¹ I Babels konge Belsasars første år hadde Daniel en drøm og så i sitt indre syner mens han lå på sitt leie; siden skrev han drømmen op og fortalte dens hovedinnhold.

² Således lød Daniels fortelling: Jeg hadde et syn om natten, og i det syn så jeg hvorledes himmelens fire vinder brøt frem over det store hav.

³ Og fire store dyr steg op av havet, og alle var de forskjellige fra hverandre.

⁴ Det første var som en løve og hadde ørnevinger; og mens jeg så på det, blev dets vinger revet av, og det blev løftet fra jorden og reist på to føtter som et menneske, og det fikk et menneskehjerte.

⁵ Så fikk jeg se et dyr til, det annet i rekken; det var likt en bjørn og reiste sig på den ene side*; det hadde tre ribben i sitt gap mellem sine tenner, og det blev sagt til det: Stå op og et meget kjøtt! / {* d.e. på det ene forben.}

⁶ Derefter så jeg i mitt syn et annet dyr, som lignet en leopard; det hadde fire fuglevinger på ryggen og hadde fire hoder, og det fikk stort velde.

⁷ Derefter fikk jeg i mine nattlige syner se et fjerde dyr, fryktelig og forferdelig og overmåte sterkt; det hadde store tenner av jern og åt og knuste, og det som blev tilovers, trådte det ned med sine føtter; det var anderledes enn alle de første dyr og hadde ti horn.

⁸ Jeg aktet nøie på hornene; da fikk jeg se et annet lite horn som skjøt op mellem dem, og tre av de første horn blev rykket op for dets skyld, og dette horn hadde øine som menneskeøine og en munn som talte store ord.

⁹ Mens jeg så på dette, blev det satt stoler frem, og en gammel av dager satte sig; hans klædebon var hvitt som sne, og håret på hans hode var som ren ull; hans trone var ildsluer, og hjulene på den var brennende ild.

¹⁰ En strøm av ild fløt frem og gikk ut fra ham; tusen ganger tusen tjente ham, og ti tusen ganger ti tusen stod foran ham; retten blev satt, og bøker blev åpnet.

¹¹ Mens jeg så på dette, blev dyret drept for de store ords skyld som hornet talte, og dets kropp blev tilintetgjort og kastet i ilden for å brennes.

¹² De andre dyrs herredømme blev tatt fra dem; for deres levetid var fastsatt til tid og stund.

¹³ Fremdeles fikk jeg i mine nattlige syner se hvorledes en som lignet en menneskesønn, kom med himmelens skyer; han gikk bort til den gamle av dager og blev ført frem for ham.

¹⁴ Og det blev gitt ham herredømme og ære og rike, og alle folk, ætter og tungemål skulde tjene ham; hans herredømme er et evig herredømme, som ikke forgår, og hans rike er et rike som ikke ødelegges.

¹⁵ Da blev jeg, Daniel, grepet av uro i min ånd, og synene i mitt indre forferdet mig.

¹⁶ Jeg gikk bort til en av dem som stod der, og bad ham om å få sikker oplysning om alt dette; og han svarte mig og kunngjorde mig uttydningen av det:

¹⁷ Disse fire store dyr betyr at fire konger skal opstå av jorden;

¹⁸ men den Høiestes hellige skal få riket og ha det i eie til evig tid, ja i evigheters evighet.

¹⁹ Da ønsket jeg å få sikker oplysning om det fjerde dyr, som var anderledes enn alle de andre, det som var så fryktelig og hadde tenner av jern og klør av kobber, og som åt og knuste og trådte det som blev tilovers, ned med sine føtter,

²⁰ og likeså om de ti horn på dets hode, og om det nye horn, det som skjøt op, og for hvis skyld tre av de andre horn falt av - det horn som både hadde øine og en munn som talte store ord, og som var større å se til enn de andre.

²¹ Jeg så hvorledes dette horn førte krig mot de hellige og fikk overhånd over dem,

²² inntil den gamle av dager kom, og den Høiestes hellige fikk sin rett, og tiden kom da de hellige tok riket i eie.

²³ Så lød hans ord: Det fjerde dyr betyr at det på jorden skal komme et fjerde rike, som skal være anderledes enn alle de andre riker, og det skal sluke hele jorden og søndertrede og knuse den.

²⁴ Og de ti horn betyr at det av dette rike skal opstå ti konger, og efter dem skal det opstå en annen konge, som skal være anderledes enn de foregående, og som skal ydmyke tre konger,

²⁵ og han skal tale ord mot den Høieste og undertrykke den Høiestes hellige; han skal tenke på å forandre hellige tider og lov, og de skal gis i hans hånd en tid og tider og en halv tid*. / {* ett år og to år og et halvt år; DNL 12, 7.}

²⁶ Så blir retten satt, og herredømmet skal fratas ham, så han blir ødelagt og tilintetgjort for all tid.

