IBhayibheli

 

5 Mosebok 1

Funda

1 Dette er de ord Moses talte til hele Israel i ørkenen på hin side* Jordan, i ødemarken, midt imot Suf, mellem Paran og Tofel og Laban og Haserot og Di-Sahab, / {* østenfor.}

2 elleve dagsreiser fra Horeb efter den vei som fører til Se'ir-fjellene, til Kades-Barnea.

3 Det var i det firtiende år, i den ellevte måned, på den første dag i måneden Moses talte til Israels barn og bar frem alt det Herren hadde befalt ham å tale til dem,

4 efterat han hadde slått Sihon, amorittenes konge, som bodde i Hesbon, og ved Edre'i hadde slått Og, kongen i Basan, som bodde i Astarot.

5 På hin side Jordan, i Moabs land, tok Moses sig fore å utlegge denne lov og sa:

6 Herren vår Gud talte til oss ved Horeb og sa: Lenge nok har I opholdt eder ved dette fjell.

7 Bryt nu op og gi eder på veien til amoritter-fjellene og til alle de folk som bor deromkring, i ødemarken, i fjellbygdene og i lavlandet og i sydlandet og ved havstranden, til kana'anittenes land og til Libanon, helt til den store elv, elven Frat.

8 Se, jeg har gitt landet i eders vold; dra avsted og innta det land som Herren har tilsvoret eders fedre Abraham, Isak og Jakob å ville gi dem og deres ætt efter dem!

9 Dengang sa jeg til eder: Jeg makter ikke alene å bære eder.

10 Herren eders Gud har gjort eder tallrike, så I idag er som stjernene på himmelen i mengde;

11 og måtte bare Herren, eders fedres Gud, gjøre eder tusen ganger flere enn I er, og velsigne eder, som han har tilsagt eder!

12 Men hvorledes kan jeg alene bære strevet og møien med eder og alle eders tretter?

13 Kom med nogen vise og forstandige og prøvede menn fra hver av eders stammer! Så vil jeg sette dem til høvdinger over eder.

14 Da svarte I mig: Det er både rett og godt det du sier.

15 Så tok jeg høvdingene for eders stammer, vise og prøvede menn, og satte dem til høvdinger over eder, nogen over tusen og nogen over hundre og nogen over femti og nogen over ti, og jeg gjorde dem til tilsynsmenn over eders stammer.

16 Dengang bød jeg også eders dommere og sa: Hør på de saker som eders brødre har sig imellem, og døm med rettferdighet mellem en mann og hans bror eller en fremmed som bor hos ham!

17 I skal ikke gjøre forskjell på folk når I dømmer; den minste som den største skal I høre på. I skal ikke være redde for nogen, for dommen hører Gud til. Men om nogen sak er for vanskelig for eder, skal I føre den frem for mig; så vil jeg høre på den.

18 Og på samme tid bød jeg eder alt det I skulde gjøre.

19 Så brøt vi op fra Horeb og drog gjennem hele den store og forferdelige ørken som I har sett, på veien til amoritter-fjellene, således som Herren vår Gud bød oss; og vi kom til Kades-Barnea.

20 Da sa jeg til eder: Nu er I kommet til amoritter-fjellene, som Herren vår Gud vil gi oss.

21 Se, Herren din Gud har gitt landet i din vold; dra op og innta det, som Herren, dine fedres Gud, har tilsagt dig! Frykt ikke og vær ikke redd!

22 Da kom I til mig alle sammen og sa: La oss sende folk i forveien for oss, så de kan utspeide landet for oss og gi oss beskjed om hvad vei vi skal dra dit op, og hvad byer vi kommer til!

23 Dette syntes jeg godt om, og jeg tok ut blandt eder tolv menn, én mann for hver stamme.

24 Og de tok avsted og drog op i fjellene og kom til Eskol-dalen; og de utspeidet landet.

25 Og de tok med sig av landets frukter ned til oss, og de gav oss beskjed tilbake og sa: Det land som Herren vår Gud vil gi oss, er et godt land.

26 Men I vilde ikke dra dit op; I var gjenstridige mot Herrens, eders Guds ord.

27 Og I knurret i eders telter og sa: Herren hater oss; derfor har han ført oss ut av Egyptens land og vil gi oss i amorittenes hånd og ødelegge oss.

28 Hvad er det for et land vi skal dra op til! Våre brødre har gjort vårt hjerte mistrøstig ved å si: Det er et folk som er større og høiere enn vi, og de har store byer med murer som når til himmelen; og der så vi også anakittenes barn.

29 Da sa jeg til eder: I skal ikke forferdes og ikke være redde for dem;

30 Herren eders Gud, som går foran eder, han skal stride for eder, således som I så han gjorde for eder i Egypten

31 og i ørkenen du har sett, der hvor Herren din Gud bar dig som en mann bærer sitt barn, på hele den vei I har vandret til I kom til dette sted.

32 Men allikevel trodde I ikke på Herren eders Gud,

33 han som gikk foran eder på veien for å søke ut leirplass for eder, om natten i en ild, så I kunde se den vei I skulde gå, og om dagen i en sky.

