Bible

 

Daniel 5

Studie

   

1 Kong Belsasar gjorde et stort gjestebud for sine tusen stormenn, og han drakk vin for deres øine.

2 Da vinen smakte Belsasar, bød han at de gull- og sølvkar som hans far Nebukadnesar hadde tatt bort fra templet i Jerusalem, skulde hentes, så kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer kunde drikke av dem.

3 Så hentet de de gullkar som var tatt bort fra templet, fra Guds hus i Jerusalem; og kongen og hans stormenn, hans hustruer og hans medhustruer drakk av dem.

4 De drakk vin og priste sine guder av gull og sølv, av kobber, jern, tre og sten.

5 I samme stund kom det til syne fingrer av en menneskehånd, som skrev på den kalkede vegg i kongens palass, midt imot lysestaken. Og kongen så den hånd som skrev.

6 Da skiftet kongen farve, og hans tanker forferdet ham; hans lenders ledemot slappedes, og hans knær slo mot hverandre.

7 Og kongen ropte med høi røst at de skulde hente åndemanerne, kaldeerne og sannsigerne. Så tok han da til orde og sa til Babels vismenn: Den mann som leser denne skrift og kunngjør mig dens uttydning, han skal klæs i purpur og få en gullkjede om sin hals, og i makt skal han være den tredje i riket.

8 Da alle kongens vismenn var kommet til stede, var de ikke i stand til å lese skriften og kunngjøre kongen dens uttydning.

9 Da blev kong Belsasar storlig forferdet og skiftet farve, og hans stormenn blev aldeles forvirret.

10 Ved kongens og hans stormenns ord kom dronningen* inn i gjestebudssalen. Hun tok til orde og sa: Kongen leve evindelig! La ikke dine tanker forferde dig, og skift ikke farve! / {* d.e. enkedronningen. DNL 2, 4.}

11 Det finnes i ditt rike en mann i hvem de hellige guders ånd er, og hos hvem det i din fars dager blev funnet oplysning og klokskap og en visdom som guders visdom; og kong Nebukadnesar, din far, gjorde ham til mester for tegnsutleggerne, åndemanerne, kaldeerne og sannsigerne. Således, konge, ophøiet din far ham,

12 fordi det hos ham fantes en høi ånd og kunnskap og innsikt og evne til å tyde drømmer og løse gåter og utrede vanskelige spørsmål - jeg mener Daniel, han som kongen gav navnet Beltsasar. Send derfor bud efter Daniel! Så kunngjør han dig uttydningen.

13 Så blev Daniel ført inn for kongen. Og kongen tok til orde og sa til Daniel: Er du Daniel, en av de jødiske fanger som kongen, min far, førte hit fra Juda?

14 Jeg har hørt om dig at guders ånd er i dig, og at det hos dig er funnet oplysning og innsikt og høi visdom.

15 Nu er vismennene og åndemanerne blitt ført inn for mig for å lese denne skrift og kunngjøre mig dens uttydning; men de er ikke i stand til å kunngjøre mig nogen uttydning av den.

16 Men jeg har hørt om dig at du kan gi uttydninger og utrede vanskelige spørsmål; kan du nu lese denne skrift og kunngjøre mig dens uttydning, så skal du klæs i purpur og få en gullkjede om din hals, og i makt skal du være den tredje i riket.

17 Da svarte Daniel og sa der han stod foran kongen: Dine gaver kan du selv ha, og dine foræringer kan du gi til en annen! Men skriften skal jeg lese for kongen og kunngjøre ham dens uttydning.

18 Konge! Den høieste Gud gav Nebukadnesar, din far, riket og makten og æren og herligheten;

19 og for den makts skyld han hadde gitt ham, bevet og fryktet alle folk, ætter og tungemål for ham; hvem han vilde, slo han ihjel, og hvem han vilde, lot han leve, og hvem han vilde, ophøiet han, og hvem han vilde, fornedret han.

20 Men da hans hjerte ophøiet sig, og hans ånd blev stolt og overmodig, blev han nedstøtt fra sin kongetrone, og hans ære blev tatt fra ham.

21 Han blev utstøtt fra menneskenes barn, og hans hjerte blev likt dyrenes, og hos villeslene var hans bolig; urter måtte han ete likesom oksene, og av himmelens dugg blev hans legeme vætet, inntil han sannet at den høieste Gud råder over kongedømmet blandt menneskene og setter den han vil, til å styre.

22 Men du Belsasar, hans sønn, har ikke ydmyket ditt hjerte, enda du visste alt dette;

23 du har ophøiet dig mot himmelens herre, og du har latt hente karene som var tatt fra hans hus, og du og dine stormenn, dine hustruer og dine medhustruer har drukket vin av dem, og du har prist dine guder av sølv og gull, av kobber, jern, tre og sten, som ikke ser og ikke hører og ikke har forstand; men den Gud i hvis hånd din livsånde er, og som råder over alle dine veier, har du ikke æret.

