Bible

 

2 Mosebok 23

Studie

   

1 Du skal ikke utbrede falskt rykte; du skal ikke gjøre felles sak med en ugudelig, så du blir et urettferdig vidne;

2 du skal ikke følge mengden i det som ondt er, og du skal ikke vidne således i en rettssak at du bøier dig efter mengden og forvender retten;

3 heller ikke om det gjelder en ringe mann, skal du pynte på hans sak.

4 Når du treffer din fiendes okse eller hans asen som har gått sig vill, da skal du føre dem tilbake til ham.

5 Når du ser din fiendes asen ligge under sin byrde, da vokt dig for å gå fra ham; du skal hjelpe ham med å løse byrden av.

6 Du skal ikke i nogen sak bøie retten for den fattige som bor hos dig.

7 Du skal holde dig langt borte fra en falsk sak og ikke hjelpe til at den uskyldige og rettferdige mister livet; for jeg dømmer ikke en skyldig å være uskyldig.

8 Du skal ikke ta imot gave; for gaven gjør seende blinde og forvender de rettferdiges sak.

9 En fremmed skal du ikke undertrykke; I vet jo hvorledes den fremmede er til mote; I var selv fremmede i Egyptens land.

10 Seks år skal du så ditt land til og høste dets grøde;

11 men i det syvende år skal du la det hvile og ligge, så de fattige blandt ditt folk kan ete derav, og hvad de levner, kan markens dyr ete. Det samme skal du gjøre med din vingård og dine oljetrær.

12 Seks dager skal du gjøre din gjerning; men på den syvende dag skal du hvile, så din okse og ditt asen kan ha ro, og din trælkvinnes sønn og den fremmede får hvile sig ut.

13 I alt det jeg har sagt til eder, skal I ta eder i vare. Andre guders navn skal I ikke nevne; slikt skal ikke høres av din munn.

14 Tre ganger om året skal du holde høitid for mig.

15 De usyrede brøds høitid skal du holde: Syv dager skal du ete usyret brød, således som jeg har befalt dig, på den fastsatte tid i abib måned, for i den drog du ut av Egypten; og ingen skal vise sig for mitt åsyn tomhendt.

16 Likeså kornhøstens høitid, når førstegrøden faller av ditt arbeid, av det som du sår på marken, og frukthøstens høitid ved årets utgang, når du samler inn frukten av ditt arbeid på marken.

17 Tre ganger om året skal alle menn blandt eder møte frem for Herrens, Israels Guds åsyn.

18 Du skal ikke ofre blodet av mitt slaktoffer sammen med syret brød, og det fete av mitt høitidsoffer skal ikke bli liggende natten over til om morgenen.

19 Det første av din jords førstegrøde skal du bære til Herrens, din Guds hus. Du skal ikke koke et kje i dets mors melk.

20 Se, jeg sender en engel foran dig for å vokte dig på veien og for å føre dig til det sted jeg har utsett for dig.

21 Ta dig i vare for ham og hør på hans røst, vær ikke gjenstridig mot ham! Han skal ikke bære over med eders overtredelser, for mitt navn er i ham.

22 Men dersom du lyder hans røst og gjør alt det jeg sier, da vil jeg være en fiende av dine fiender og en motstander av dine motstandere.

23 For min engel skal gå foran dig og føre dig frem til det land hvor amorittene og hetittene og ferisittene og kana'anittene, hevittene og jebusittene bor, og jeg vil tilintetgjøre dem.

24 Du skal ikke tilbede deres guder eller tjene dem; du skal ikke gjøre som de gjør; men du skal rive deres avgudsbilleder ned og slå deres stenstøtter i stykker.

25 I skal tjene Herren eders Gud, og han skal velsigne ditt brød og ditt vann. Og jeg vil holde sykdom borte fra dig;

26 det skal ikke være nogen kvinne i ditt land som føder i utide eller er ufruktbar; dine dagers tall vil jeg gjøre fullt.

27 edsel for mig vil jeg sende foran dig og forvirre alle de folk du kommer til, og jeg vil la alle dine fiender flykte for dig.

28 Og jeg vil sende hvepser foran dig, og de skal jage hevittene, kana'anittene og hetittene bort fra dig.

29 Jeg vil ikke jage dem bort fra dig på ett år, forat ikke landet skal bli øde og de ville dyr bli for mange for dig;

30 litt efter litt vil jeg jage dem bort fra dig, inntil du blir så stort et folk at du kan ta landet i eie.

