til kongedømme.

¹⁴ Og ditt navn kom ut blandt folkene for din skjønnhets skyld; for den var fullkommen på grunn av de herlige prydelser som jeg hadde klædd dig i, sier Herren, Israels Gud.

¹⁵ Men du stolte på din skjønnhet og drev hor i tillit til ditt navn, og du utøste ditt hor over hver den som gikk forbi; han fikk nyte din skjønnhet.

¹⁶ Du tok dine klær og gjorde dig brokete telt på offerhaugene og drev hor der; sådant må ikke hende og ikke skje.

¹⁷ Du tok dine prektige smykker, mitt gull og mitt sølv, som jeg hadde gitt dig, og gjorde dig mannfolkebilleder og drev hor med dem.

¹⁸ Du tok dine utsydde klær og dekket dem med, og min olje og min røkelse satte du frem for dem.

¹⁹ Mitt brød, som jeg hadde gitt dig, det fine mel og oljen og honningen som jeg gav dig å ete, det satte du frem for dem til en velbehagelig duft; så vidt gikk det, sier Herren, Israels Gud.

²⁰ Du tok dine sønner og dine døtre, som du hadde født mig, og ofret dem til mat for dem. Var det ikke nok at du drev hor,

²¹ siden du slaktet mine barn og gav dem bort - lot dem gå igjennem ilden for dem?

²² Og ved alle dine vederstyggeligheter og ditt hor kom du ikke din ungdoms dager i hu, da du var naken og bar og lå og sprelte i ditt blod.

²³ Og efter all denne din ondskap - ve, ve dig! sier Herren, Israels Gud

²⁴ bygget du dig en hvelving* og gjorde dig en offerhaug i hver gate**. / {* til utukt.} / {** 2K 28, 24.}

²⁵ Ved hvert veiskjell bygget du din offerhaug og vanæret din skjønnhet og bredte dine føtter ut for hver den som gikk forbi, og du drev stadig hor.

²⁶ Du drev hor med Egyptens sønner, dine kjøttfulle naboer, og du drev stadig hor, så du vakte min harme.

²⁷ Og se, jeg rakte ut min hånd mot dig og avknappet det som var tiltenkt dig, og jeg lot dem som hatet dig, få gjøre med dig som de lystet - filistrenes døtre, som bluedes ved din skammelige ferd.

²⁸ Og du drev hor med Assurs sønner, fordi du ikke var mett; du drev hor med dem og blev enda ikke mett.

²⁹ Og du drev stadig hor, helt bort til kremmerlandet Kaldea; men heller ikke da blev du mett.

³⁰ Hvor ditt hjerte var vissent, sier Herren, Israels Gud, da du gjorde alt dette, slikt som bare en skamløs skjøge gjør,

³¹ da du bygget din hvelving ved hvert veiskjell og din offerhaug i hver gate. Men du var ikke som andre skjøger, for du foraktet skjøgelønn.

³² Du horkvinne, som i stedet for din mann tar imot fremmede!

³³ Alle skjøger gir de lønn, men du gav alle dine elskere dine gaver og kjøpte dem til å komme til dig fra alle kanter og drive hor med dig.

³⁴ Og med dig skjedde det omvendte av det som skjer med andre kvinner: Du drev hor uten at nogen løp efter dig, og du gav horelønn uten selv å få det; således blev du det omvendte av andre.

³⁵ Hør derfor Herrens ord, du horkvinne!

³⁶ Så sier Herren, Israels Gud: Fordi du har ødslet med ditt kobber* og avdekket din blusel, når du drev hor med dine elskere, og for alle dine vederstyggelige avguders skyld og for dine barns blods skyld, som du gav dem**, / {* kanskje din uedle, urene kjærlighet; sml. ESK 22, 18; 24, 11. JE 6, 28.} / {** ESK 16, 20.}

³⁷ se, derfor samler jeg alle dine elskere, som likte dig så godt, og alle dem du elsket, og likeså alle dem du hatet - jeg vil samle dem mot dig fra alle kanter og avdekke din blusel for dem, så de får se hele din blusel.

³⁸ Jeg vil dømme dig likesom de kvinner dømmes som driver hor og utøser blod, og jeg vil gjøre dig til bare blod ved min harme og nidkjærhet.

³⁹ Jeg vil gi dig i deres hånd, og de skal rive din hvelving og bryte ned dine offerhauger og dra dine klær av dig og ta dine prektige smykker og la dig ligge der naken og bar.

⁴⁰ Og de skal føre en folkeskare frem mot dig og stene dig og hugge dig i stykker med sine sverd.

⁴¹ De skal brenne op dine hus med ild og holde dom over dig for mange kvinners øine; og jeg vil gjøre ende på ditt horeliv, og du skal ikke mere kunne gi horelønn.

