ബൈബിൾ

 

Esekiel 18

പഠനം

   

1 Og Herrens ord kom til mig, og det lød så:

2 Hvorledes kan I bruke dette ordsprog i Israels land: Fedrene eter sure druer, og barnas tenner blir såre?

3 Så sant jeg lever, sier Herren, Israels Gud, I skal ikke mere bruke dette ordsprog i Israel.

4 Se, alle sjeler hører mig til, både farens sjel og sønnens sjel; mig hører de til; den som synder, han skal .

5 Og når en mann er rettferdig og gjør rett og rettferdighet,

6 ikke eter [avgudsoffer] på fjellene og ikke løfter sine øine til Israels folks motbydelige avguder og ikke krenker sin næstes hustru og ikke nærmer sig en kvinne når hun er uren,

7 og ikke undertrykker nogen, men lar skyldneren få sitt pant igjen, ikke raner og røver, men gir den hungrige sitt brød og dekker den nakne med klær,

8 ikke låner ut mot rente og ikke tar overmål, holder sin hånd tilbake fra urett, dømmer rett dom mann og mann imellem,

9 følger mine bud og holder mine lover, så han gjør det som rett og godt er - han er rettferdig, han skal visselig leve, sier Herren, Israels Gud.

10 Men får han en sønn som blir en voldsmann, som utøser blod og gjør noget som helst av dette*, / {* det som faren ikke har gjort.}

11 som ikke i noget av dette bærer sig at [som faren har gjort], men endog eter [avgudsoffer] på fjellene og krenker sin næstes hustru,

12 undertrykker den elendige og fattige, raner og røver, ikke gir pantet tilbake, løfter sine øine til de motbydelige avguder, gjør det som vederstyggelig er,

13 låner ut mot rente og tar overmål, skulde så han få leve? Nei, han skal ikke få leve! Alle disse vederstyggeligheter har han gjort; han skal visselig late livet, hans blod skal komme over ham.

14 Men får så han igjen en sønn som ser alle de synder som hans far gjør - ser dem og ikke gjør efter dem,

15 som ikke eter [avgudsoffer] på fjellene og ikke løfter sine øine til Israels folks avguder, ikke krenker sin næstes hustru,

16 ikke undertrykker nogen, ikke tar pant, ikke raner og røver, men gir den hungrige sitt brød og dekker den nakne med klær,

17 ikke forgriper sig på den elendige, ikke tar rente eller overmål, men gjør efter mine lover og følger mine bud, så skal han ikke for sin fars misgjernings skyld, han skal visselig få leve.

18 Men hans far, som har gjort voldsgjerninger, ranet og røvet fra sin bror og gjort det som ikke er godt, iblandt sitt folk, se, han skal for sin misgjernings skyld.

19 Men I sier: Hvorfor skal ikke sønnen bære farens misgjerning? - Sønnen har jo gjort rett og rettferdighet, alle mine bud har han holdt og gjort efter dem; han skal visselig leve.

20 Den som synder, han skal ; en sønn skal ikke bære sin fars misgjerning, og en far skal ikke bære sin sønns misgjerning; den rettferdiges rettferdighet skal hvile over ham, og den ugudeliges ugudelighet skal hvile over ham.

21 Men når den ugudelige vender om fra alle de synder han har gjort, og holder alle mine bud og gjør rett og rettferdighet, da skal han visselig leve - han skal ikke .

22 Ingen av de overtredelser han har gjort, skal tilregnes ham; for den rettferdighets skyld som han har gjort, skal han leve.

23 Skulde jeg ha behag i den ugudeliges død? sier Herren, Israels Gud - mon ikke heller i at han vender om fra sin vei og lever?

24 Men når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, gjør efter alle de vederstyggeligheter som den ugudelige gjør, skulde han da få leve? Ingen av de rettferdige gjerninger som han har gjort, skal tilregnes ham; for den troløshet han har vist, og for den synd han har gjort, skal han .

25 Og I sier: Herrens vei er ikke rett. Hør, du Israels hus! Er ikke min vei rett? Er det ikke eders veier som ikke er rette?

26 Når en rettferdig vender om fra sin rettferdighet og gjør urett, så skal han til straff for det; for den urett som han gjør, skal han .

27 Og når en ugudelig vender om fra sin ugudelige ferd og gjør rett og rettferdighet, da skal han berge sitt liv.

28 Han så og vendte om fra alle de overtredelser han hadde gjort; han skal visselig leve - han skal ikke .

29 Men Israels hus sier: Herrens vei er ikke rett. Er ikke mine veier rette, Israels hus? Er det ikke eders veier som ikke er rette?

