IBhayibheli

 

4 Mosebok 14

Funda

   

1 Da tok hele menigheten til å rope og skrike, og folket gråt hele natten.

2 Og alle Israels barn knurret mot Moses og Aron, og hele menigheten sa til dem: Gid vi var død i Egyptens land eller her i ørkenen! Å, at vi var død!

3 Hvorfor fører Herren oss inn i dette land, så vi må falle for sverdet? Våre hustruer og våre barn vil bli til rov. Var det ikke bedre for oss å vende tilbake til Egypten?

4 Og de sa til hverandre: La oss velge oss en høvding og vende tilbake til Egypten!

5 Da falt Moses og Aron ned på sitt ansikt foran hele den forsamlede menighet av Israels barn.

6 Og Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, som var blandt dem som hadde utspeidet landet, sønderrev sine klær

7 og talte til hele Israels barns menighet og sa: Det land som vi drog igjennem for å utspeide det, er et overmåte godt land.

8 Dersom Herren har velbehag i oss, så fører han oss inn i dette land og gir oss det - et land som flyter med melk og honning.

9 Sett eder bare ikke op mot Herren og vær ikke redde for folket i det land, for vi skal fortære dem som det var brød; deres vern er veket fra dem, og Herren er med oss, vær ikke redde for dem!

10 Da vilde hele menigheten stene dem; men Herrens herlighet åpenbarte sig i sammenkomstens telt for alle Israels barn.

11 Og Herren sa til Moses: Hvor lenge skal dette folk forakte mig, og hvor lenge vil de la være å tro på mig, enda jeg har gjort så mange tegn iblandt dem?

12 Jeg vil slå dem med pest og utrydde dem, og så vil jeg gjøre dig til et større og sterkere folk enn dette.

13 Da sa Moses til Herren: Egypterne har hørt at du med din kraft har ført dette folk ut fra dem,

14 og de har sagt det til dette lands innbyggere; de har hørt at du, Herre, er midt iblandt dette folk, at du, Herre, har åpenbaret dig for dem øie til øie, og at din sky står over dem, og at du går foran dem i en skystøtte om dagen og i en ildstøtte om natten.

15 Men dreper du nu dette folk, alle som en, da kommer hedningene, som har hørt ditt ry, til å si:

16 Herren maktet ikke å føre dette folk inn i det land han hadde tilsvoret dem, derfor slaktet han dem ned i ørkenen.

17 Men la nu din kraft, Herre, vise sig stor, som du har talt og sagt:

18 Herren er langmodig og rik på miskunnhet, han forlater misgjerning og overtredelse; men han lar ikke den skyldige ustraffet, han hjemsøker fedres misgjerning på barn, på dem i tredje og på dem i fjerde ledd.

19 Tilgi da dette folk dets misgjerning efter din store miskunnhet, som du har tilgitt dem hele veien fra Egypten og hit!

20 Da sa Herren: Jeg har tilgitt dem efter ditt ord.

21 Men sa sant jeg lever og hele jorden er full av Herrens herlighet,

22 så skal alle de menn som har sett min herlighet og de tegn som Jeg har gjort i Egypten og i ørkenen, og som nu har fristet mig ti ganger og ikke hørt på min røst,

23 sannelig, de skal ikke se det land jeg bar tilsvoret deres fedre; ingen som har foraktet mig, skal få se det

24 Men min tjener Kaleb - fordi det var en annen ånd i ham, og han trolig fulgte mig, så vil jeg føre ham inn i det land han har vært i, og hans ætt skal eie det.

25 Men amalekittene og kana'anittene bor her i dalen; vend derfor om imorgen og dra ut i ørkenen på veien til det øde Hav!

26 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

27 Hvor lenge skal denne onde menighet holde på å knurre mot mig? Jeg har hørt Israels barns knurr, hvorledes de knurrer mot mig.

28 Si til dem: Så sant jeg lever, sier Herren: Som I har talt for mine ører*, således vil jeg gjøre med eder: / {* 4MO 14, 2.}

29 I denne ørken skal eders døde kropper falle, alle de blandt eder som blev mønstret, så mange som I er, fra tyveårsalderen og opover, I som har knurret mot mig;

30 sannelig, I skal ikke komme inn i det land som jeg med opløftet hånd har svoret å ville la eder bo i, undtagen Kaleb, Jefunnes sønn, og Josva, Nuns sønn.

31 Eders barn, som I sa vilde bli til rov, dem vil jeg føre der inn, og de skal lære det land å kjenne som I har ringeaktet.

