¹ Dersom du nu hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud, som jeg gir dig idag, da skal Herren din Gud heve dig høit over alle folkene på jorden.

² Og alle disse velsignelser skal komme over dig og nå dig, så sant du hører på Herrens, din Guds røst:

³ Velsignet være du i byen, og Velsignet være du på marken!

⁴ Velsignet være ditt livs frukt og frukten av din jord og frukten av ditt fe, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe!

⁵ Velsignet være din kurv og ditt deigtrau!

⁶ Velsignet være du i din inngang, og Velsignet være du i din utgang!

⁷ Herren skal la dine fiender, som reiser sig mot dig, ligge under for dig; på én vei skal de dra ut mot dig, og på syv veier skal de flykte for dig.

⁸ Herren skal byde velsignelsen å være hos dig i dine lader og å følge dig i alt det du tar dig fore, og han skal velsigne dig i det land Herren din Gud gir dig.

⁹ Herren skal gjøre dig til et hellig folk for sig, som han har tilsvoret dig, såfremt du tar vare på Herrens, din Guds bud og vandrer på hans veier.

¹⁰ Og alle folkene på jorden skal se at du er kalt med Herrens navn, og de skal reddes for dig.

¹¹ Herren skal gi dig overflod på alt som godt er, både av ditt livs frukt og av frukten av ditt fe og av frukten av din jord i det land som Herren tilsvor dine fedre å ville gi dig.

¹² Herren skal lukke op for dig sitt rike forrådshus, himmelen, og gi ditt land regn i rette tid og velsigne alt dine henders arbeid; og du skal låne til mange folk, men selv skal du ikke trenge til å låne av nogen.

¹³ Herren skal gjøre dig til hode og ikke til hale; og du skal alltid være ovenpå og aldri være under, såfremt du hører på Herrens, din Guds bud, som jeg idag byder dig å ta vare på og holde,

¹⁴ og såfremt du ikke viker av fra noget av de ord jeg legger frem for eder idag, hverken til høire eller til venstre, så du følger andre guder og dyrker dem.

¹⁵ Men dersom du ikke hører på Herrens, din Guds røst, så du akter vel på å holde alle hans bud og hans lover, som jeg gir dig idag, da skal alle disse forbannelser komme over dig og nå dig:

¹⁶ Forbannet være du i byen, og forbannet være du på marken!

¹⁷ Forbannet være din kurv og ditt deigtrau!

¹⁸ Forbannet være ditt livs frukt og din jords frukt, det som faller av ditt storfe, og det som fødes av ditt småfe!

¹⁹ Forbannet være du i din inngang, og forbannet være du i din utgang!

²⁰ Herren skal sende forbannelse, forferdelse og trusel mot dig i alt det du rekker din hånd ut til og tar dig fore, inntil du blir ødelagt og hastig går til grunne for dine onde gjerningers skyld, fordi du forlot mig.

²¹ Herren skal la pesten henge fast ved dig til han har utryddet dig av det land du kommer inn i og skal ta i eie.

²² Herren skal slå dig med tærende syke og brennende sott, med feber og verk, med tørke og kornbrand og rust, og de skal forfølge dig til du går til grunne.

²³ Himmelen over ditt hode skal være som kobber, og jorden under dig som jern.

²⁴ Herren skal la støv og sand være det regn han gir ditt land; det skal komme ned over dig fra himmelen, til du blir ødelagt.

²⁵ Herren skal la dig ligge under for dine fiender; på én vei skal du dra ut mot dem, og på syv veier skal du flykte for dem; og du skal bli mishandlet av alle riker på jorden.

²⁶ Dine døde kropper skal bli til føde for alle himmelens fugler og for jordens dyr, og ingen skal jage dem bort.

²⁷ Herren skal slå dig med Egyptens bylder, med svuller og med skabb og utslett, så du ikke skal kunne læges.

²⁸ Herren skal slå dig med vanvidd og med blindhet og med sinnets forvirring.

²⁹ Og du skal famle dig frem om middagen, som den blinde famler sig frem i mørket; du skal ingen lykke ha på dine veier, og det skal ikke times dig annet enn undertrykkelse og utplyndring alle dager, og det skal ikke være nogen som frelser.

³⁰ Du skal trolove dig med en kvinne, og en annen mann skal ligge hos henne. Du skal bygge et hus og ikke bo i det; du skal plante en vingård og ikke ta den i bruk.

³¹ Din okse skal slaktes for dine øine, og du skal ikke ete av den; ditt asen skal røves så du ser på det, og ikke komme tilbake til dig; ditt småfe skal gis til dine fiender, og ingen skal hjelpe dig.

³² Dine sønner og dine døtre skal overgis til et fremmed folk, og dine øine skal se på det og vansmekte av lengsel efter dem hele dagen, og din hånd skal være avmektig.

³³ Frukten av din jord og av alt ditt arbeid skal fortæres av et folk du ikke kjenner; og det skal ikke times dig annet enn vold og undertrykkelse alle dager.