31 Jeg vil la ditt lands grenser gå fra det øde Hav til filistrenes Hav* og fra ørkenen til elven**; for jeg vil gi landets innbyggere i eders hånd, og du skal jage dem bort fra dig. / {* Middelhavet.} {** Eufrat.}

32 Du skal ikke gjøre nogen pakt med dem eller med deres guder.

33 De skal ikke bo i ditt land, forat de ikke skal forføre dig til å synde mot mig; for du vilde da tjene deres guder, og det vilde bli en snare for dig.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 9349

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

9349. In chapters 20-23, the laws, judgments, and statutes, that were promulgated from Mount Sinai, have been treated of, and it has been shown what they contain in the internal sense, thus how they are perceived in heaven; namely, not according to the literal sense, but according to the spiritual sense, which is not apparent in the letter, but still is within it. One who does not know how this is, may indeed suppose that the Word as to its literal sense is thus annihilated, because in heaven no attention is paid to it. But be it known that the literal sense of the Word is by no means thereby annihilated; but is indeed rather confirmed; and that each word has weight, and is holy, from the spiritual sense which is within; because the literal sense is the basis and support on which the spiritual sense rests, and with which it coheres in the closest conjunction, insomuch that there is not even a jot or point, or a little horn, in the letter of the Word, which does not contain within it the holy Divine; according to the words of the Lord in Matthew:

Verily I say unto you, Till heaven and earth pass away, one jot or one little horn shall not pass away from the law, till all things be done (Matthew 5:18);

It is easier for heaven and earth to pass away than for one point in the law to fail (Luke 16:17).

(That “the law” denotes the Word, see n. 6752, 7463.)

[2] Therefore also it has come to pass through the Divine providence of the Lord, that the Word, especially the Word of the Old Testament, has been preserved in respect to every jot and point from the time when it was written. It has also been shown from heaven, that in the Word not only every expression, but also every syllable, and what seems incredible, every little horn of a syllable in the original tongue infolds in it something holy, which becomes perceptible to the angels of the inmost heaven. That this is the case I am able to affirm; but I know that it transcends belief. From this it is evident that the outward rituals of the church, which represented the Lord and the internal things of heaven and the church that are from the Lord, and which are treated of in the Word of the Old Testament, have indeed been for the most part abrogated, but that the Word nevertheless remains in its Divine sanctity; because, as before said, each and all things therein still infold holy Divine things, which are perceived in heaven while the Word is being read; for in every detail there is a holy internal which is its internal sense; that is, its heavenly and Divine sense. This sense is the soul of the Word, and it is truth Divine itself proceeding from the Lord; thus it is the Lord Himself.

[3] From all this it can be seen how the case is with the laws, judgments, and statutes promulgated by the Lord from Mount Sinai, and which are contained in chapters 20-23, which have been explained; namely, that each and all things therein are holy because they are holy in their internal form; but that nevertheless some of them have been abrogated in respect to present use where the church is, which is an internal church. Some of them however are of such a nature that they may serve a use if one so pleases; and some of them are to be altogether observed and done. And yet those which have been abrogated in respect to use where the church is, and those which may serve a use if one so pleases, and also those which are to be altogether observed and done, are equally holy in their holy internal; for in its bosom the whole Word is Divine. This holy internal is that which the internal sense teaches, and is the same as the internal things of the Christian Church, which the doctrine of charity and faith teaches.

[4] In order that what has been said may be placed within the apprehension, let us take for illustration the laws, judgments, and statutes treated of in the aforesaid chapters. Those which are to be altogether observed and done are those contained in Exodus 20:3-5, 7-8, 12-17, 23; in Exodus 21:12, 14-15, 20; in Exodus 22:18-20, 28; and in Exodus 23:1-3, 6-8, 24-25, 32. Those which may serve a use if one so pleases, are such as are contained in Exodus 20:10; in Exodus 21:18-19, 22-25, 33-36; in Exodus 22:1-14, 17, 21-23, 25-27, 31; and in Exodus 23:4-5, 9, 12-16, 33. And those which have been abrogated in respect to present use where the church is, are contained in Exodus 20:24-26; 21:2-11, 16, 21, 26-29, 31-32; in Exodus 22:15, 29-30; and in Exodus 23:10-11, 17-19. But, as before said, both the latter and the former are equally holy, that is, are equally the Divine Word.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.