¹ Og et vær løftet mig op og førte mig til den østre port i Herrens hus, den som vender mot øst, og ved inngangen til porten så jeg fem og tyve menn og midt iblandt dem Ja'asanja, Assurs sønn, og Pelatja, Benajas sønn, som var høvdinger blandt folket.

² Og Herren sa til mig: Menneskesønn! Dette er de menn som tenker ut urett og gir onde råd i denne stad,

³ de som sier: Det blir ikke så snart tale om å bygge hus*; den** er gryten, og vi er kjøttet. / {* JE 29, 5.} / {** staden.}

⁴ Derfor, spå mot dem, spå du menneskesønn!

⁵ Og Herrens Ånd falt på mig, og han sa til mig: Si: Så sier Herren: Således har I sagt, I av Israels hus, og de tanker som stiger op i eders ånd, dem kjenner jeg.

⁶ Mange er de som I har drept i denne stad; I har fylt dens gater med drepte.

⁷ Derfor sier Herren, Israels Gud, så: De som I har drept og latt ligge midt i staden, de er kjøttet, og den er gryten; men I skal føres ut av den.

⁸ I frykter for sverdet, og sverdet vil jeg la komme over eder, sier Herren, Israels Gud.

⁹ Jeg vil føre eder ut av den og gi eder i fremmedes hånd, og jeg vil holde dom over eder.

¹⁰ For sverdet skal I falle; ved Israels grense vil jeg dømme eder, og I skal kjenne at jeg er Herren.

¹¹ Den skal ikke være en gryte for eder, og I skal ikke være kjøttet i den; ved Israels grense vil jeg dømme eder.

¹² Og I skal kjenne at jeg er Herren, hvis bud I ikke har fulgt, og hvis lover I ikke har holdt; men I har holdt eder efter de hedningefolks lover som bor rundt omkring eder.

¹³ Mens jeg holdt på å spå, døde Pelatja, Benajas sønn, og jeg falt på mitt ansikt og ropte med høi røst og sa: Akk, Herre, Herre! Vil du aldeles gjøre ende på det som er igjen av Israel?

¹⁴ Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

¹⁵ Menneskesønn! Dine brødre, dine brødre, dine nære frender og hele Israels hus, hele folket*, er det til hvem Jerusalems innbyggere sier: Hold eder langt borte fra Herren! Oss er landet gitt til eiendom. / {* Talen er om dem som med Jekonja var bortført til Babel; 2KG 24, 12 fg.}

¹⁶ Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Da jeg lot dem fare langt bort iblandt hedningefolkene, da jeg spredte dem i landene, blev jeg en kort tid en helligdom* for dem i de land de var kommet til. / {* JES 8, 14.}

¹⁷ Derfor skal du si: Så sier Herren, Israels Gud: Jeg vil samle eder fra folkene og sanke eder fra de land som I er spredt i, og jeg vil gi eder Israels land.

¹⁸ Og når de kommer dit, da skal de få bort derfra alle de avskyeligheter og vederstyggeligheter som finnes der.

¹⁹ Og jeg vil gi dem ett hjerte, og en ny ånd vil jeg gi i deres indre; jeg vil ta bort stenhjertet av deres kjød og gi dem et kjødhjerte,

²⁰ så de skal følge mine bud og holde mine lover og gjøre efter dem; og de skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud.

²¹ Men de hvis hjerte følger deres avskyeligheter og vederstyggeligheter*, deres gjerninger vil jeg la komme over deres eget hode, sier Herren, Israels Gud. / {* deres avguder.}

²² Da løftet kjerubene sine vinger, og hjulene fulgte med, og Israels Guds herlighet var ovenover dem.

²³ Og Herrens herlighet steg op fra staden, og den blev stående på det berg som er østenfor staden.

²⁴ Og et vær løftet mig op og førte mig i synet ved Guds Ånd til Kaldea, til de bortførte; og synet som jeg hadde sett, steg op fra mig.

²⁵ Og jeg talte til de bortførte alle de ord som Herren hadde latt mig se.

³ Og sett frem en lignelse for den gjenstridige ætt og si til dem: Så sier Herren, Israels Gud: Sett gryten på, sett den på og øs så vann i den!

¹ But say the things which fit sound doctrine,

² that older men should be temperate, sensible, sober minded, sound in faith, in love, and in patience:

³ and that older women likewise be reverent in behavior, not slanderers nor enslaved to much wine, teachers of that which is good;

⁴ that they may train the young women to love their husbands, to love their children,

⁵ to be sober minded, chaste, workers at home, kind, being in subjection to their own husbands, that God's word may not be blasphemed.

⁶ Likewise, exhort the younger men to be sober minded;

⁷ in all things showing yourself an example of good works; in your teaching showing integrity, seriousness, incorruptibility,

⁸ and soundness of speech that can't be condemned; that he who opposes you may be ashamed, having no evil thing to say about us.

⁹ Exhort servants to be in subjection to their own masters, and to be well-pleasing in all things; not contradicting;

¹⁰ not stealing, but showing all good fidelity; that they may adorn the doctrine of God, our Savior, in all things.

¹¹ For the grace of God has appeared, bringing salvation to all men,

¹² instructing us to the intent that, denying ungodliness and worldly lusts, we would live soberly, righteously, and godly in this present world;

¹³ looking for the blessed hope and appearing of the glory of our great God and Savior, Jesus Christ;

¹⁴ who gave himself for us, that he might redeem us from all iniquity, and purify for himself a people for his own possession, zealous for good works.

¹⁵ Say these things and exhort and reprove with all authority. Let no man despise you.