32 Men eders døde kropper skal falle i denne ørken.

33 Og eders barn skal flakke om som hyrder i ørkenen i firti år og bøte for eders utroskap mot Herren, inntil I alle er blitt til lik i ørkenen.

34 Likesom I utspeidet landet i firti dager, således skal I lide for eders misgjerninger i firti år, et år for hver dag; og I skal kjenne at jeg har vendt mig bort fra eder.

35 Jeg, Herren, har sagt: Sannelig, således vil jeg gjøre med hele denne onde menighet, som har sammensvoret sig mot mig; her i ørkenen skal de gå til grunne, her skal de .

36 De menn som Moses hadde sendt for å utspeide landet, og som var kommet tilbake og hadde fått hele menigheten til å knurre mot ham ved å tale ille om landet,

37 disse menn, som hadde talt ille om landet, blev slått ned for Herrens åsyn og døde.

38 Bare Josva, Nuns sønn, og Kaleb, Jefunnes sønn, blev i live av de menn som var gått avsted for å utspeide landet.

39 Og Moses bar disse ord frem for alle Israels barn; da sørget folket sårt.

40 Og de stod tidlig op om morgenen og drog opover mot fjellhøiden og sa: Se, her er vi, og vi vil dra op til det sted som Herren har talt om; for vi har syndet.

41 Men Moses sa: Hvorfor overtreder I Herrens bud? Det vil ikke lykkes.

42 Dra ikke der op! For Herren er ikke blandt eder, I kommer bare til å bli slått av eders fiender.

43 For amalekittene og kana'anittene vil møte eder der, og I skal falle for sverdet, fordi I har vendt eder bort fra Herren, og Herren vil ikke være med eder.

44 Men de drog i overmodig tross op til fjellhøiden; men Herrens pakts ark og Moses forlot ikke leiren.

45 Da kom amalekittene og kana'anittene, som bodde der på fjellet, ned og slo dem sønder og sammen og forfulgte dem like til Horma.

   

Okususelwe Emisebenzini kaSwedenborg

 

Arcana Coelestia #8351

Funda lesi Sigaba

  
Yiya esigabeni / 10837  
  

8351. 'And the people grumbled against Moses' means grief caused by the bitterness of the temptation. This is clear from the meaning of 'grumbling' as complaint, the kind made in temptations, thus grief caused by the bitterness of the temptation. The temptations which those belonging to the Lord's spiritual Church underwent after they had been delivered from molestations, in addition to the temptations which members of that Church are destined to undergo, are described by the grumblings of the children of Israel in the wilderness. And since spiritual temptations are as a general rule protracted till a person is in despair, 1787, 2694, 5279, 5280, 7147, 7166, 8165, 'grumbling' means complaint because of grief felt in temptations, as in Exodus 16:2-3; 17:3; Numbers 14:27, 29, 36; 16:11. The words 'against Moses' are used because it was a grumbling against what was Divine; for 'Moses' represents Divine Truth, 6723, 6752, 6771, 6827, 7010, 7014, 7089, 7382.

[2] As regards the temptations which those belonging to the spiritual Church underwent, and the temptations which members of that Church are destined to undergo, it should be recognized that no faith, nor thus any charity, can ever be instilled into those who belong to the spiritual Church except by means of temptations. In temptations a person is involved in conflict against falsity and evil. These - falsity and evil - flow into the external man from the hells, while goodness and truth flow in from the Lord by way of the internal man; and so there arises from a conflict of the internal man with the external that which is called temptation. And in the measure that the external man is brought into a state of obedience to the internal, faith and charity are instilled; for the external or natural level of a person is a receptacle of truth and good from the internal. If the receptacle is not properly adjusted it does not receive anything flowing in from the more internal level but either repels, destroys, or stifles it, as a consequence of which there is no regeneration. So it is that temptation is necessary, in order that a person may undergo regeneration, which is effected through the instillation of faith and charity, and thereby through the formation of a new will and new understanding. This also explains why the term 'militant' is applied to the Lord's Church. See what has been stated and shown already about these matters in 3928, 4249, 4341, 4572, 5356, 6574, 6611, 6657, 7090 (end), 7122, 8159, 8168, 8179, 8273.

  
Yiya esigabeni / 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.