30 Derfor vil jeg dømme eder, Israels hus, hver efter hans veier, sier Herren, Israels Gud. Vend om og vend eder bort fra alle eders overtredelser, forat ikke nogen misgjerning skal bli eder til fall!

31 Kast fra eder alle eders overtredelser, som I har forsyndet eder med, og få eder et nytt hjerte og en ny ånd! Hvorfor vil I , Israels hus?

32 For jeg har ikke behag i nogens død, sier Herren, Israels Gud; så omvend eder da, og I skal leve!

   

സ്വീഡൻബർഗിന്റെ കൃതികളിൽ നിന്ന്

 

Apocalypse Explained #243

ഈ ഭാഗം പഠിക്കുക

  
/ 1232  
  

243. And white garments, that thou mayest be clothed, signifies genuine truths and intelligence therefrom. This is evident from the signification of "white garments," as being genuine truths, for garments signify truths (See above, n. 195), and "white" signifies what is genuine, and is predicated of truths (See above, n. 196); also from the signification of "to clothe," as being to acquire intelligence for oneself therefrom, for by means of genuine truths all intelligence is acquired; for the human understanding is formed to receive truths, therefore it becomes such as the truths are out of which it is formed. It is supposed that understanding is also the ability to reason from thought and to speak from falsities, and to confirm falsities by many arguments; but this is not understanding, it is only a faculty granted to man with the memory to which it is adjoined, and of which it is an activity. Yet by means of this faculty the understanding is born and formed, so far as man receives truths from affection; but genuine truths it is not possible for any man to receive from affection except only from the Lord, since they are from Him; consequently, to receive understanding, or to become intelligent, is not given to any man, except only from the Lord, but it is given to everyone who applies himself to receive (according to what was said above, n. 239. This, therefore, is signified by "I counsel thee to buy of Me white garments, that thou mayest be clothed."

  
/ 1232  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for their permission to use this translation.

സ്വീഡൻബർഗിന്റെ കൃതികളിൽ നിന്ന്

 

Arcana Coelestia #3479

ഈ ഭാഗം പഠിക്കുക

  
/ 10837  
  

3479. The Jews who lived before the Lord's Coming, as also those who have lived since then, had no other notion regarding the religious observances of their Church than that Divine worship consisted solely in things that were external. They were quite unconcerned about what those observances represented and meant. Indeed they neither knew nor wished to know that there was any internal element in worship or in the Word, nor thus that there was any life after death, nor consequently that there was any heaven; for they were entirely sensory- and bodily-minded. Now because they were engrossed in external things separated from internal, worship in their case was nothing but idolatrous, and for this reason they were very much inclined to worship any gods at all, provided they were convinced that those gods could enable them to prosper.

[2] Yet because a sense of holiness within external things could exist with that nation, so that they were able to regard as holy the religious observances by which the heavenly things of the Lord's kingdom were represented; and because they were able to venerate Abraham, Isaac, and Jacob, also Moses and Aaron, and after these David, all of whom represented the Lord; and above all because they were able to have a deep and holy respect for the Word in which every single thing was representative and a meaningful sign of Divine things, the representative Church was therefore established among that nation. But if that nation had known of internal things to the extent that they acknowledged them they would have rendered them profane and in so doing would have possessed simultaneously external holiness and internal unholiness, so that there could not have been any communication at all of representatives with heaven by means of that nation. This is why interior things were not disclosed to them, not even the truth that the Lord would come to save their souls.

[3] Because this was the case with the tribe of Judah more than with all the other tribes, and because today as in former times they regard as holy the religious observances which can be performed outside Jerusalem; because also they venerate their patriarchs, and above all have a deep and holy respect for the Old Testament Word; and because it was foreseen that Christians would virtually reject the Old Testament and also would befoul their own internals with things that are unholy, that nation has been preserved up to the present day, in accordance with the Lord's words in Matthew 24:34. With Christians it was to be different, as they were to have knowledge of internal things and were also to live as internally-minded people. If Christians had in fact done so, the Jewish nation would like others have been annihilated before many centuries had gone by. With that nation however the situation is that their external holiness, or holiness of worship, can have no affect on them internally, for internally they are defiled from filthy self-love and filthy love of the world, and also from the idolatry in which they worship external things devoid of internal. And because accordingly they have nothing of heaven within themselves, they are not able to take anything heavenly with them into the next life, with the exception of the few who are governed by mutual love and so do not live in contempt of others compared with themselves.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.