24 Derfor blev nu denne hånd sendt fra ham, og denne skrift skrevet.

25 Og dette er den skrift som er skrevet her: Mene, mene, tekel, ufarsin*. / {* d.e. tellet, tellet, veid, og de deler.}

26 Og så er uttydningen av dette ord: Mene: Tellet har Gud ditt kongedømmes dager og gjort ende på det.

27 Tekel: Veid er du på vektskål og funnet for lett.

28 Peres: Delt er ditt kongedømme og gitt til mederne og perserne.

29 Da bød Belsasar at Daniel skulde klæs i purpur og en gullkjede legges om hans hals, og at det skulde utropes om ham at han i makt skulde være den tredje i riket.

30 Samme natt blev kaldeerkongen Belsasar drept.

   

Bible

 

Daniel 8:11

Studie

       

11 Ja, like til hærens fyrste hevet det sig; det tok fra ham det stadige offer, og hans helligdoms bolig blev omstyrtet.

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 6907

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

6907. 'That the king of Egypt will not allow you to go' means that falsity will set itself in opposition. This is clear from the meaning of 'not allowing you' as setting itself in opposition, for he who does not allow something when it is said to be a Divine command, 6903, and he who refuses to let someone worship God, sets himself in opposition, as is common among all those who are under the influence of falsity of which they have become firmly convinced; from the representation of Pharaoh or 'the king of Egypt' as falsity, dealt with in 6651, 6679, 6683; and from the meaning of 'to go' - that is to say, a three days' journey into the wilderness to sacrifice to Jehovah God - as to lead a life in keeping with truth in a state totally removed from falsities, and in so doing to worship the Lord, 6904.

[2] The situation when those under the influence of falsity, who are represented by 'the king of Egypt', set themselves against those guided by truths must be described. In the world those under the influence of falsity do not openly set themselves in opposition to those who are guided by truth, for they are held back from doing so by external restraints, which consist in the fear that others may see them as people who behave contrary to the laws of state and Church, in which case they would not seem to be good citizens. For everyone wishes the world to see him as righteous and true in outward appearance, and the wicked desire this more than the upright, in order that they may captivate people's minds and mislead them for reasons of gain and exalted positions. But inwardly they set themselves in opposition, for as often as they hear anyone proclaiming the truths of the Church not because it is his job to do so but because he loves them passionately, they laugh to themselves; and if at that time there were no external restraints to prevent them they would openly deride him. When such people enter the next life they are no longer held back by external restraints, since these are taken away from them in order that what each person is really like may be exposed to view. Then they openly set themselves in opposition to those who are guided by truths and molest them in every possible way; and this is now for them the absolute delight of their life. And when they are warned not to do such things because if they do not desist they will at length be removed completely and thrust down into hell, they nevertheless take no notice at all and carry on constantly with their molestation as before; for such is the strength of the delight they feel in living in accord with falsity. It takes them over so completely that they accept nothing whatever that makes for intelligence. These are the things that are meant by 'the king of Egypt will not allow you to go' and that are represented by Pharaoh's setting himself in opposition so many times. The removal of such spirits and the thrusting down of them into hell is represented by the destruction of Pharaoh and the Egyptians in the Sea Suph.

[3] Those who lead an evil life and are consequently under the influence of falsity see by the light of the world, since it is the light in which a person sees things with his understanding. With those who are under the influence of falsity arising from evil this light is glowing; and the more they are under the influence of falsity arising from evil, the brighter it glows. The glory of the world, which has its origin in self-love, is what ignites it and gives it its glow. This being so, those people see truths in that light as nothing but falsities, and falsities as nothing but truths. The reason for this is that this light's rays cannot be infused with heavenly light; with that kind of light heavenly light becomes thick darkness. This is why such people believe firmly but wrongly in falsities as against truths, for this is how that inferior light leads them to see falsities and truths in relation to each other. With those however who are guided by truths that spring from good the light of the world is not glowing but dim, while the light of heaven is with them brightly shining. And because it is brightly shining, truths in that light look like truths, and falsities like falsities. For when that light falls onto falsities, which look like truths in the light of the world separated from the light of heaven, it does not merely dim them but altogether blots them out. This light - the light of heaven - becomes gradually brighter and brighter with them, till at length it is so bright that the light of the world cannot be compared with it. From all this one may see why those who are steeped in falsities arising from evil set themselves, because of the great strength of their wrong belief, in opposition to those guided by truths, an opposition which has been described just above.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.