Bible

 

2 Mosebok 28

Studie

   

1 Så skal du kalle din bror Aron ut av Israels barns mengde, og la ham trede frem til dig, både han og hans sønner, og sette dem til prester for mig - Aron og Nadab og Abihu og Eleasar og Itamar, Arons sønner.

2 Og du skal gjøre hellige klær for Aron, din bror, til ære og til pryd.

3 Og du skal tale til alle kunstforstandige menn, alle som jeg har fylt med kunstnerånd; og de skal gjøre de klær som Aron skal bære, forat han kan helliges til å tjene mig som prest.

4 Dette er de klær som de skal gjøre: en brystduk og en livkjortel og en overkjortel og en ternet underkjortel, en hue og et belte - hellige klær skal de gjøre til Aron, din bror, og hans sønner, så han kan tjene mig som prest.

5 De skal ta gullet og den blå og den purpurrøde og den karmosinrøde ull og det fine lingarn,

6 og de skal gjøre livkjortelen av gull, blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn i kunstvevning.

7 Den skal ha to skulderstykker som kan festes til hverandre, ett i hver ende; det skal være til å hekte den sammen med.

8 Og beltet som skal sitte på den og holde den sammen, skal være av samme slags vevning og i ett stykke med den, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn.

9 Og du skal ta to onyksstener, og på dem skal du inngrave navneneIsraels barn,

10 seks navn på den ene sten og de andre seks navn på den andre sten efter alderen.

11 Som en arbeider i sten og skjærer ut et signet, således skal du la navneneIsraels barn skjære ut på begge stenene; du skal sette dem inn i flettverk av gull.

12 Og du skal sette begge stenene på livkjortelens skulderstykker, forat de skal minne om Israels barn; og når Aron står for Herrens åsyn, skal han bære deres navn på begge sine skuldrer for å minne om dem.

13 Så skal du gjøre flettverk av gull

14 og to kjeder av rent gull; de skal være slynget, således som de slynger snorer; disse slyngede kjeder skal du feste til flettverkene.

15 Så skal du gjøre en doms-brystduk* i kunstvevning, i samme slags vevning som livkjortelen; av gull og blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn skal du gjøre den. / {* se 2MO 28, 30.}

16 Den skal være firkantet og dobbelt lagt, et spann lang og et spann bred.

17 Og du skal sette på den fire rader med innfattede stener. I en rad skal det være en karneol, en topas og en smaragd; det er den første rad.

18 I den annen rad skal det være en karfunkel, en safir og en diamant,

19 og i den tredje rad en hyasint, en agat og en ametyst,

20 og i den fjerde rad en krysolitt og en onyks og en jaspis. De skal være innfattet i flettverk av gull.

21 Stenene skal være tolv i tallet, efter navneneIsraels sønner, en for hvert navn; på hver sten skal navnet på en av de tolv stammer være innskåret likesom på et signet.

22 Til brystduken skal du også gjøre kjeder av rent gull, slynget som snorer.

23 Likeså skal du gjøre to gullringer til brystduken, og dem skal du sette på hver sitt hjørne av den.

24 Og du skal feste de to slyngede gullkjeder i de to ringer på hjørnene av brystduken.

25 Og de to andre ender av de to slyngede kjeder skal du feste i de to flettverk* og så feste dem til livkjortelens skulderstykker på fremsiden. / {* 2MO 28, 11. 13. 14.}

26 Så skal du gjøre to andre gullringer og sette dem på de to andre hjørner av brystduken på den indre side av den, den som vender inn mot livkjortelen.

27 Og du skal gjøre ennu to gullringer og sette dem på livkjortelens to skulderstykker nedentil på fremsiden, der hvor den festes sammen, ovenfor livkjortelens belte.

28 Så skal ringene på brystduken bindes til ringene på livkjortelen med en snor av blå ull, så brystduken kommer til å sitte ovenfor livkjortelens belte og ikke kan skilles fra livkjortelen.

29 Og når Aron går inn i helligdommen, skal han bære navneneIsraels barn i doms-brystduken på sitt hjerte for alltid å minne om dem for Herrens åsyn.

