Bible

 

Daniel 7

Studie

   

1 I Babels konge Belsasars første år hadde Daniel en drøm og så i sitt indre syner mens han lå på sitt leie; siden skrev han drømmen op og fortalte dens hovedinnhold.

2 Således lød Daniels fortelling: Jeg hadde et syn om natten, og i det syn så jeg hvorledes himmelens fire vinder brøt frem over det store hav.

3 Og fire store dyr steg op av havet, og alle var de forskjellige fra hverandre.

4 Det første var som en løve og hadde ørnevinger; og mens jeg så på det, blev dets vinger revet av, og det blev løftet fra jorden og reist på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.

5 Så fikk jeg se et dyr til, det annet i rekken; det var likt en bjørn og reiste sig på den ene side*; det hadde tre ribben i sitt gap mellem sine tenner, og det blev sagt til det: Stå op og et meget kjøtt! / {* d.e. på det ene forben.}

6 Derefter så jeg i mitt syn et annet dyr, som lignet en leopard; det hadde fire fuglevinger på ryggen og hadde fire hoder, og det fikk stort velde.

7 Derefter fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt; det hadde store tenner av jern og åt og knuste, og det som blev tilovers, trådte det ned med sine føtter; det var anderledes enn alle de første dyr og hadde ti horn.

8 Jeg aktet nøie på hornene; da fikk jeg se et annet lite horn som skjøt op mellem dem, og tre av de første horn blev rykket op for dets skyld, og dette horn hadde øine som menneskeøine og en munn som talte store ord.

9 Mens jeg så på dette, blev det satt stoler frem, og en gammel av dager satte sig; hans klædebon var hvitt som sne, og håret på hans hode var som ren ull; hans trone var ildsluer, og hjulene på den var brennende ild.

10 En strøm av ild fløt frem og gikk ut fra ham; tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen stod foran ham; retten blev satt, og bøker blev åpnet.

11 Mens jeg så på dette, blev dyret drept for de store ords skyld som hornet talte, og dets kropp blev tilintetgjort og kastet i ilden for å brennes.

12 De andre dyrs herredømme blev tatt fra dem; for deres levetid var fastsatt til tid og stund.

13 Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og blev ført frem for ham.

14 Og det blev gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulde tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.

15 Da blev jeg, Daniel, grepet av uro i min ånd, og synene i mitt indre forferdet mig.

16 Jeg gikk bort til en av dem som stod der, og bad ham om å få sikker oplysning om alt dette; og han svarte mig og kunngjorde mig uttydningen av det:

17 Disse fire store dyr betyr at fire konger skal opstå av jorden;

18 men den Høiestes hellige skal få riket og ha det i eie til evig tid, ja i evigheters evighet.

19 Da ønsket jeg å få sikker oplysning om det fjerde dyr, som var anderledes enn alle de andre, det som var så fryktelig og hadde tenner av jern og klør av kobber, og som åt og knuste og trådte det som blev tilovers, ned med sine føtter,

20 og likeså om de ti horn på dets hode, og om det nye horn, det som skjøt op, og for hvis skyld tre av de andre horn falt av - det horn som både hadde øine og en munn som talte store ord, og som var større å se til enn de andre.

21 Jeg så hvorledes dette horn førte krig mot de hellige og fikk overhånd over dem,

22 inntil den gamle av dager kom, og den Høiestes hellige fikk sin rett, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.

23 Så lød hans ord: Det fjerde dyr betyr at det på jorden skal komme et fjerde rike, som skal være anderledes enn alle de andre riker, og det skal sluke hele jorden og søndertrede og knuse den.

24 Og de ti horn betyr at det av dette rike skal opstå ti konger, og efter dem skal det opstå en annen konge, som skal være anderledes enn de foregående, og som skal ydmyke tre konger,

25 og han skal tale ord mot den Høieste og undertrykke den Høiestes hellige; han skal tenke på å forandre hellige tider og lov, og de skal gis i hans hånd en tid og tider og en halv tid*. / {* ett år og to år og et halvt år; DNL 12, 7.}

26 Så blir retten satt, og herredømmet skal fratas ham, så han blir ødelagt og tilintetgjort for all tid.

27 Og riket og herredømmet og makten over rikene under hele himmelen skal gis til det folk som er den Høiestes hellige; dets rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde det.

