Bible

 

2 Mosebok 21

Studie

   

1 Dette er de lover som du skal legge frem for dem:

2 Når du kjøper en hebraisk træl, skal han tjene i seks år; men i det syvende skal han gis fri uten vederlag.

3 Dersom han kommer enslig, da skal han gå enslig bort; dersom han er gift mann, da skal hans hustru gå bort med ham.

4 Dersom hans herre gir ham en hustru, og hun føder ham sønner eller døtre, da skal hustruen og barna høre hennes herre til, og han skal gå enslig bort.

5 Men dersom trælen sier: Jeg holder av min herre, min hustru og mine barn, jeg vil ikke være fri og gå bort,

6 da skal hans herre føre ham frem for Gud* og stille ham ved døren eller ved dørstolpen, og hans herre skal stikke en syl gjennem hans øre, og han skal tjene ham all sin tid. / {* d.e. de av Gud innsatte dommere.}

7 Når nogen selger sin datter til trælkvinne, da skal hun ikke gis fri som trælene.

8 Dersom hun mishager sin herre, som hadde utsett henne for sig selv, da skal han la henne få kjøpe sig fri; til et fremmed folk skal han ikke ha rett til å selge henne, siden han har vært troløs mot henne.

9 Men dersom han utser henne for sin sønn, da skal han unne henne døtres rett.

10 Dersom han lar ham få en annen foruten henne, da skal han ikke avkorte noget i hennes kost, klær eller ekteskapsrett.

11 Men dersom han ikke lar henne få disse tre ting, da skal hun gis fri for intet, uten vederlag.

12 Den som slår et menneske så det dør, han skal visselig late livet.

13 Men hvis han ikke har stått ham efter livet, men det er Gud som har latt ham komme ut for hans hånd, da vil jeg sette dig et fristed som han kan ty til.

14 Men om nogen bærer sig så formastelig at, at han dreper sin næste med svik, da skal du ta ham om det så var fra mitt alter: han skal .

15 Den som slår sin far eller sin mor, skal visselig late livet.

16 Den som stjeler et menneske og selger ham eller holder ham fanget, skal visselig late livet.

17 Den som banner sin far eller sin mor, skal visselig late livet.

18 Når menn kommer i trette, og den ene slår den andre med en sten eller med neven, og han ikke dør, men blir sengeliggende -

19 dersom han da kommer op igjen og går ute med stav, da skal den som slo, være fri for straff; men han skal gi ham vederlag for den tid han har tapt, og koste full lægedom på ham.

20 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne med en stokk så de dør under hans hånd, da skal han straffes for det.

21 Men dersom de blir i live én eller to dager, skal han ikke straffes; de er jo hans eiendom.

22 Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi efter dommeres skjønn.

23 Men dersom det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv,

24 øie for øie, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot,

25 brent for brent, sår for sår, skramme for skramme.

26 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne i øiet og forderver det, da skal han gi dem fri til vederlag for øiet.

27 Og dersom han slår ut en tann på sin træl eller trælkvinne, da skal han gi dem fri til vederlag for tannen.

28 Om en okse stanger mann eller kvinne så de dør, da skal oksen stenes, og dens kjøtt skal ikke etes; men oksens eier skal være fri for straff.

29 Men dersom det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier er advart, men ikke passer på den, og den dreper mann eller kvinne, da skal oksen stenes, og dens eier skal også lide døden.

30 Men dersom bøter pålegges ham, da skal han gi så meget i løsepenger for sitt liv som det blir ham pålagt.

31 Er det en gutt eller pike den stanger, skal det gjøres med ham efter denne lov.

32 Dersom oksen stanger en træl eller en trælkvinne, da skal eieren bøte tretti sekel sølv til deres herre; og oksen skal stenes.

33 Når nogen lar en brønn stå åpen eller graver en brønn og ikke dekker den til, og det faller en okse eller et asen i den,

34 da skal brønnens eier godtgjøre det; han skal gi dyrets eier penger i vederlag, men det døde dyr skal være hans.