30 I doms-brystduken skal du legge urim og tummim*; de skal ligge ved Arons hjerte når han går inn for Herrens åsyn, så Aron alltid skal bære Israels barns dom på sitt hjerte for Herrens åsyn. / {* Ved urim og tummim (lys og fullkommenhet) åpenbarte Herren ypperstepresten og ved ham folket sin vilje og gav oplysning i tvilsomme tilfelle.}

31 Overkjortelen* som hører til livkjortelen, skal du gjøre helt igjennem av blå ull. / {* En kjortel til å bære over underkjortelen, men under livkjortelen.}

32 Midt på den skal det være en åpning for hodet, og rundt omkring åpningen skal det være en vevet bord - likesom åpningen på en brynje - forat den ikke skal revne.

33 Og rundt omkring på kanten av den nedentil skal du sette granatepler av blå, purpurrød og karmosinrød ull og mellem dem gullbjeller rundt omkring,

34 først en gullbjelle og et granateple og så atter en gullbjelle og et granateple, og således rundt omkring hele kanten av overkjortelen nedentil.

35 Denne overkjortel skal Aron ha på hver gang han gjør tjeneste, så lyden av den kan høres når han går inn i helligdommen for Herrens åsyn, og når han går ut - forat han ikke skal .

36 Så skal du gjøre en plate av rent gull og skjære ut på den således som en skjærer ut et signet: Helliget Herren.

37 Du skal feste den til en snor av blå ull, og den skal sitte på huen; på fremsiden av huen skal den sitte.

38 Over Arons panne skal den sitte, så Aron kan bære den synd som henger ved de hellige ting Israels barn vier til Herren, alle de hellige gaver de bærer frem; den skal alltid sitte over hans panne, forat de kan finne velbehag for Herrens åsyn.

39 Så skal du veve en ternet underkjortel av fint lin og gjøre en hue av fint lin, og et belte med utsydd arbeid.

40 Og til Arons sønner skal du gjøre underkjortler, og du skal gjøre dem belter, og du skal gjøre dem høie huer, til ære og til pryd.

41 Med dette skal du klæ Aron, din bror, og likeså hans sønner, og du skal salve dem og fylle deres hender* og hellige dem, så de kan tjene mig som prester. / {* d.e. innvie dem ved å overgi visse offerstykker i deres hender, se 2MO 29, 22 fg.}

42 Så skal du gjøre dem benklær av lerret til å skjule deres blusel; fra lendene ned til lårene skal de nå.

43 Og dem skal Aron og hans sønner ha på når de går inn i sammenkomstens telt, eller når de treder frem til alteret for å gjøre tjeneste i helligdommen, så de ikke skal føre skyld over sig og . Dette skal være en evig lov for ham og hans ætt efter ham.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 9866

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

9866. Row one. That this signifies a trine therein as a one, is evident from the signification of a “row,” as being a trine, for three stones constituted it, and “three” signifies what is complete from beginning to end (see n. 2788, 4495, 7715, 9198, 9488). It is said, “as a one,” because a one comes forth from three in successive order, for the consequent simultaneous order that comes-forth from these three when in order side by side, corresponds to the successive things from which they have come-forth, and from which they subsist (n. 9825). It is from this that the three heavens are a one in ultimates, and in like manner each heaven. This has its origin in the Divine Itself, in which is a Trine; namely, the Divine Itself, the Divine Human, and the Divine which proceeds; and these are a One. This Trine itself, and the One Divine, is the Lord. From all this it can be seen why in each row there were three stones, and that by each row is signified a trine as a one. There were four rows for the reason that there are two kingdoms in the heavens, the celestial kingdom and the spiritual kingdom, and in each an internal and an external. The internal and the external of the celestial kingdom were represented by the two rows on the right side of the breastplate; and the internal and the external of the spiritual kingdom, by the two rows on its left side; for the breastplate was a doubled square.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 4495

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

4495. And it came to pass on the third day. That this signifies what is continuous even to the end, is evident from the signification of the “third day,” as being what is complete from beginning to end (see n. 2788), thus also what is continuous. That this is the signification of the “third day,” can scarcely be believed by those who regard the historicals of the Word as mere worldly histories, holy merely because they are in the sacred volume. But that not only the historicals of the Word themselves enfold within them spiritual and heavenly things which are not apparent in the letter, but that so also do all the words, and even all the numbers, has been shown in the preceding explications; that such is really the case will of the Lord’s Divine mercy become still more evident in the prophetic parts, which do not keep the mind so closely engaged with the succession of statements in the sense of the letter as do the historical parts. But that the number “three,” also the number “seven,” and the number “twelve,” enfold deep secrets within them, must be evident to everyone who examines the Word in regard to its interiors; and if these numbers are so full of significance, it follows that there must be something deeply hidden in all the other numbers that occur in the Word, for the Word is holy throughout.

