Bible

 

2 Mosebok 39

Studie

   

1 Av den blå og purpurrøde og karmosinrøde ull gjorde de embedsklær til tjenesten i helligdommen; og de gjorde de hellige klær som Aron skulde ha, således som Herren hadde befalt Moses

2 Livkjortelen gjorde de av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn.

3 De hamret ut gullet til plater og klippet det op til tråder, så det kunde virkes inn i den blå og purpurrøde og karmosinrøde ull og i det fine lingarn med kunstvevning.

4 De gjorde skulderstykker som blev festet til hverandre; med dem blev den hektet sammen i begge ender.

5 Beltet som skulde sitte på den og holde den sammen, gjorde de i ett stykke med den og i samme slags vevning som den, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn, således som Herren hadde befalt Moses.

6 Så gjorde de onyksstenene i stand og satte dem inn i flettverk av gull; på dem var navneneIsraels barn innskåret, likesom på et signet.

7 Og de satte dem på livkjortelens skulderstykker, forat de skulde minne om Israels barn, således som Herren hadde befalt Moses.

8 Så gjorde de brystduken i kunstvevning, i samme slags vevning som livkjortelen, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn.

9 Den var firkantet og dobbelt lagt; et spann lang og et spann bred var den og dobbelt lagt.

10 Og de satte på den fire rader med stener. I en rad var det en karneol, en topas og en smaragd; det var den første rad.

11 I den annen rad var det en karfunkel, en safir og en diamant,

12 og i den tredje rad en hyasint, en agat og en ametyst,

13 og i den fjerde rad en krysolitt, en onyks og en jaspis. De blev innfattet i hver sitt flettverk av gull.

14 Stenene var tolv i tallet efter navneneIsraels sønner, en for hvert navn; på hver sten var navnet på en av de tolv stammer innskåret, likesom på et signet.

15 Til brystduken gjorde de også kjeder av rent gull, slynget som snorer.

16 Likeså gjorde de to flettverk av gull og to gullringer, og de satte de to ringer på hver sitt hjørne av brystduken,

17 og de festet de to slyngede gullkjeder i de to ringer på hjørnene av brystduken.

18 Og de to andre ender av de to slyngede kjeder festet de i de to flettverk og festet dem så til livkjortelens skulderstykker på fremsiden.

19 Så gjorde de to gullringer og satte dem på de to andre hjørner av brystduken, på den indre side av den, den som vender inn mot livkjortelen.

20 Og de gjorde ennu to gullringer og satte dem på livkjortelens to skulderstykker nedentil på fremsiden, der hvor den festes sammen, ovenfor livkjortelens belte.

21 ingene på brystduken bandt de til ringene på livkjortelen med en snor av blå ull, så brystduken satt ovenfor livkjortelens belte og ikke kunde skilles fra livkjortelen - således som Herren hadde befalt Moses.

22 Så gjorde de overkjortelen som hører til livkjortelen, av vevd arbeid, helt igjennem av blå ull.

23 Midt på overkjortelen var det en åpning - likesom åpningen på en brynje - og rundt omkring åpningen var det en bord, forat den ikke skulde revne.

24 På overkjortelens kant nedentil satte de granatepler av tvunnet blå og purpurrød og karmosinrød ull.

25 Og de gjorde bjeller av rent gull, og de satte bjellene rundt omkring hele kanten av overkjortelen nedentil, imellem granateplene,

26 en bjelle og et granateple og så atter en bjelle og et granateple, og således rundt omkring hele kanten av overkjortelen nedentil, til bruk ved tjenesten, således som Herren hadde befalt Moses.

27 Så gjorde de de vevde underkjortler av fint lin til Aron og hans sønner,

28 og huen av fint lin og de høie huer til pryd av fint lin og lerretsbenklærne av fint, tvunnet lingarn,

29 og beltet av fint, tvunnet lingarn og blå og purpurrød og karmosinrød ull i utsydd arbeid, således som Herren hadde befalt Moses.

30 Så gjorde de platen, det hellige hodesmykke, av rent gull, og de skrev på den, således som en skjærer ut et signet: Helliget Herren.

31 Og de satte en snor av blå ull i den for å feste den til huen oventil, således som Herren hadde befalt Moses.

32 Således blev hele arbeidet med tabernaklet, sammenkomstens telt, fullendt. Israels barn gjorde det i ett og alt således som Herren hadde befalt Moses.

