¹ Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

² Menneskesønn! Hvad har veden av vintreet forut for annen ved, det vintreskudd som er vokset op blandt skogens trær?

³ Tar en vel ved av det for å bruke den til noget arbeid? Eller gjør nogen en nagle av den til å henge noget redskap på?

⁴ Nei, en gir ilden den til føde; ilden fortærer begge endene, og midten blir forbrent; duer den vel da til å gjøre noget arbeid med?

⁵ Mens den ennu var hel, bruktes den ikke til noget arbeid; hvor meget mindre når ilden har fortært den, og den er forbrent! Kan den enda brukes til å gjøre noget arbeid med?

⁶ Derfor sier Herren, Israels Gud, så: Som det går med veden av vintreet blandt skogens trær, den som jeg gir ilden til føde, således gjør jeg med Jerusalems innbyggere.

⁷ Jeg vil sette mitt åsyn imot dem; de har sloppet ut av ilden, men ilden skal fortære dem, og I skal kjenne at jeg er Herren, når jeg setter mitt åsyn imot dem.

⁸ Og jeg vil gjøre landet til en ørken, fordi de har gjort sig skyldige i troløshet, sier Herren, Israels Gud.

¹¹ Og Herren sa til mig: Den frafalne, Israel, har vist sig rettferdigere enn den troløse, Juda.

¹ On that day Jesus went out of the house, and sat by the seaside.

² Great multitudes gathered to him, so that he entered into a boat, and sat, and all the multitude stood on the beach.

³ He spoke to them many things in parables, saying, "Behold, a farmer went out to sow.

⁴ As he sowed, some seeds fell by the roadside, and the birds came and devoured them.

⁵ Others fell on rocky ground, where they didn't have much soil, and immediately they sprang up, because they had no depth of earth.

⁶ When the sun had risen, they were scorched. Because they had no root, they withered away.

⁷ Others fell among thorns. The thorns grew up and choked them.

⁸ Others fell on good soil, and yielded fruit: some one hundred times as much, some sixty, and some thirty.

⁹ He who has ears to hear, let him hear."