[2] Sometimes when speaking with angels, as it were written numbers appeared before my eyes like those seen on paper in bright day, and I perceived that the very things they were speaking of fell into such numbers; and from this experience I learned that every number mentioned in the Word holds within it some mystery, as is very evident from the following passages:

He measured the wall of the Holy Jerusalem a hundred and forty-four cubits, which is the measure of a man, that is, of an angel (Revelation 21:17).

He that hath intelligence let him compute the number of the beast, for it is the number of a man, and his number is six hundred and sixty six (Revelation 13:18).

That the number first mentioned—“144”—results from the multiplication of twelve into itself, and that the number “666” is a product of three and six, is manifest, but what holy thing they enfold within them may appear from the holiness of the number “twelve” (see n. 577, 2089, 2129, 2130, 3272, 3858, 3913), and of the number “three” (n. 720, 901, 1825, 2788, 4010).

[3] This latter number—“three”—being significative of what is complete even to the end, thus of one period, great or small, was received in the representative church, and was employed whenever such a thing was signified; and also in the Word (in which all things have a signification both in general and in particular) as may be seen from the following instances:

That they should go three days’ journey and should sacrifice (Exodus 3:18; 5:3).

That they should be ready against the third day, because on the third day Jehovah would come down upon Mount Sinai (Exodus 19:11, 15-16, 18).

That nothing should be left of the flesh of the sacrifice until the third day (Leviticus 7:16-18; 19:6-7).

That the water of separation should be sprinkled upon the unclean on the third day and on the seventh day (Numbers 19:11-22).

That they who touched one slain in war should be purified on the third day and on the seventh day (Numbers 31:19-25).

That Joshua commanded the people to pass over Jordan within three days (Josh. 1:11; 3:2).

That Jehovah called Samuel three times, and Samuel ran to Eli three times, and Eli understood the third time that Jehovah had called Samuel (1 Samuel 3:1-8).

That Jonathan said to David that he should hide himself in the field unto the third day at even, and that Jonathan sent to him on the third morrow, and revealed the disposition of his father; and that Jonathan then shot three arrows at the side of the stone; and that after this David bowed himself three times to the earth before Jonathan (1 Samuel 20:5, 12, 19-20, 35-36, 41).

That three things were offered to David to chose from: that there should come seven years of famine, that he should flee three months before his enemies, or that there should be three days’ pestilence in the land (2 Samuel 24:11-13).

That Rehoboam said to the congregation of Israel who sought to be relieved from the yoke of his father, that they should go away three days, and come again; and that they came to Rehoboam the third day, as the King bade, saying, Come to me again the third day (1 Kings 12:5, 12).

That Elijah stretched himself upon the widow’s son three times (1 Kings 17:21).

That Elijah told the people to pour water upon the burnt-offering and the wood the third time, and they did it the third time (1 Kings 18:34).

That Jonah was in the belly of the whale three days and three nights (Jonah 1:17; Matthew 12:40).

That the Lord spoke of a man who planted a vineyard and sent his servants three times, and afterwards his son (Mark 12:2, 4-6; Luke 20:12-13).

That He said of Peter that he should deny Him thrice (Matthew 26:34; John 13:38).

That He said to Peter three times, Lovest thou Me? (John 21:15-17).

From these and many other places in the Word it may be seen that there was some mystery in the number “three,” and that therefore this number was received among the significatives in the ancient churches. That it signifies an entire period of the church and of the things in the church, whether great or small, is manifest; and that it consequently signifies what is complete and also continuous to the end, is very plain in Hosea:

Jehovah will vivify us after two days; on the third day He will raise us up, and we shall live before Him (Hos. 6:2).

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.