⁴² Således vil jeg stille min harme på dig, og så skal min nidkjærhet vike fra dig, og jeg vil holde mig rolig og ikke vredes mere.

⁴³ Fordi du ikke kom din ungdoms dager i hu, men krenket mig ved alt dette, se, derfor vil også jeg la dine gjerninger komme over ditt eget hode, sier Herren, Israels Gud; for har du ikke lagt skjensel til alle dine vederstyggeligheter?

⁴⁴ Se, alle som lager ordsprog, skal bruke dette ordsprog om dig: Som moren, så datteren.

⁴⁵ Du er din mors datter, hun som foraktet sin mann og sine barn, og du er dine søstres søster, de som foraktet sine menn og sine barn; en hetittkvinne er eders mor, og en amoritt eders far.

⁴⁶ Din større søster er Samaria med sine døtre, hun som bor ved din venstre side, og din mindre søster, som bor ved din høire side, er Sodoma og hennes døtre.

⁴⁷ Du gikk ikke på deres veier og gjorde ikke efter deres vederstyggeligheter; men bare en liten stund - så gjorde du det verre enn de, på alle dine veier.

⁴⁸ Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, Sodoma, din søster, med sine døtre har ikke gjort som du og dine døtre har gjort.

⁴⁹ Se, dette var Sodomas, din søsters misgjerning: overmot; overflod av brød og trygg ro hadde hun og hennes døtre; men den elendige og fattige hjalp hun ikke;

⁵⁰ de ophøiet sig og gjorde det som var vederstyggelig for mitt åsyn, og jeg ryddet dem bort da jeg så det.

⁵¹ Heller ikke Samaria har syndet halvt så meget som du; du gjorde mange flere vederstyggeligheter enn de, og du rettferdiggjorde dine søstre ved alle de vederstyggeligheter som du gjorde.

⁵² Bær da også du din skam, du som har dømt til beste for dine søstre! For dine synders skyld, hvormed du har båret dig mere vederstyggelig at enn de, er de rettferdigere enn du; så skam dig da, også du, og bær din skjensel, idet du rettferdiggjør dine søstre!

⁵³ Men jeg vil gjøre ende på deres fangenskap, Sodomas og hennes døtres fangenskap og Samarias og hennes døtres fangenskap og dine fangnes fangenskap midt iblandt dem,

⁵⁴ forat du skal bære din skam og bli skamfull over alt det du har gjort, idet du trøster dem.

⁵⁵ Og dine søstre, Sodoma og hennes døtre, skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, og Samaria og hennes døtre skal komme tilbake til sin tidligere tilstand, og du og dine døtre, I skal komme tilbake til eders tidligere tilstand.

⁵⁶ Og var ikke Sodoma, din søster, et omkvede i din munn på ditt overmots dag,

⁵⁷ før din ondskap kom for dagen, likesom på den tid du blev hånet av Syrias døtre og alle dem som bodde rundt omkring det, og av filistrenes døtre, som foraktet dig rundt omkring?

⁵⁸ Din utukt og dine vederstyggeligheter skal du bære straffen for, sier Herren.

⁵⁹ For så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil gjøre mot dig efter det du har gjort, du som foraktet eden og brøt pakten.

⁶⁰ Og så vil jeg komme i hu min pakt med dig i din ungdoms dager, og jeg vil oprette en evig pakt med dig.

⁶¹ Og du skal komme din ferd i hu og skamme dig, når du tar imot dine søstre, både dem som er større enn du, og dem som er mindre enn du, og jeg gir dig dem til døtre, enda de ikke hører med til din pakt.

⁶² Jeg vil oprette min pakt med dig, og du skal kjenne at jeg er Herren,

⁶³ forat du skal komme din ferd i hu og blues og ikke mere oplate din munn for din skams skyld, når jeg forlater dig alt det du har gjort, sier Herren, Israels Gud.

¹⁰ Og med alt dette vendte hennes søster Juda, den troløse, ikke tilbake til mig av hele sitt hjerte, men bare på skrømt, sier Herren.

⁶ Then came he to the gate which looks toward the east, and went up its steps: and he measured the threshold of the gate, one reed broad; and the other threshold, one reed broad.

⁷ Every lodge was one reed long, and one reed broad; and [the space] between the lodges was five cubits; and the threshold of the gate by the porch of the gate toward the house was one reed.

⁸ He measured also the porch of the gate toward the house, one reed.

⁹ Then measured he the porch of the gate, eight cubits; and its posts, two cubits; and the porch of the gate was toward the house.

¹⁰ The lodges of the gate eastward were three on this side, and three on that side; they three were of one measure: and the posts had one measure on this side and on that side.

¹¹ He measured the breadth of the opening of the gate, ten cubits; and the length of the gate, thirteen cubits;

¹² and a border before the lodges, one cubit [on this side], and a border, one cubit on that side; and the lodges, six cubits on this side, and six cubits on that side.