Okususelwe Emisebenzini kaSwedenborg

 

Arcana Coelestia #6767

Funda lesi Sigaba

  
Yiya esigabeni / 10837  
  

6767. 'Do you intend to kill me . . .' means, Do you wish to destroy my faith ... This is clear from the meaning of 'killing' as destroying, dealt with below; and from the meaning of a Hebrew man, to whom 'me' refers here, as one who belongs to the Church. Faith too is accordingly meant, for faith goes together with the Church, and the two are so bound up with each other that a person who destroys the faith present with someone destroys the Church with him. This is also 'to kill him', for by taking faith away he takes spiritual life away, the life that remains being a life that is called death. From this it is evident that 'Do you intend to kill me?' means, Do you wish to destroy my faith?

[2] The fact that 'killing' is taking away spiritual life is evident from many places in the Word, as in Jeremiah,

Drag them away like sheep for the slaughter, and destine them to the day of killing. How long will the land mourn and the plant of every field wither, on account of the wickedness of those who dwell in it? The beasts and the birds will be devoured. Jeremiah 12:3-4.

'The day of killing' stands for the time that the Church is laid waste, when there is no longer any faith because there is no charity. 'The land which will mourn' stands for the Church; 'the plant of every field' stands for all the facts known to the Church that hold truth within them; 'the beasts and the birds will be devoured' stands for the fact that forms of good and truths will be destroyed. For the meaning of 'the land' as the Church, see 566, 662, 1067, 1262, 1413, 1607, 1733, 1850, 2117, 2118 (end), 2928, 3755, 4447, 4535, 5577. The meaning of 'the plant' as factual knowledge holding truth within it is clear from places in the Word where plant is mentioned. And for the meaning of 'the field' as that which is of the Church, see 2971, 3710, 3766, of 'the beasts' as affections for good, thus forms of good, 45, 46, 142, 143, 246, 714, 715, 719, 1823, 2179, 2180, 3218, 3519, 5198, and of 'the birds' as affections for truth, 5149. From all this one may recognize what the meaning of these words is, and also that the spiritual sense is present in every detail there. Anyone can see that without the inner meaning there could be no understanding of what 'the day of killing' is, or of what is described by the details 'will the land mourn', 'the plant of every field wither, on account of the wickedness of those who dwell in it', and 'the beasts and the birds will be devoured'.

[3] In Zechariah,

Thus said Jehovah my God, Feed the sheep for killing, whose owners kill them. Zechariah 11:4-5.

'The sheep for killing' plainly stands for people whose faith is destroyed by those who are their owners. In Ezekiel,

You have desecrated Me among My people for handfuls of barley and for crusts of bread, to kill souls that ought not to die, and to keep alive souls that ought not to live. Ezekiel 13:19.

Here also 'killing' plainly stands for destroying spiritual life, that is, charity and faith. In Isaiah,

What will you do on the day of visitation and vastation? They will fall beneath the bound and beneath the killed. Isaiah 10:3-4.

Here 'the killed' stands for those who are in hell, thus for those immersed in evils and falsities.

[4] In the same prophet,

You are cast out from your sepulchre like an abominable branch, [like] a garment of the killed, [like] those pierced with the sword. You will not be united with them in the sepulchre, for you have destroyed your land, you have killed your people. Isaiah 14:19-20.

'The killed' stands for those who have been deprived of spiritual life; 'you have killed your people' stands for his destruction of forms of the truth and good of faith. In John,

The thief does not come except in order to steal, kill, and destroy. I have come in order that they may have life. John 10:10.

'Killing' stands for destroying the life of faith, and therefore it says, 'I have come in order that they may have life'. In Mark,

Brother will deliver up brother to death, and the father his children, and the children will rise up against parents and kill them. Mark 13:12.

This refers to the last days of the Church when there is no longer any charity and therefore no faith either. 'Brother', 'children', and 'parents' in the internal sense are the Church's forms of good and its truths; and 'killing' is destroying them.

[5] Because one who had been 'killed' meant a person who had been deprived of spiritual life, and 'the field' meant the Church, it had therefore been decreed in the representative church that if anyone on the surface of the field touched somebody who had been pierced with the sword, or who had been killed, he would be unclean for seven days, Numbers 19:16. 'Slain with the sword' means truth wiped out by falsity, see 4507; for 'the sword' is falsity that wipes out truth, 2799, 4499, 653. It was likewise decreed that if anyone was found killed in the land which was their inheritance, lying on the field, and it was not known who had killed him, the elders and judges were to measure the distances to the cities which were round about. Having found out by doing this which was the nearest city, they were to take a heifer and break its neck at a fast-flowing river, and to do many other things, Deuteronomy 21:1-10.

  
Yiya esigabeni / 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.