Bible

 

2 Mosebok 2

Studie

   

1 Så var det en mann av Levis hus som gikk bort og tok en Levis datter til ekte.

2 Og kvinnen blev fruktsommelig og fødte en sønn; og da hun så at det var et vakkert barn, skjulte hun ham i tre måneder.

3 Men da hun ikke lenger kunne skjule ham, tok hun en kiste til ham av rør og smurte den over med jordbek og tjære, og hun la gutten i den og satte den i sivet ved elvebredden.

4 Men hans søster stod et stykke fra for å få vite hvorledes det gikk ham.

5 Da kom Faraos datter ned til elven for å bade sig, mens hennes jomfruer gikk frem og tilbake på elvebredden; hun fikk se kisten midt i sivet og sendte sin pike avsted og lot den hente.

6 Da hun åpnet den, så hun barnet, og se, det var en gutt som lå der og gråt; da ynkedes hun over ham og sa: Det er en av hebreernes guttebarn.

7 Da sa hans søster til Faraos datter: Skal jeg gå og hente en amme til dig blandt de hebraiske kvinner, så hun kan fostre op barnet for dig?

8 Faraos datter svarte henne: Ja, gå! Og piken gikk og hentet guttens mor.

9 Da sa Faraos datter til henne: Ta denne gutt og fostre ham op for mig; jeg vil gi dig lønn for det. Og konen tok gutten og fostret ham op.

10 Da gutten blev voksen, gikk hun med ham til Faraos datter, og han blev som en sønn for henne; hun kalte ham Moses*, for - sa hun - av vannet har jeg dradd ham op. / {* den som er dradd op av vannet.}

11 Og det hendte på den tid da Moses var blitt voksen, at han gikk ut til sine brødre og så på deres slit og slep, og han fikk se en egyptisk mann som slo en hebraisk mann, en av hans brødre.

12 Da vendte han sig hit og dit og så at det ikke var nogen der, og så slo han egypteren ihjel og skjulte ham i sanden.

13 Den andre dag gikk han atter ut og så to hebraiske menn som holdt på å slåss; da sa han til ham som hadde urett: Hvorfor slår du din landsmann?

14 Han svarte: Hvem har satt dig til høvding og dommer over oss? Tenker du å slå mig ihjel, likesom du slo egypteren ihjel? Da blev Moses redd og sa: Sannelig, saken er blitt kjent.

15 Da Farao fikk høre det, søkte han å slå Moses ihjel; men Moses flyktet for Farao, og han tok bolig i landet Midian og bodde ved en brønn.

16 Presten i Midian hadde syv døtre; de kom og øste op vann og fylte vannrennene for å vanne sin fars småfe.

17 kom det nogen gjætere og drev dem bort; men Moses stod op og hjalp dem og vannet deres småfe.

18 Da de så kom hjem til e'uel, sin far, sa han: Hvorfor kommer I så snart idag?

19 De svarte: En egyptisk mann hjalp oss mot gjæterne, og han øste også vann for oss og vannet småfeet.

20 Da sa han til sine døtre: Hvor er han da? Hvorfor lot I mannen bli igjen der? Be ham inn, så han kan ete med oss!

21 Og Moses samtykket i å bli hos mannen; og han lot Moses få sin datter Sippora til hustru.

22 Hun fikk en sønn, og han kalte ham Gersom*; for han sa: Jeg er blitt en gjest i et fremmed land. / {* utlending der.}

23 Da lang tid var gått, døde kongen i Egypten, og Israels barn sukket over sin trældom og klaget; og deres rop over trældommen steg op til Gud.

24 Og Gud hørte deres sukk, og Gud kom i hu sin pakt med Abraham, Isak og Jakob.

25 Og Gud så til Israels barn, og Gud kjentes ved dem.

   

Bible

 

2 Mosebok 5:1

Studie

       

1 Derefter gikk Moses og Aron inn til Farao og sa: Så sier Herren, Israels Gud: La mitt folk fare, så de kan holde høitid for mig i ørkenen!

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 6692

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

6692. 'And Pharaoh commanded all his people' means a general influx into factual knowledge opposed to the Church's truths. This is clear from the meaning of 'commanding' as an influx, dealt with in 5486, 5732, here a general influx since the command came from Pharaoh, who represents factual knowledge in general, 6015; and from the meaning of 'his people' as factual knowledge opposed to the Church's truths. The meaning of the Egyptians, to whom 'people' refers here, as factual knowledge has been demonstrated often, see 6638. The reason why factual knowledge opposed to the Church's truths is meant by 'the Egyptians' is that the representative forms and meaningful signs of the Ancient Church, a Church which had existed also among them, had been turned there into magic. For through the Church's representative forms and meaningful signs there was contact at that time with heaven. This contact existed among those who led lives filled with the good of charity, and among many it was open contact. Among those however who did not lead a good charitable life but acted in ways contrary to it, open contact sometimes existed with evil spirits who perverted all the Church's truths, and along with them destroyed all that was good, from which magic arose. This may also be recognized from the hieroglyphics among the Egyptians, who also used them in their sacred rituals. They used them as signs of spiritual things, and they used them to pervert Divine order.

[2] Magic is nothing else than the perversion of order; in particular it is the misuse of correspondences. If true order is to exist, goodness and truth as they emanate from the Lord must find acceptance in a person. When they do, true order is present in every particular aspect of the person's intentions and thoughts. But when they do not find acceptance in him as true order originating in the Lord requires and he instead believes that everything is a purposeless stream of events, or if anything does have purpose, that it is attributable to his own prudence, he perverts true order. For he makes use of what belongs to order solely for his own interests and not those of his neighbour, except insofar as his neighbour is favourably disposed towards him. This accounts for the astonishing fact that all who have become firmly convinced that everything is attributable to their own prudence and nothing at all to Divine providence are very much inclined towards magic in the next life, and also involve themselves in it as much as they can. This is especially so with those who, trusting in themselves and ascribing everything to their own prudence, have worked out many sly and cunning ways of gaining superiority over others. Once people like this have undergone judgement in the next life they are sent off to the hells of those who work magic. These hells are on the right on a level with the soles of the feet, a little way out in front and extending to a considerable distance; and the Egyptians are in the deepest ones. Here then is why 'Pharaoh', 'the Egyptians', and 'Egypt' mean factual knowledge opposed to the Church's truths.

[3] To prevent therefore any further perversion of the Church's representative forms and meaningful signs into forms of magic, the Israelite people were selected, and among them the Church's representative forms and meaningful signs were to be re-established. The nature of this people was such that it could not create magic out of them, for they were interested solely in external things and had no belief in anything internal, let alone anything spiritual. Among people like this no magic can arise such as existed among the Egyptians.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.