¹ Og mederen Darius mottok riket; han var da to og seksti år gammel.

² Darius fant for godt å sette hundre og tyve satraper over riket; de skulde bo rundt omkring i hele riket.

³ Og over dem satte han tre riksråder, og av dem var Daniel den ene; for dem skulde satrapene avlegge regnskap, så kongen ikke skulde lide noget tap.

⁴ Men Daniel utmerket sig fremfor riksrådene og satrapene, fordi det var en høi ånd i ham, og kongen tenkte på å sette ham over hele riket.

⁵ Da søkte riksrådene og satrapene å finne skyld hos Daniel vedkommende rikets styrelse, men de kunde ikke finne nogen skyld eller nogen urett, eftersom han var tro, og det ikke fantes nogen forseelse eller nogen urett hos ham.

⁶ Så sa disse menn: Vi finner ingen skyld hos denne Daniel, det skulde da være at vi kunde finne noget å anklage ham for i hans gudsdyrkelse.

⁷ Da stormet disse riksråder og satraper inn til kongen og sa til ham: Kong Darius leve evindelig!

⁸ Alle riksrådene, stattholderne og satrapene, rådsherrene og landshøvdingene har rådslått om at det burde utstedes en kongelig forordning og gis et strengt forbud, at hver den som i løpet av tretti dager beder til nogen gud eller noget menneske uten til dig, konge, skal kastes i løvehulen.

⁹ Så utsted nu, konge, et sådant forbud, og la det sette op skriftlig, så det efter medernes og persernes uforanderlige lov ikke kan tilbakekalles.

¹⁰ I overensstemmelse hermed lot kong Darius sette op en skrivelse med et sådant forbud.

¹¹ Men så snart Daniel fikk vite at skrivelsen var satt op, gikk han inn i sitt hus; der hadde han i sin sal åpne vinduer som vendte mot Jerusalem, og tre ganger om dagen bøide han sine knær med bønn og lovprisning for sin Guds åsyn, aldeles som han hadde gjort før.

¹² Da stormet disse menn inn og fant Daniel bedende og bønnfallende for sin Gud.

¹³ Så gikk de frem for kongen og spurte med tanke på det kongelige forbud: Har du ikke latt sette op et forbud, at hvert menneske som i løpet av tretti dager beder til nogen gud eller noget menneske uten til dig, konge, skal kastes i løvehulen? Kongen svarte: Det ord står fast efter medernes og persernes uforanderlige lov.

¹⁴ Da tok de til orde og sa der de stod foran kongen: Daniel, som er en av de bortførte fra Juda, har ikke aktet på dig, konge, eller på det forbud du har latt sette op; tre ganger om dagen holder han bønn.

¹⁵ Da kongen hørte dette, blev han meget bedrøvet og tenkte på hvorledes han skulde kunne frelse Daniel, og helt til solen gikk ned, gjorde han sig umak for å utfri ham.

¹⁶ Da stormet disse menn inn på kongen og sa til ham: Vit, konge, at det gjelder den lov hos mederne og perserne at intet forbud og ingen forordning som kongen utsteder, kan forandres.

¹⁷ Så bød kongen at Daniel skulde hentes og kastes i løvehulen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Din Gud, som du stadig dyrker, han frelse dig!

¹⁸ Så blev en sten ført frem og lagt over hulens åpning, og kongen forseglet den med sitt eget og sine stormenns segl, så det ikke skulde kunne skje nogen forandring i det som var gjort med Daniel.

¹⁹ Derefter gikk kongen hjem til sitt palass og fastet hele natten, og han lot ikke nogen av sine medhustruer komme inn til sig, og søvnen flydde fra ham.

²⁰ Tidlig om morgenen, så snart det lysnet, stod kongen op og skyndte sig til løvehulen.

²¹ Og da han kom nær til hulen, ropte han med sorgfull røst på Daniel. Han tok til orde og sa til Daniel: Daniel, du den levende Guds tjener! Har din Gud, som du stadig har dyrket, maktet å frelse dig fra løvene?

²² Da svarte Daniel kongen: Kongen leve evindelig!

²³ Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort mig nogen skade, fordi jeg er funnet uskyldig for ham, og heller ikke mot dig, konge, har jeg gjort noget galt.

²⁴ Da blev kongen meget glad og bød at Daniel skulde dras op av hulen; og da Daniel var dradd op av hulen, fantes det ingen skade på ham, fordi han hadde trodd på sin Gud.

²⁵ Og kongen bød at de menn som hadde klaget på Daniel, skulde hentes, og de blev med sine barn og hustruer kastet i løvehulen; og før de nådde bunnen i hulen, falt løvene over dem og knuste alle deres ben.

²⁶ Derefter skrev kong Darius til alle folk, ætter og tungemål som fantes på den hele jord: Alt godt bli eder i rikt mål til del!

²⁷ Jeg gir hermed det bud at alle folk i hele mitt kongerikes område skal skjelve og frykte for Daniels Gud; for han er den levende Gud og blir i evighet, og hans rike ødelegges ikke, og hans herredømme varer inntil enden.

