圣经文本

 

2 Mosebok第21章

学习

   

1 Dette er de lover som du skal legge frem for dem:

2 Når du kjøper en hebraisk træl, skal han tjene i seks år; men i det syvende skal han gis fri uten vederlag.

3 Dersom han kommer enslig, da skal han gå enslig bort; dersom han er gift mann, da skal hans hustru gå bort med ham.

4 Dersom hans herre gir ham en hustru, og hun føder ham sønner eller døtre, da skal hustruen og barna høre hennes herre til, og han skal gå enslig bort.

5 Men dersom trælen sier: Jeg holder av min herre, min hustru og mine barn, jeg vil ikke være fri og gå bort,

6 da skal hans herre føre ham frem for Gud* og stille ham ved døren eller ved dørstolpen, og hans herre skal stikke en syl gjennem hans øre, og han skal tjene ham all sin tid. / {* d.e. de av Gud innsatte dommere.}

7 Når nogen selger sin datter til trælkvinne, da skal hun ikke gis fri som trælene.

8 Dersom hun mishager sin herre, som hadde utsett henne for sig selv, da skal han la henne få kjøpe sig fri; til et fremmed folk skal han ikke ha rett til å selge henne, siden han har vært troløs mot henne.

9 Men dersom han utser henne for sin sønn, da skal han unne henne døtres rett.

10 Dersom han lar ham få en annen foruten henne, da skal han ikke avkorte noget i hennes kost, klær eller ekteskapsrett.

11 Men dersom han ikke lar henne få disse tre ting, da skal hun gis fri for intet, uten vederlag.

12 Den som slår et menneske så det dør, han skal visselig late livet.

13 Men hvis han ikke har stått ham efter livet, men det er Gud som har latt ham komme ut for hans hånd, da vil jeg sette dig et fristed som han kan ty til.

14 Men om nogen bærer sig så formastelig at, at han dreper sin næste med svik, da skal du ta ham om det så var fra mitt alter: han skal .

15 Den som slår sin far eller sin mor, skal visselig late livet.

16 Den som stjeler et menneske og selger ham eller holder ham fanget, skal visselig late livet.

17 Den som banner sin far eller sin mor, skal visselig late livet.

18 Når menn kommer i trette, og den ene slår den andre med en sten eller med neven, og han ikke dør, men blir sengeliggende -

19 dersom han da kommer op igjen og går ute med stav, da skal den som slo, være fri for straff; men han skal gi ham vederlag for den tid han har tapt, og koste full lægedom på ham.

20 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne med en stokk så de dør under hans hånd, da skal han straffes for det.

21 Men dersom de blir i live én eller to dager, skal han ikke straffes; de er jo hans eiendom.

22 Når menn kommer i slagsmål med hverandre og støter til en fruktsommelig kvinne, så hun føder i utide, men ellers ingen ulykke skjer, så skal den som gjorde det, gi den bot som kvinnens mann pålegger ham; han skal gi efter dommeres skjønn.

23 Men dersom det skjer en ulykke, da skal du gi liv for liv,

24 øie for øie, tann for tann, hånd for hånd, fot for fot,

25 brent for brent, sår for sår, skramme for skramme.

26 Når nogen slår sin træl eller trælkvinne i øiet og forderver det, da skal han gi dem fri til vederlag for øiet.

27 Og dersom han slår ut en tann på sin træl eller trælkvinne, da skal han gi dem fri til vederlag for tannen.

28 Om en okse stanger mann eller kvinne så de dør, da skal oksen stenes, og dens kjøtt skal ikke etes; men oksens eier skal være fri for straff.

29 Men dersom det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier er advart, men ikke passer på den, og den dreper mann eller kvinne, da skal oksen stenes, og dens eier skal også lide døden.

30 Men dersom bøter pålegges ham, da skal han gi så meget i løsepenger for sitt liv som det blir ham pålagt.

31 Er det en gutt eller pike den stanger, skal det gjøres med ham efter denne lov.

32 Dersom oksen stanger en træl eller en trælkvinne, da skal eieren bøte tretti sekel sølv til deres herre; og oksen skal stenes.

33 Når nogen lar en brønn stå åpen eller graver en brønn og ikke dekker den til, og det faller en okse eller et asen i den,

34 da skal brønnens eier godtgjøre det; han skal gi dyrets eier penger i vederlag, men det døde dyr skal være hans.