³⁴ Og du skal bli vanvittig av det syn som dine øine må se.

³⁵ Herren skal slå dig med onde bylder på knær og legger, så du ikke skal kunne læges, fra fotsåle til isse.

³⁶ Herren skal føre dig og din konge, som du setter over dig, bort til et folk som hverken du eller dine fedre har kjent, og der skal du dyrke andre guder, stokk og sten.

³⁷ Og du skal bli til en redsel, til et ordsprog og til en spott blandt alle de folk Herren fører dig til.

³⁸ Megen sæd skal du føre ut på marken, og lite skal du samle inn; for gresshoppen skal ete den av.

³⁹ Vingårder skal du plante og dyrke, men vin skal du ikke drikke, og ikke kunne gjemme; for makk skal ete den op.

⁴⁰ Oljetrær skal du ha i hele ditt land, men med olje skal du ikke salve dig; for ditt oljetre skal kaste karten av.

⁴¹ Sønner og døtre skal du få, men du skal ikke beholde dem, for de skal gå i fangenskap.

⁴² Alle dine trær og din jords frukt skal gresshoppen ta i eie.

⁴³ Den fremmede som bor i ditt land, skal stige op over dig, høiere og høiere; men du skal synke dypere og dypere.

⁴⁴ Han skal låne til dig, men du skal ikke kunne låne til ham; han skal være hode, og du skal være hale.

⁴⁵ Alle disse forbannelser skal komme over dig og forfølge dig og nå dig, til du blir ødelagt, fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst, og ikke tok vare på hans bud og hans lover, som han gav dig,

⁴⁶ og de skal være til et tegn og et under som skal henge ved dig og din ætt til evig tid.

⁴⁷ Fordi du ikke tjente Herren din Gud med glede og av hjertens lyst, endog du hadde overflod på alt,

⁴⁸ så skal du tjene dine fiender, som Herren skal sende mot dig, i hunger og tørst og i nakenhet og i mangel på alt; og han skal legge et jernåk på din hals, til han har ødelagt dig.

⁴⁹ Herren skal føre et folk over dig langt borte fra, fra jordens ende, et folk som kommer flyvende lik en ørn, et folk hvis tungemål du ikke forstår,

⁵⁰ et folk med hårdt ansikt, som ikke akter den gamle og ikke har medynk med den unge.

⁵¹ Og det skal fortære frukten av ditt fe og frukten av din jord, til du blir ødelagt, fordi det ikke levner dig korn eller most eller olje, det som faller av ditt storfe, eller det som fødes av ditt småfe, inntil det har gjort ende på dig.

⁵² Det skal kringsette dig i alle dine byer, inntil dine høie og faste murer, som du setter din lit til, faller i hele ditt land, det som Herren din Gud har gitt dig.

⁵³ Da skal du ete ditt livs frukt, kjøttet av dine sønner og dine døtre, som Herren din Gud gir dig; så stor er den trengsel og angst som din fiende skal føre over dig.

⁵⁴ Den kjælneste og mest forfinede av dine menn skal se med onde øine på sin bror og på hustruen i sin favn og på de barn han ennu har tilbake,

⁵⁵ og ikke unne nogen av dem det minste grand av sine barns kjøtt, som han eter, fordi intet annet blev levnet ham; så stor er den trengsel og angst som din fiende skal føre over dig i alle dine byer.

⁵⁶ Den kjælneste og mest forfinede av dine kvinner, som aldri prøvde på å sette sin fot på jorden for bare finhet og kjælenskap, skal se med onde øine på mannen i sin favn og på sin sønn og sin datter

⁵⁷ og ikke unne dem sin efterbyrd, som går fra henne, eller de barn hun får; for i mangel på alt skal hun fortære dem i lønndom; så stor er den trengsel og angst som din fiende skal føre over dig i dine byer.

⁵⁸ Dersom du ikke gir akt på å holde alle ordene i denne lov, de som står skrevet i denne bok - dersom du ikke frykter dette herlige og forferdelige navn: Herren din Gud,

⁵⁹ da skal Herren sende uhørte plager over dig og uhørte plager over din ætt, store og vedholdende plager og onde og vedholdende sykdommer.

⁶⁰ Han skal la alle Egyptens sykdommer, som du gruer for, komme over dig, og de skal henge ved dig.

⁶¹ Og alle andre sykdornmer og alle andre plager, som der intet står skrevet om i denne lovens bok, skal Herren la komme over dig, til du er ødelagt.

⁶² Bare en liten flokk skal bli tilbake av eder, I som var så tallrike som himmelens stjerner, fordi du ikke hørte på Herrens, din Guds røst.

⁶³ Og likesom Herren gledet sig ved å gjøre vel mot eder og gjøre eder tallrike, således skal Herren nu glede sig ved å forderve eder og ødelegge eder; og I skal rykkes op av det land du kommer inn i og skal ta i eie.

⁶⁴ Herren skal sprede dig blandt alle folkene fra jordens ene ende til den andre, og der skal du dyrke andre guder, som hverken du eller dine fedre har kjent, stokk og sten.