²⁷ Og riket og herredømmet og makten over rikene under hele himmelen skal gis til det folk som er den Høiestes hellige; dets rike skal være et evig rike, og alle makter skal tjene og lyde det.

²⁸ Hermed er min fortelling til ende. Jeg, Daniel, forferdedes storlig av mine tanker, og mitt ansikt skiftet farve; men jeg gjemte det jeg hadde sett og hørt, i mitt hjerte.

² i de dager da kong Ahasverus satt på sin kongetrone i borgen Susan,

¹ "Keep silent before me, islands, and let the peoples renew their strength. Let them come near, then let them speak. Let's meet together for judgment.

² Who has raised up one from the east? Who called him to his foot in righteousness? He hands over nations to him, and makes him rule over kings. He gives them like the dust to his sword, like the driven stubble to his bow.

³ He pursues them, and passes by safely, Even by a way that he had not gone with his feet.

⁴ Who has worked and done it, calling the generations from the beginning? I, Yahweh, the first, and with the last, I am he."

⁵ The islands have seen, and fear. The ends of the earth tremble. They approach, and come.

⁶ Everyone helps his neighbor. They say to their brothers, "Be strong!"

⁷ So the carpenter encourages the goldsmith. He who smoothes with the hammer encourages him who strikes the anvil, saying of the soldering, "It is good;" and he fastens it with nails, that it might not totter.

⁸ "But you, Israel, my servant, Jacob whom I have chosen, the seed of Abraham my friend,

⁹ You whom I have taken hold of from the ends of the earth, and called from its corners, and said to you, 'You are my servant, I have chosen you and not cast you away;'

¹⁰ Don't you be afraid, for I am with you. Don't be dismayed, for I am your God. I will strengthen you. Yes, I will help you. Yes, I will uphold you with the right hand of my righteousness.

¹¹ Behold, all those who are incensed against you will be disappointed and confounded. Those who strive with you will be like nothing, and shall perish.

¹² You will seek them, and won't find them, even those who contend with you. Those who war against you will be as nothing, as a non-existent thing.

¹³ For I, Yahweh your God, will hold your right hand, saying to you, 'Don't be afraid. I will help you.'

¹⁴ Don't be afraid, you worm Jacob, and you men of Israel. I will help you," says Yahweh, "and your Redeemer is the Holy One of Israel.

¹⁵ Behold, I have made you into a new sharp threshing instrument with teeth. You will thresh the mountains, and beat them small, and will make the hills like chaff.

¹⁶ You will winnow them, and the wind will carry them away, and the whirlwind will scatter them. You will rejoice in Yahweh. You will glory in the Holy One of Israel.

¹⁷ The poor and needy seek water, and there is none. Their tongue fails for thirst. I, Yahweh, will answer them. I, the God of Israel, will not forsake them.

¹⁸ I will open rivers on the bare heights, and springs in the midst of the valleys. I will make the wilderness a pool of water, and the dry land springs of water.

¹⁹ I will put cedar, acacia, myrtle, and oil trees in the wilderness. I will set fir trees, pine, and box trees together in the desert;

²⁰ that they may see, know, consider, and understand together, that the hand of Yahweh has done this, and the Holy One of Israel has created it.

²¹ Produce your cause," says Yahweh. "Bring forth your strong reasons," says the King of Jacob.

²² "Let them announce, and declare to us what shall happen. declare the former things, what they are, that we may consider them, and know the latter end of them; or show us things to come.

²³ Declare the things that are to come hereafter, that we may know that you are gods. Yes, do good, or do evil, that we may be dismayed, and see it together.

²⁴ Behold, you are of nothing, and your work is of nothing. He who chooses you is an abomination.

²⁵ "I have raised up one from the north, and he has come; from the rising of the sun, one who calls on my name; and he shall come on rulers as on mortar, and as the potter treads clay.

²⁶ Who has declared it from the beginning, that we may know? And before, that we may say, 'He is right?' Surely, there is no one who declares. Surely, there is no one who shows. Surely, there is no one who hears your words.

²⁷ I am the first to say to Zion, 'Behold, look at them;' and I will give one who brings good news to Jerusalem.

²⁸ When I look, there is no man; even among them there is no counselor who, when I ask of them, can answer a word.

²⁹ Behold, all of them, their works are vanity and nothing. Their molten images are wind and confusion.