²⁸ Han frelser og utfrir og gjør tegn og under i himmelen og på jorden - han som frelste Daniel av løvenes vold.

²⁹ Og Daniel levde æret og lykkelig både under Darius' og perseren Kyros' regjering.

⁵ De dekker bordet, vakten våker, de eter og drikker - op, I høvdinger, smør skjoldene!

¹ It happened in the four hundred and eightieth year after the children of Israel were come out of the land of Egypt, in the fourth year of Solomon's reign over Israel, in the month Ziv, which is the second month, that he began to build the house of Yahweh.

² The house which king Solomon built for Yahweh, its length was sixty cubits, and its breadth twenty [cubits], and its height thirty cubits.

³ The porch before the temple of the house, twenty cubits was its length, according to the breadth of the house; [and] ten cubits was its breadth before the house.

⁴ For the house he made windows of fixed lattice work.

⁵ Against the wall of the house he built stories all around, against the walls of the house all around, both of the temple and of the oracle; and he made side rooms all around.

⁶ The nethermost story was five cubits broad, and the middle was six cubits broad, and the third was seven cubits broad; for on the outside he made offsets [in the wall] of the house all around, that [the beams] should not have hold in the walls of the house.

⁷ The house, when it was in building, was built of stone prepared at the quarry; and there was neither hammer nor axe nor any tool of iron heard in the house, while it was in building.

⁸ The door for the middle side rooms was in the right side of the house: and they went up by winding stairs into the middle [story], and out of the middle into the third.

⁹ So he built the house, and finished it; and he covered the house with beams and planks of cedar.

¹⁰ He built the stories against all the house, each five cubits high: and they rested on the house with timber of cedar.

¹¹ The word of Yahweh came to Solomon, saying,

¹² "Concerning this house which you are building, if you will walk in my statutes, and execute my ordinances, and keep all my commandments to walk in them; then will I establish my word with you, which I spoke to David your father.

¹³ I will dwell among the children of Israel, and will not forsake my people Israel."

¹⁴ So Solomon built the house, and finished it.

¹⁵ He built the walls of the house within with boards of cedar: from the floor of the house to the walls of the ceiling, he covered them on the inside with wood; and he covered the floor of the house with boards of fir.

¹⁶ He built twenty cubits on the hinder part of the house with boards of cedar from the floor to the walls [of the ceiling]: he built [them] for it within, for an oracle, even for the most holy place.

¹⁷ The house, that is, the temple before [the oracle], was forty cubits [long].

¹⁸ There was cedar on the house within, carved with buds and open flowers: all was cedar; there was no stone seen.

¹⁹ He prepared an oracle in the midst of the house within, to set there the ark of the covenant of Yahweh.

²⁰ Within the oracle was [a space of] twenty cubits in length, and twenty cubits in breadth, and twenty cubits in its height; and he overlaid it with pure gold: and he covered the altar with cedar.

²¹ So Solomon overlaid the house within with pure gold: and he drew chains of gold across before the oracle; and he overlaid it with gold.

²² The whole house he overlaid with gold, until all the house was finished: also the whole altar that belonged to the oracle he overlaid with gold.

²³ In the oracle he made two cherubim of olive wood, each ten cubits high.

²⁴ Five cubits was the one wing of the cherub, and five cubits the other wing of the cherub: from the uttermost part of the one wing to the uttermost part of the other were ten cubits.

²⁵ The other cherub was ten cubits: both the cherubim were of one measure and one form.

²⁶ The height of the one cherub was ten cubits, and so was it of the other cherub.

²⁷ He set the cherubim within the inner house; and the wings of the cherubim were stretched forth, so that the wing of the one touched the one wall, and the wing of the other cherub touched the other wall; and their wings touched one another in the midst of the house.

²⁸ He overlaid the cherubim with gold.

²⁹ He carved all the walls of the house around with carved figures of cherubim and palm trees and open flowers, inside and outside.

³⁰ The floor of the house he overlaid with gold, inside and outside.

³¹ For the entrance of the oracle he made doors of olive wood: the lintel [and] door posts were a fifth part [of the wall].

³² So [he made] two doors of olive wood; and he carved on them carvings of cherubim and palm trees and open flowers, and overlaid them with gold; and he spread the gold on the cherubim, and on the palm trees.

³³ So also made he for the entrance of the temple door posts of olive wood, out of a fourth part [of the wall];

³⁴ and two doors of fir wood: the two leaves of the one door were folding, and the two leaves of the other door were folding.

³⁵ He carved [thereon] cherubim and palm trees and open flowers; and he overlaid them with gold fitted on the engraved work.

³⁶ He built the inner court with three courses of cut stone, and a course of cedar beams.

³⁷ In the fourth year was the foundation of the house of Yahweh laid, in the month Ziv.

³⁸ In the eleventh year, in the month Bul, which is the eighth month, was the house finished throughout all its parts, and according to all its fashion. So was he seven years in building it.