33 Og de førte tabernaklet frem til Moses: teltet med alt som hørte til det, krokene, plankene, tverrstengene og stolpene og fotstykkene

34 og varetaket av rødfarvede værskinn og varetaket av takasskinn og det dekkende forheng,

35 vidnesbyrdets ark med sine stenger og nådestolen,

36 bordet med alt som hørte til, og skuebrødene,

37 lysestaken av rent gull med lampene som skulde settes i rad, og alt som hørte til, og oljen til lysestaken

38 Og det gullklædde alter og salvings-oljen og den velluktende røkelse og teppet for inngangen til teltet,

39 kobber-alteret og kobber-gitteret til det, stengene og alt som hørte til, tvettekaret med sitt fotstykke,

40 omhengene til forgården med stolpene og fotstykkene og teppet til forgårdens port, snorene og pluggene og alle de ting som skulde brukes til tjenesten i tabernaklet, sammenkomstens telt,

41 embedsklærne til tjenesten i helligdommen, de hellige klær til Aron, presten, og presteklærne til hans sønner.

42 Som Herren hadde befalt Moses, således gjorde Israels barn i ett og alt hele arbeidet.

43 Og Moses så på alt det som var gjort, og da han så at det var ferdig, og at de i alle deler hadde gjort det således som Herren hadde befalt, da velsignet han dem.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Apocalypse Explained # 1144

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 1232  
  

1144. And silk and scarlet.- That these signify truths and goods from a spiritual origin, profaned, is evident from the signification of silk, which denotes truth from a spiritual origin, of which we shall speak presently; and from the signification of scarlet, which denotes good from a spiritual origin (concerning which see above, n. 1142) - this good coincides with truth from a celestial origin, and therefore this is also signified in the Word by scarlet. But silk and scarlet here signify those truths and goods profaned by Babylon; and they are profaned in this way, that they have perverted spiritual love, which is love towards the neighbour. For those who are in the love of self, such as the Babylonians, cannot have any love for their neighbour; if they do love him it is for the sake of themselves, so that the end is still the man himself and the love of the neighbour the means; and the end loves the means so far as they are subservient to itself, and if they are not subservient it rejects them; this is also evident from every one of their works. The love of the neighbour, in the spiritual sense, is the love of uses; and when uses are for the sake of self, then it is not a love of uses, but a love of self. That silk signifies truth from a spiritual origin, is evident from the passage in Ezekiel (16:10, 13), explained just above (n. 1143). It derives this signification from its shining quality; for silk shines with light, and light signifies Divine Truth, which is also called the spiritual Divine.

[2] Continuation concerning the Athanasian Creed.- We have said that the love of self and the love of the world constitute hell; the origin of those loves shall now be shown. Man was created to love himself and the world, his neighbour and heaven, and also the Lord. For this reason, when he is born, he first loves himself and the world, then as he grows wise, he loves his neighbour and heaven, and as he grows still wiser, he loves the Lord. When this is the case, he is then in Divine Order, and is led by the Lord actually, and by himself apparently. So far, however, as he is not wise, so far does he stop short in the first degree, which is that of loving himself and the world; and if he loves his neighbour, heaven, and the Lord, it is for the sake of himself in the eyes of the world. But if he is altogether without wisdom, he then loves himself alone, and the world and his neighbour for the sake of himself; and with respect to heaven and the Lord, he either makes light of them, denies them, or even hates them, if not in words, still in heart. These are the sources of the love of self and of the love of the world, and because these loves are hell, the origin of hell is evident.

[3] When a man has become a hell, he is then like a tree cut down, or like a tree whose fruits are hurtful; he is also like sandy soil, in which no seed will strike its root, or like soil out of which springs nothing but the prickly thorn and the stinging nettle. When a man has become a hell, then the interior or higher things of his mind are closed, and the exterior and lower opened; and because the love of self directs everything of thought and will to itself, and immerses them in the body, it therefore inverts and twists back the exteriors of the mind, which, as was observed, are open; for this reason they incline, tend, and are borne downwards, that is, to hell.

[4] But because a man has still the faculty of thinking, willing, speaking, and acting - a faculty which is in no case taken from him, since he is born a man - and is at the same time in this inverted state, receiving no longer any good or truth from heaven, but only evil and falsity from hell, he therefore procures for himself a kind of light (lumen) by confirmations of evil from falsity, and of falsity from evil, in order that he may be pre-eminent above others. He imagines that this is rational light (lumen), although it is nevertheless infernal light, in itself full of foolish delusions, producing a vision like that of a dream in the night, or a craziness of imagination, by reason of which, things which are appear as if they were not, and things which are not, as if they were. But these things will be more clearly seen from a comparison between a man-angel and a man-devil.

  
/ 1232  
  

Translation by Isaiah Tansley. Many thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.

Bible

 

Hebreerne 9:2

Studie

       

2 For der blev laget et telt, det forreste, og i dette var både lysestaken og bordet og skuebrødene: dette kalles det Hellige.