28 Hermed er min fortelling til ende. Jeg, Daniel, forferdedes storlig av mine tanker, og mitt ansikt skiftet farve; men jeg gjemte det jeg hadde sett og hørt, i mitt hjerte.

   

Bible

 

Esters 1:2

Studie

       

2 i de dager da kong Ahasverus satt på sin kongetrone i borgen Susan,

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 10329

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

10329. 'See, I have called by name Bezalel the son of Uri, the son of Hur, belonging to the tribe of Judah' means those in whom the good of love is present, among whom the Church is to be established. This is clear from the meaning of 'calling by name' as choosing such persons, that is to say, ones who are suitable, dealt with below; and from the representation of 'Bezalel' as those in whom the good of love is present. The reason why these are represented here by Bezalel is that he came from the tribe of Judah, and this tribe means those in whom celestial good is present, which is the good of love to the Lord, and in the abstract sense, without reference to persons, it means the good of celestial love. For this meaning of Judah and his tribe, see 3654, 3881, 6363, 6364, 8770. But what Uri and Hur, Bezalel's father and grandfather, represent is clear from the manner in which celestial good is begotten. It is begotten by teachings that present what is true and good on a celestial level. So those teachings are meant by these two men, 'Hur' representing teachings that present the truth, see 9424.

[2] People who keep their minds fixed solely on the literal sense of the Word, which they do more resolutely in the historical sections than in the prophetical parts, may be astonished when they are told that such things are meant by the names of those two men; but people who are acquainted with the essential nature of the Word will not be astonished. For in every detail the Word has a spiritual content. Within the actual names of persons and places that are mentioned in the Word there would be nothing spiritual if they did not serve to mean things of the Church and of heaven; for those things are spiritual. From this it follows that the two names used here likewise mean spiritual things.

Names in the Word serve to mean spiritual things or realities, see 1224, 1264, 1888, 4442, 5095, 5225, 6516.

Names do not pass into heaven, only the realities meant by them, 1876, 10216, 10282.

[3] The reason why 'calling by name' in the spiritual sense means choosing such persons as are suitable is that the word 'name' considered without reference to an actual person means the essential nature of something, as becomes clear from places in the Word in which 'name' occurs.

'Name' means the essential nature of something, see 144, 145, 1754, 1896, 2009, 2724, 3004-3011, 3421, 6674, 6887, 8274, 8882, 9310.

The verb 'call' without the noun 'name' has a similar meaning, 3421, 3659, while 'calling by name' means choosing, 8773.

[4] Two men are named here who were called by Jehovah to carry out the work that Moses was commanded on Mount Sinai - Bezalel from the tribe of Judah, and Aholiab from the tribe of Dan. 'Bezalel' means those in whom the good of celestial love is present, 'Aholiab' those in whom the good and truth of faith exist. Those in whom the good of celestial love is present are in the inmost part of heaven and the Church, whereas those in whom the good and truth of faith exist are in the last and lowest part of them. Thus these two men mean all persons in their entirety among whom the Church may be established; for the first and the last, or the inmost and the outermost, mean all persons or all things. For the subject in what immediately follows is the Church that is to be established; and this is why these two, by whom are meant all among whom the Church could be established, are mentioned by name. For the meaning of the first and the last as all persons and all things, see 10044; and for that of Aholiab from the tribe of Dan as those in whom the good of faith exists, and so who are in the last and lowest part of heaven or the Church, see in what follows below.

From all this it now evident that 'I have called by name Bezalel the son of Uri, the son of Hur, belonging to the tribe of Judah' means those in whom the good of love is present, among whom the Church is to be established.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.