35 Når en manns okse stanger en annen manns okse ihjel, da skal de selge den levende okse og dele pengene for den, og det døde dyr skal de også dele.

36 Men er det vitterlig at det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier ikke passer på den, da skal han gi en annen okse isteden, men det døde dyr skal være hans.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 9349

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

9349. In chapters 20-23, the laws, judgments, and statutes, that were promulgated from Mount Sinai, have been treated of, and it has been shown what they contain in the internal sense, thus how they are perceived in heaven; namely, not according to the literal sense, but according to the spiritual sense, which is not apparent in the letter, but still is within it. One who does not know how this is, may indeed suppose that the Word as to its literal sense is thus annihilated, because in heaven no attention is paid to it. But be it known that the literal sense of the Word is by no means thereby annihilated; but is indeed rather confirmed; and that each word has weight, and is holy, from the spiritual sense which is within; because the literal sense is the basis and support on which the spiritual sense rests, and with which it coheres in the closest conjunction, insomuch that there is not even a jot or point, or a little horn, in the letter of the Word, which does not contain within it the holy Divine; according to the words of the Lord in Matthew:

Verily I say unto you, Till heaven and earth pass away, one jot or one little horn shall not pass away from the law, till all things be done (Matthew 5:18);

It is easier for heaven and earth to pass away than for one point in the law to fail (Luke 16:17).

(That “the law” denotes the Word, see n. 6752, 7463.)

[2] Therefore also it has come to pass through the Divine providence of the Lord, that the Word, especially the Word of the Old Testament, has been preserved in respect to every jot and point from the time when it was written. It has also been shown from heaven, that in the Word not only every expression, but also every syllable, and what seems incredible, every little horn of a syllable in the original tongue infolds in it something holy, which becomes perceptible to the angels of the inmost heaven. That this is the case I am able to affirm; but I know that it transcends belief. From this it is evident that the outward rituals of the church, which represented the Lord and the internal things of heaven and the church that are from the Lord, and which are treated of in the Word of the Old Testament, have indeed been for the most part abrogated, but that the Word nevertheless remains in its Divine sanctity; because, as before said, each and all things therein still infold holy Divine things, which are perceived in heaven while the Word is being read; for in every detail there is a holy internal which is its internal sense; that is, its heavenly and Divine sense. This sense is the soul of the Word, and it is truth Divine itself proceeding from the Lord; thus it is the Lord Himself.

[3] From all this it can be seen how the case is with the laws, judgments, and statutes promulgated by the Lord from Mount Sinai, and which are contained in chapters 20-23, which have been explained; namely, that each and all things therein are holy because they are holy in their internal form; but that nevertheless some of them have been abrogated in respect to present use where the church is, which is an internal church. Some of them however are of such a nature that they may serve a use if one so pleases; and some of them are to be altogether observed and done. And yet those which have been abrogated in respect to use where the church is, and those which may serve a use if one so pleases, and also those which are to be altogether observed and done, are equally holy in their holy internal; for in its bosom the whole Word is Divine. This holy internal is that which the internal sense teaches, and is the same as the internal things of the Christian Church, which the doctrine of charity and faith teaches.

[4] In order that what has been said may be placed within the apprehension, let us take for illustration the laws, judgments, and statutes treated of in the aforesaid chapters. Those which are to be altogether observed and done are those contained in Exodus 20:3-5, 7-8, 12-17, 23; in Exodus 21:12, 14-15, 20; in Exodus 22:18-20, 28; and in Exodus 23:1-3, 6-8, 24-25, 32. Those which may serve a use if one so pleases, are such as are contained in Exodus 20:10; in Exodus 21:18-19, 22-25, 33-36; in Exodus 22:1-14, 17, 21-23, 25-27, 31; and in Exodus 23:4-5, 9, 12-16, 33. And those which have been abrogated in respect to present use where the church is, are contained in Exodus 20:24-26; 21:2-11, 16, 21, 26-29, 31-32; in Exodus 22:15, 29-30; and in Exodus 23:10-11, 17-19. But, as before said, both the latter and the former are equally holy, that is, are equally the Divine Word.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.