⁶⁵ Og blandt disse folk skal du aldri ha ro, og der skal ingen hvile være for din fot; Herren skal der gi dig et bevende hjerte og uttærede øine og en vansmektende sjel.

⁶⁶ Ditt liv skal henge i et hår; du skal engstes natt og dag og aldri være sikker på ditt liv.

⁶⁷ Om morgenen skal du si: Var det bare aften! og om aftenen skal du si: Var det bare morgen! - for den angst du kjenner i ditt hjerte, og for det syn du ser med dine øine.

⁶⁸ Herren skal føre dig tilbake til Egypten på skiber, den vei som jeg sa dig at du aldri mere skulde få se; der skal I bli budt ut til dine fiender som træler og trælkvinner, men der er ingen som kjøper.

¹ Jesus answered and spoke again in parables to them, saying,

² "The Kingdom of Heaven is like a certain king, who made a marriage feast for his son,

³ and sent out his servants to call those who were invited to the marriage feast, but they would not come.

⁴ Again he sent out other servants, saying, 'Tell those who are invited, "Behold, I have prepared my dinner. My cattle and my fatlings are killed, and all things are ready. Come to the marriage feast!"'

⁵ But they made light of it, and went their ways, one to his own farm, another to his merchandise,

⁶ and the rest grabbed his servants, and treated them shamefully, and killed them.

⁷ When the king heard that, he was angry, and sent his armies, destroyed those murderers, and burned their city.

⁸ "Then he said to his servants, 'The wedding is ready, but those who were invited weren't worthy.

⁹ Go therefore to the intersections of the highways, and as many as you may find, invite to the marriage feast.'

¹⁰ Those servants went out into the highways, and gathered together as many as they found, both bad and good. The wedding was filled with guests.

¹¹ But when the king came in to see the guests, he saw there a man who didn't have on wedding clothing,

¹² and he said to him, 'Friend, how did you come in here not wearing wedding clothing?' He was speechless.

¹³ Then the king said to the servants, 'Bind him hand and foot, take him away, and throw him into the outer darkness; there is where the weeping and grinding of teeth will be.'

¹⁴ For many are called, but few chosen."

¹⁵ Then the Pharisees went and took counsel how they might entrap him in his talk.

¹⁶ They sent their disciples to him, along with the Herodians, saying, "Teacher, we know that you are honest, and teach the way of God in truth, no matter who you teach, for you aren't partial to anyone.

¹⁷ Tell us therefore, what do you think? Is it lawful to pay taxes to Caesar, or not?"

¹⁸ But Jesus perceived their wickedness, and said, "Why do you test me, you hypocrites?

¹⁹ Show me the tax money." They brought to him a denarius.

²⁰ He asked them, "Whose is this image and inscription?"

²¹ They said to him, "Caesar's." Then he said to them, "Give therefore to Caesar the things that are Caesar's, and to God the things that are God's."

²² When they heard it, they marveled, and left him, and went away.

²³ On that day Sadducees (those who say that there is no resurrection) came to him. They asked him,

²⁴ saying, "Teacher, Moses said, 'If a man dies, having no children, his brother shall marry his wife, and raise up seed for his brother.'

²⁵ Now there were with us seven brothers. The first married and died, and having no seed left his wife to his brother.

²⁶ In the same way, the second also, and the third, to the seventh.

²⁷ After them all, the woman died.

²⁸ In the resurrection therefore, whose wife will she be of the seven? For they all had her."

²⁹ But Jesus answered them, "You are mistaken, not knowing the Scriptures, nor the power of God.

³⁰ For in the resurrection they neither marry, nor are given in marriage, but are like God's angels in heaven.

³¹ But concerning the resurrection of the dead, haven't you read that which was spoken to you by God, saying,

³² 'I am the God of Abraham, and the God of Isaac, and the God of Jacob?' God is not the God of the dead, but of the living."

³³ When the multitudes heard it, they were astonished at his teaching.

³⁴ But the Pharisees, when they heard that he had silenced the Sadducees, gathered themselves together.

³⁵ One of them, a lawyer, asked him a question, testing him.

³⁶ "Teacher, which is the greatest commandment in the law?"

³⁷ Jesus said to him, "'You shall love the Lord your God with all your heart, with all your soul, and with all your mind.'

³⁸ This is the first and great commandment.

³⁹ A second likewise is this, 'You shall love your neighbor as yourself.'

⁴⁰ The whole law and the prophets depend on these two commandments."

⁴¹ Now while the Pharisees were gathered together, Jesus asked them a question,

⁴² saying, "What do you think of the Christ? Whose son is he?" They said to him, "A Psalm of David."

⁴³ He said to them, "How then does David in the Spirit call him Lord, saying,

⁴⁴ 'The Lord said to my Lord, sit on my right hand, until I make your enemies a footstool for your feet?'

⁴⁵ "If then David calls him Lord, how is he his son?"

⁴⁶ No one was able to answer him a word, neither did any man dare ask him any more questions from that day forth.