IBhayibheli

 

Hoseas 13

Funda

   

1 Når Efra'im talte, blev alle redde; han raget høit op i Israel; da førte han skyld over sig ved å dyrke Ba'al og døde.

2 Og nu blir de ved å synde og gjøre sig støpte billeder av sitt sølv, avguder efter sin egen forstand, alle sammen håndverkeres arbeid; sådanne er det de taler til - mennesker som ofrer, kysser kalver!

3 Derfor skal de bli som en morgensky, lik duggen som tidlig svinner bort, lik agner som vinden fører bort fra treskeplassen, og som røk fra et røkfang.

4 Men jeg er Herren din Gud fra Egyptens land, og nogen annen Gud enn mig kjenner du ikke, og nogen annen frelser finnes det ikke.

5 Det var jeg som sørget for dig i ørkenen, i det brennhete land.

6 Fordi deres beite var godt, blev de mette; og da de blev mette, ophøiet de sig i sitt hjerte, og så glemte de mig.

7 Da blev jeg mot dem som en løve; som en leopard lurer jeg ved veien;

8 jeg vil møte dem som en bjørn som ungene er tatt fra, og sønderrive deres hjertes dekke*; jeg vil fortære dem som en løvinne; markens ville dyr skal sønderslite dem. / {* d.e. deres bryst.}

9 Det er blitt til din ødeleggelse, Israel, at du har satt dig op imot mig, jeg som er din hjelp.

10 Hvor er da din konge, at han skulde kunne frelse dig i alle dine byer, og dine dommere, om hvem du sa: Gi mig en konge og fyrster?

11 Jeg gir dig en konge i min vrede, og jeg tar ham bort igjen i min harme.

12 Efra'ims misgjerning er samlet i en pung, hans synd er gjemt.

13 Veer som hos en fødende kvinne skal komme over ham. Han er en uforstandig sønn; når tiden er der, kommer han ikke frem i modermunnen.

14 Av dødsrikets vold vil jeg fri dem ut, fra døden vil jeg forløse dem. Død! Hvor er din pest? Dødsrike! Hvor er din sott? Anger er skjult for mine øine*. / {* jeg angrer ikke hvad jeg har lovt; 4MO 23, 19.}

15 For han brer frukt*, der han står blandt sine brødre; men det kommer en østenvind, et Herrens vær, som drar op fra ørkenen, og hans brønn blir tom, og hans kilde tørkes ut; den** røver den hele skatt av kostelige ting. / {* 1MO 48, 19; 49, 22.} {** østenvinden, d.e. assyrerne; HSE 4, 19.}

   

Okususelwe Emisebenzini kaSwedenborg

 

Arcana Coelestia #5278

Funda lesi Sigaba

  
Yiya esigabeni / 10837  
  

5278. 'And all the abundance of corn in the land of Egypt will be thrust into oblivion' means the removal of truth and the seeming deprivation of it in both parts of the natural. This is clear from the meaning of forgetting or 'being thrust into oblivion' as a removal and the seeming deprivation that results from this; from the meaning of 'the abundance of corn' as the multiplication of truth, that is, truth that has been multiplied, dealt with just above in 5276; and from the meaning of 'the land of Egypt' as the natural mind or a person's natural, both parts of it in this case, as just above in 5276.

[2] The reason forgetting or 'being thrust into oblivion' means a removal and seeming deprivation is that something akin to this happens to the memory and to thought that relies on it. The actual matters that a person is thinking about are immediately beneath his attention, while related matters spread out in order around them, extending to unrelated ones furthest away, which at that time are in oblivion. Matters of a contrary nature are separated from these, hanging downwards and revealing themselves underneath, where they serve to counterbalance what is above them. This ordered arrangement is effected by means of good flowing in. Such is the way in which the whole of a person's thought is ordered. The truth of this can be seen from people's thoughts in the next life. There in the light of heaven it is quite normal for people's thoughts to be presented sometimes in a visual manner, at which times the form in which those thoughts are arranged is demonstrated. From this it may be seen that 'forgetting' in the internal sense means nothing else than a removal and seeming deprivation.

  
Yiya esigabeni / 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.