35 Når en manns okse stanger en annen manns okse ihjel, da skal de selge den levende okse og dele pengene for den, og det døde dyr skal de også dele.

36 Men er det vitterlig at det er en okse som før har pleid å stange, og dens eier ikke passer på den, da skal han gi en annen okse isteden, men det døde dyr skal være hans.

   

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#9061

学习本章节

  
/10837  
  

9061. 'He shall send him away free for the eye' means that it cannot serve the internal man any longer. This is clear from the meaning of 'sending away free' as releasing from service; and from the meaning of 'for the eye which he had destroyed in the slave' as because of the truth of faith that has been wiped out in the external or natural man. For 'the eye' means the understanding part of the mind and therefore the truth of faith, 9051, 9058; 'destroying' means wiping out, 9060; and 'male slave' means the external or natural man, 9058. The nature of all this cannot be known by anyone unless he knows about the nature of the internal man's relationship with the external man. The internal man cannot live a spiritual life unless the external man is in agreement, which being so a person cannot be regenerated unless the natural man also is regenerated. From this it follows that if the truth of faith in the natural or external man has been wiped out the latter cannot serve the internal man any longer.

[2] It is like the relationship between outward sight and inward sight. If outward sight has been impaired it can no longer serve inward sight; for if objects are distorted by outward sight, internal sight can gain only a distorted vision by means of it. Or it is like the situation with all other parts of the body that are controlled by the will, such as the arms, hands, fingers, and feet. If these are deformed, then the will can perform only clumsy actions by means of them. It is similar with the natural or external man's service to the internal man. If the factual truths in the external or natural man have been distorted or wiped out, the internal man cannot see the truth, and so cannot think about it and perceive it except in a distorted or false manner. From all this it is evident why the natural man must be regenerated if a person is to be regenerated. On these matters see also what has been shown previously in 3286, 3321, 3469, 3493, 3573, 3620, 3623, 3679, 4588, 4618, 4667, 5165, 5168, 5427, 5428, 5477, 6299, 6564, 8742-8747, 9043.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.

来自斯威登堡的著作

 

Arcana Coelestia#5168

学习本章节

  
/10837  
  

5168. 'As Joseph had interpreted to them' means as foretold by the celestial within the natural. This is clear from the meaning of 'interpreting' as stating what the dream holds within itself or what lies within it, and also what was going to take place, dealt with in 5093, 5105, 5107, 5141, and so means a foretelling; and from the representation of 'Joseph' as the celestial within the natural, dealt with in 5086, 5087, 5106. As to what the words used here hold within them - namely the teaching that sensory impressions belonging to the understanding part were retained, whereas those belonging to the will part were cast aside - see above in 5157.

[2] This chapter deals in the internal sense with the subordination of the exterior natural, which has to be made subordinate so that it may serve the interior natural as a mirror for it, see 5165. Indeed unless it is made subordinate, interior forms of truth and good, and consequently interior thoughts possessing what is spiritual and celestial within them, do not have any place where they can be represented, for these manifest themselves so to speak in their own face or so to speak in a mirror. Therefore when no such subordination exists a person cannot possess any interior thought, or indeed any faith, since no ability exists, neither a weak nor a strong one, to grasp such matters, and therefore no discernment exists of them either. Only one thing can make the natural subordinate and bring it into a state of correspondence, and this is good that has innocence within it, a good which in the Word is called charity. Sensory impressions and factual knowledge are merely the means into which that good may flow, to present itself in a visual form and make itself available for every useful purpose it can serve. But even if it consisted of actual truths of faith, factual knowledge that has no good within it would be nothing else than scales amid filth, which fall off.

[3] But as regards the way in which good, relying on factual knowledge and the truths of faith as its means, causes exterior things to be restored to order and to be brought into correspondence with interior ones, this at the present day is less able to be understood than it was in former times. There are many reasons why this is so, the main one being that within the Church at the present day no charity exists any longer. For the final period of the Church has arrived and consequently no affection for knowing such things exists. This being so, a kind of aversion is instantly encountered when anything is mentioned which lies inside of or above sensory evidence, and consequently when anything from among such things as constitute angelic wisdom are expressed. Yet because such matters are contained in the internal sense - for what the internal sense contains is wholly suited to angels' wisdom - and because the internal sense of the Word is now being explained, those matters must be stated, however remote they may seem to be from sensory evidence.

  
/10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.