1
Til sangmesteren; av Korahs barn; efter Alamot*; en sang. / {* sannsynligvis en toneart, 1K
15, 20.}
2
Gud er vår tilflukt og vår styrke, en hjelp i trengsler, funnet såre stor.
3
Derfor frykter vi ikke, om jorden omskiftes, og om fjell rokkes i havets hjerte,
4
om dets bølger bruser og skummer, og fjell bever ved dets overmot. Sela.
5
En strøm - dens bekker gleder Guds stad, den Høiestes hellige bolig.
6
Gud er midt i den, den skal ikke rokkes; Gud hjelper den når morgenen bryter frem.
7
Folkeferd bruste, riker blev rokket; han lot sin røst høre, jorden smeltet.
8
Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.
9
Kom, se Herrens gjerninger, som har gjort ødeleggelse på jorden!
10
Han gjør ende på krigene over hele jorden, bryter buen sønder og hugger spydet av; vognene brenner han op med ild.
11
Hold op og kjenn at jeg er Gud! Jeg er ophøiet iblandt folkene, ophøiet på jorden.
12
Herren, hærskarenes Gud, er med oss; Jakobs Gud er vår faste borg. Sela.