Apocalypse Revealed # 629
629. "And give glory to Him, for the hour of His judgment has come." This symbolizes an acknowledgment and confession that all the Word's truth which makes the church a church comes from the Lord, and that everyone will be judged in accordance with it.
To give glory to Him means, symbolically, to acknowledge and confess that every truth comes from the Lord, as may be seen in no. 249 above; and because every truth that makes the church a church is drawn from the Word, it is the Word's truth that is meant. "For the hour of His judgment has come" means symbolically that everyone will be judged in accordance with the Word's truth. This is the symbolic meaning because to give glory to Him means, symbolically, to acknowledge and confess that the Word's truth all comes from the Lord, and we are told next, "for the hour of His judgment has come," the word "for" entailing this as the cause.
That everyone will be judged by the Word's truth may be seen in 233, 273 above. And that the church is founded on the Word, and that its character is such as its understanding of the Word, may be seen in The Doctrine of the New Jerusalem Regarding the Sacred Scripture, nos. 76-79.
It is apparent from this that the spiritual meaning of these words is as stated. It is as stated because angels in heaven perceive glory to mean nothing else than Divine truth; and because all Divine truth comes from the Lord, they perceive giving glory to Him to mean an acknowledgment and confession that all truth comes from Him. For all glory in the heavens springs from no other origin, and to the extent that any society in heaven is governed by Divine truth, to the same extent everything in it is radiant, and the angels are surrounded by a commensurate glorious radiance.
[2] That glory means Divine truth can be seen from the following passages:
The voice of one crying in the wilderness: "Prepare the way of Jehovah... The glory of Jehovah shall be revealed, and all flesh shall see it...." (Isaiah 40:3, 5)
...shine, for your light has come, and the glory of Jehovah is risen upon you... Jehovah will arise over you, and His glory will be seen upon you. (Isaiah 60:1-2 to the end)
I will... give You as a covenant to the people, as a light to the Gentiles..., and My glory I will not give to another... (Isaiah 42:6, 8)
For My own sake, for My own sake, I will do it... And I will not give My glory to another. (Isaiah 48:11)
They shall fear... His glory from the rising of the sun... The Redeemer will come to Zion... (Isaiah 59:19-20)
...your light shall break forth like the morning...; the glory of Jehovah shall gather you. (Isaiah 58:8)
...He will come to gather all nations and tongues, that they may... see My glory. (Isaiah 66:18)
(Jehovah said,) "I live, and all the earth shall be filled with the glory of Jehovah." (Numbers 14:21)
The whole earth is full of His glory! (Isaiah 6:1-3)
In the beginning was the Word..., and the Word was God... In Him was life, and the life was the light of men... That was the true Light... And the Word became flesh..., and we beheld His glory, the glory as of the only begotten of the Father... (John 1:1, 4, 9, 14)
These things Isaiah said when he saw His glory... (John 12:41)
And they will see the Son of Man coming on the clouds of heaven with... glory. (Matthew 24:3, 30)
The heavens shall declare the glory of God... (Psalms 19:1)
Then the nations shall fear the name of Jehovah, and all the kings of the earth Your glory, because (He) built up Zion, (and) He appeared in His glory. (Psalms 102:15-16)
...the glory of God (will illuminate the Holy Jerusalem) and the Lamb is its light. And the nations (which) are saved shall walk in its light... (Revelation 21:23-25)
...the Son of Man (will come) in His glory...(to) sit on the throne of His glory. (Matthew 25:31, cf. Mark 8:38)
That the glory of Jehovah filled and covered the Tabernacle: Exodus 40:34-35, Numbers 14:10-12; 16:19; 16:42.
That it filled the house of Jehovah: 1 Kings 8:10-11.
And so on elsewhere as in Isaiah 24:23; Ezekiel 1:28; 8:4; 9:3; 10:4, 18-19; 11:22-23; Luke 2:32; 9:26; John 2:11; 7:18; 17:24.
Esras 9
1
Da alt dette var fullført, kom høvdingene til mig og sa: Hverken Israels folk eller prestene og levittene har skilt sig fra folkene rundt om i landene, som de burde ha gjort på grunn av de vederstyggelige skikker som har rådet blandt dem - blandt kana'anittene, hetittene, ferisittene, jebusittene, ammonittene, moabittene, egypterne og amorittene.
2
For de har tatt hustruer for sig og sine sønner blandt deres døtre, så den hellige ætt har blandet sig med folkene i landene, og høvdingene og forstanderne har vært de første til å gjøre sig skyldige i denne utroskap.
3
Da jeg hørte dette, sønderrev jeg min kjortel og min kappe og rev hår av hodet og skjegget og satt i stum sorg.
4
Da samlet de sig hos mig alle de som på grunn av Israels Guds ord var forferdet over de hjemkomnes utroskap, mens jeg satt der i stum sorg like til aftenofferet skulde frembæres.
5
Men ved tiden for aftenofferet reiste jeg mig fra mitt sørgesete i min sønderrevne kjortel og min sønderrevne kappe, og jeg kastet mig på kne og rakte ut mine hender til Herren min Gud
6
og sa: Min Gud! Jeg skammer mig og blues for å løfte mitt ansikt op mot dig, min Gud! For våre misgjerninger er vokset oss over hodet, og vår skyld er blitt så stor at den når til himmelen.
7
Fra våre fedres dager har vi vært i stor skyld like til denne dag, og for våre misgjerninger har vi med våre konger og prester vært overgitt i fremmede kongers hånd, under sverdet, i fangenskap, til plyndring og vanære, som det viser sig på denne dag.
8
Men nu er for et lite øieblikk nåde blitt oss til del fra Herren vår Gud, så han har levnet og frelst en rest av oss og gitt oss et fotfeste på sitt hellige sted, forat vår Gud kunde la våre øine lyse og gi oss litt ny livskraft i vår trældom.
9
For træler er vi; men vår Gud har ikke forlatt oss i vår trældom, han har latt oss finne nåde hos Persias konger, så de gav oss ny livskraft til å bygge op vår Guds hus og gjenreise dets ruiner og gav oss et hegnet bosted i Juda og i Jerusalem.
10
Men, vår Gud, hvad skal vi si efter alt dette? For vi har forlatt dine bud,
11
dem som du gav ved dine tjenere profetene da du sa: Det land I drar inn i for å ta det i eie, er et land som er blitt urent ved de fremmede folks urenhet og ved de vederstyggeligheter som de i sin urenhet har fylt det med fra ende til annen;
12
derfor skal I ikke gi eders døtre til deres sønner eller ta deres døtre til hustruer for eders sønner, og I skal aldri søke deres velferd og lykke, så I kan bli sterke og få ete av landets gode ting og la eders barn få det til eie for all tid.
13
Skulde vi vel nu efter alt det som er kommet over oss på grunn av våre onde gjerninger og vår store skyld, og siden du, vår Gud, har spart oss og straffet oss langt under vår misgjerning og latt en rest av oss som denne her bli frelst -
14
skulde vi da nu atter bryte dine bud og inngå svogerskap med folk som gjør sig skyldige i sådanne vederstyggeligheter? Vilde du ikke da vredes på oss, så det blev ute med oss, og det ikke var nogen som blev frelst eller slapp unda?
15
Herre, Israels Gud! Du er rettferdig; for vi er bare en levning, en rest som er blitt frelst, som det kan sees på denne dag; se, vi er nu her for ditt åsyn i vår syndeskyld; for efter det som nu har hendt, kan ingen bli stående for dig.