¹³ He measured the gate from the roof of the one lodge to the roof of the other, a breadth of twenty-five cubits; door against door.

¹⁴ He made also posts, sixty cubits; and the court [reached] to the posts, around the gate.

¹⁵ [From] the forefront of the gate at the entrance to the forefront of the inner porch of the gate were fifty cubits.

¹⁶ There were closed windows to the lodges, and to their posts within the gate all around, and likewise to the arches; and windows were around inward; and on [each] post were palm trees.

¹⁷ Then brought he me into the outer court; and behold, there were rooms and a pavement, made for the court all around: thirty rooms were on the pavement.

¹⁸ The pavement was by the side of the gates, answerable to the length of the gates, even the lower pavement.

¹⁹ Then he measured the breadth from the forefront of the lower gate to the forefront of the inner court outside, one hundred cubits, [both] on the east and on the north.

²⁰ The gate of the outer court whose prospect is toward the north, he measured its length and its breadth.

²¹ The lodges of it were three on this side and three on that side; and its posts and its arches were after the measure of the first gate: its length was fifty cubits, and the breadth twenty-five cubits.

²² The windows of it, and its arches, and the palm trees of it, were after the measure of the gate whose prospect is toward the east; and they went up to it by seven steps; and its arches were before them.

²³ There was a gate to the inner court over against the [other] gate, [both] on the north and on the east; and he measured from gate to gate one hundred cubits.

²⁴ He led me toward the south; and behold, a gate toward the south: and he measured its posts and its arches according to these measures.

²⁵ There were windows in it and in its arches all around, like those windows: the length was fifty cubits, and the breadth twenty-five cubits.

²⁶ There were seven steps to go up to it, and its arches were before them; and it had palm trees, one on this side, and another on that side, on its posts.

²⁷ There was a gate to the inner court toward the south: and he measured from gate to gate toward the south a hundred cubits.

²⁸ Then he brought me to the inner court by the south gate: and he measured the south gate according to these measures;

²⁹ and its lodges, and its posts, and its arches, according to these measures: and there were windows in it and in its arches all around; it was fifty cubits long, and twenty-five cubits broad.

³⁰ There were arches all around, twenty-five cubits long, and five cubits broad.

³¹ The arches of it were toward the outer court; and palm trees were on its posts: and the ascent to it had eight steps.

³² He brought me into the inner court toward the east: and he measured the gate according to these measures;

³³ and its lodges, and its posts, and its arches, according to these measures: and there were windows therein and in its arches all around; it was fifty cubits long, and twenty-five cubits broad.

³⁴ The arches of it were toward the outer court; and palm trees were on its posts, on this side, and on that side: and the ascent to it had eight steps.

³⁵ He brought me to the north gate: and he measured [it] according to these measures;

³⁶ its lodges, its posts, and its arches: and there were windows therein all around; the length was fifty cubits, and the breadth twenty-five cubits.

³⁷ The posts of it were toward the outer court; and palm trees were on its posts, on this side, and on that side: and the ascent to it had eight steps.

³⁸ A room with its door was by the posts at the gates; there they washed the burnt offering.

³⁹ In the porch of the gate were two tables on this side, and two tables on that side, to kill thereon the burnt offering and the sin offering and the trespass offering.

⁴⁰ On the [one] side outside, as one goes up to the entry of the gate toward the north, were two tables; and on the other side, which belonged to the porch of the gate, were two tables.

⁴¹ Four tables were on this side, and Four tables on that side, by the side of the gate; eight tables, whereupon they killed [the sacrifices].

⁴² There were four tables for the burnt offering, of cut stone, a cubit and a half long, and a cubit and a half broad, and one cubit high; whereupon they laid the instruments with which they killed the burnt offering and the sacrifice.

⁴³ The hooks, a handbreadth long, were fastened within all around: and on the tables was the flesh of the offering.

⁴⁴ Outside of the inner gate were rooms for the singers in the inner court, which was at the side of the north gate; and their prospect was toward the south; one at the side of the east gate having the prospect toward the north.

⁴⁵ He said to me, This room, whose prospect is toward the south, is for the priests, the keepers of the duty of the house;

⁴⁶ and the room whose prospect is toward the north is for the priests, the keepers of the duty of the altar: these are the sons of Zadok, who from among the sons of Levi come near to Yahweh to minister to him.

⁴⁷ He measured the court, one hundred cubits long, and a hundred cubits broad, foursquare; and the altar was before the house.

⁴⁸ Then he brought me to the porch of the house, and measured each post of the porch, five cubits on this side, and five cubits on that side: and the breadth of the gate was three cubits on this side, and three cubits on that side.

⁴⁹ The length of the porch was twenty cubits, and the breadth eleven cubits; even by the steps by which they went up to it: and there were pillars by the posts, one on this side, and another on that side.