34 Da Herren hørte eders tale, blev han vred og svor:

35 Sannelig, ikke nogen av disse menn, av denne onde slekt, skal se det gode land jeg har svoret å ville gi eders fedre -

36 ingen uten Kaleb, Jefunnes sønn; han skal få se det; ham og hans barn vil jeg gi det land han har trådt på med sin fot, for han har trolig fulgt Herren.

37 Også mig blev Herren vred på for eders skyld og sa: Heller ikke du skal komme der inn.

38 Josva, Nuns sønn, som går dig til hånde, han skal komme der inn; styrk ham, for han skal skifte det ut til arv blandt Israel.

39 Og eders barn, som I sa vilde bli til rov, og eders sønner, som ennu ikke kan skille godt fra ondt, de skal komme der inn, dem vil jeg gi det, og de skal ta det i eie.

40 Men vend I om og ta ut i ørkenen, på veien til det øde Hav!

41 Da svarte I og sa til mig: Vi har syndet mot Herren; nu vil vi dra op og stride, således som Herren vår Gud har befalt oss. Og I omgjordet eder med eders stridsvåben hver og en, og I holdt det for en lett sak å dra op i fjellene.

42 Da sa Herren til mig: Si til dem: I skal ikke dra op, og I skal ikke stride; for jeg er ikke med eder; I kommer bare til å bli slått av eders fiender.

43 Og jeg talte til eder, men I hørte ikke på mig; I var gjenstridige mot Herrens ord og dristet eder til å dra op i fjellene.

44 Da drog amorittene, som bodde der i fjellene, ut mot eder, og de forfulgte eder likesom en bisverm, og de slo eder sønder og sammen i Se'ir og drev eder like til Horma.

45 Og I vendte tilbake og gråt for Herrens åsyn; men Herren hørte ikke på eders klager og vendte ikke sitt øre til eder.

46 Og I måtte bli i Kades i lang tid, hele den tid I var der.

Amazwana

 

Explanation of Deuteronomy 1

Ngu Alexander Payne

Verses 1-8. A General Summary.

Verses 9-18. The selection of right principles in the mind.

Verses 19-21. Invitation to enter upon the heavenly life.

Verses 22-25. A search into what constitutes the heavenly life.

Verses 26-40. The unwillingness of the unregenerate heart to enter upon it.

Verses 41-46. The attempt to do so from selfhood and defeat in temptation.

Okususelwe Emisebenzini kaSwedenborg

 

Arcana Coelestia #7852

Funda lesi Sigaba

  
Yiya esigabeni / 10837  
  

7852. 'Roasted with fire' means good that is the product of love. This is clear from the meaning of 'what is roasted with fire' as the good of love; for 'fire' means love, 934, 4906, 5215, 6314, 6832, 6834, 6849, 7324, and 'what is roasted' that which has been infused with love, consequently good. In the Word what has been roasted is distinguished from what has been boiled. 'What has been roasted' means good, because it has been cooked by means of fire, while 'what has been boiled' is used to mean truth, because it has been cooked by means of water. A similar distinction is made here, for it says in verse 9, Do not eat any of it raw, nor boiled at all in water, but roasted indeed with fire. The reason for this is that 'the Passover lamb' means the good of innocence, which is the good of love to the Lord.

[2] All this shows what 'the roasted fish', in Luke 24:42-43, means in the spiritual sense, and also 'the fish placed over the fire of coals' when the Lord appeared to the disciples, described in John as follows,

After the disciples got down onto the land they saw a fire of coals that had been set, and a small fish lying over it, and bread. Jesus came and took the bread and gave it to them, and did the same with the small fish. John 21:9, 13.

'A fish' means truth in the natural, 991, while 'a fire of coals' means good. Thus 'a small fish lying over it' means the truth of spiritual good within the natural. A person who does not believe in the existence of the internal sense within the Word inevitably thinks that the presence of the fish over the coal fire, when the Lord appeared to the disciples, and its being given them by the Lord to eat lack any deeper, hidden meaning.

[3] Since 'roasted with fire' means good that is the product of celestial and spiritual love, evil that is the product of selfish and worldly love is meant in the contrary sense by 'roasted with fire' in Isaiah,

He burnt part of it with fire, over part of it he ate flesh, he roasted a roast, in order that he might be satiated; also he was made warm. And he said, O brother, 1 I have been made warm, I have seen the fire. I have burned part of it with fire, and also I have baked bread over its coals, I have roasted flesh and am eating it. Isaiah 44:16, 19.

This refers to worshippers of a carved image. 'A carved image' means falsity of evil, which is portrayed by such an image. 'Roasting a roast' and 'roasting flesh' are working evil under the influence of a filthy love. With regard to 'fire', that it is in the contrary sense the evil of self-love and love of the world, or the desires belonging to those kinds of love, see 1297, 1861, 2446, 5071, 5215, 6314, 6832, 7324, 7575.

Imibhalo yaphansi:

1. The word in the original language consists of three Hebrew letters, which with the vowel points of the Massoretic Text read as the interjection he'ach (ah!). But the Latin treats the same three letters as the (vocative) noun ha'ach (O brother).

  
Yiya esigabeni / 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.