ബൈബിൾ

 

2 Mosebok 25

പഠനം

   

1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Si til Israels barn at de skal komme med en gave til mig; av hver mann som har hjertelag til det, skal I ta imot gaven til mig.

3 Og dette er den gave I skal ta imot av dem: gull og sølv og kobber

4 og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint lin og gjetehår

5 og rødfarvede værskinn og takasskinn* og akasietre, / {* takas, rimeligvis en slags delfin.}

6 olje til lysestaken, krydderier til salvings-oljen og til den velluktende røkelse,

7 onyksstener og andre edelstener til å sette på livkjortelen og brystduken.

8 Og de skal gjøre mig en helligdom, så vil jeg bo midt iblandt dem.

9 Tabernaklet og alt som dertil hører, skal I i alle måter gjøre efter det billede jeg vil vise dig.

10 De skal gjøre en ark av akasietre, halvtredje alen lang og halvannen alen bred og halvannen alen høi.

11 Den skal du klæ med rent gull, både innvendig og utvendig skal du klæ den med gull; og du skal gjøre en gullkrans på den rundt omkring.

12 Du skal støpe fire gullringer og feste dem i de fire føtter på arken, to ringer på den ene side og to på den andre.

13 Så skal du gjøre stenger av akasietre og klæ dem med gull.

14 Og du skal stikke stengene inn i ringene på sidene av arken, så arken kan bæres på dem.

15 Stengene skal bli i ringene på arken, de må aldri tas ut av dem.

16 Og i arken skal du legge vidnesbyrdet* som jeg vil gi dig. / {* se 2MO 16, 34.}

17 Så skal du gjøre en nådestol* av rent gull, halvtredje alen lang og halvannen alen bred. / {* lokket på arken, som Herren tronet over, og som på den store forsoningsfest blev oversprengt med sonofferets blod.}

18 Og du skal gjøre to kjeruber av gull; i drevet arbeid skal du gjøre dem og sette dem ved begge endene av nådestolen.

19 Den ene kjerub skal du sette ved den ene ende og den andre kjerub ved den andre ende; i ett med nådestolen skal I gjøre kjerubene, én på hver ende av den.

20 Kjerubene skal holde vingene utbredt og opløftet, så de dekker over nådestolen med sine vinger, og deres ansikter skal vende mot hverandre; mot nådestolen skal Kjerubene vende sitt ansikt.

21 Så skal du sette nådestolen ovenpå arken, og i arken skal du legge vidnesbyrdet, som jeg vil gi dig.

22 Og jeg vil komme sammen med dig der; fra nådestolen mellem begge kjerubene som er på vidnesbyrdets ark, vil jeg tale med dig om alt det jeg vil byde dig å si Israels barn.

23 Så skal du gjøre et bord av akasietre, to alen langt og én alen bredt og halvannen alen høit.

24 Du skal klæ det med rent gull og gjøre en gullkrans på det rundt omkring.

25 Og du skal gjøre en list på det av en hånds bredde rundt omkring, og rundt om listen skal du gjøre en gullkrans.

26 Så skal du gjøre fire gullringer til det og sette ringene i de fire hjørner på de fire føtter.

27 Like ved listen skal ringene sitte, de skal være til å stikke stengene i, så bordet kan bæres.

28 Stengene skal du gjøre av akasietre og klæ dem med gull, og bordet skal bæres på dem.

29 Så skal du gjøre fatene og skålene som hører til bordet, og kannene og begerne som det skal ofres drikkoffer med; av rent gull skal du gjøre dem.

30 Og på bordet skal du alltid legge skuebrød for mitt åsyn.

31 Så skal du gjøre en lysestake av rent gull; i drevet arbeid skal lysestaken gjøres; både foten på den og stangen, begerne, knoppene og blomstene skal være i ett med den.

32 Seks armer skal gå ut fra lysestakens sider, tre armer fra den ene side, og tre fra den andre.

33 Det skal være tre mandelformede beger på den første arm med knopp og blomst, og tre mandelformede beger på den annen arm med knopp og blomst; således skal det være på alle de seks armer som går ut fra lysestaken.

34 På selve lysestaken skal det være fire mandelformede beger med knopper og blomster,

35 én knopp under de to første armer i ett med den, og én knopp under de to næste armer i ett med den, og én knopp under de to øverste armer i ett med den - én knopp under hvert par av de seks armer som går ut fra lysestaken.

36 Både knoppene og armene skal være i ett med den; alt sammen skal være ett drevet arbeid av rent gull.

37 Så skal du gjøre syv lamper til lysestaken; og lampene skal settes således op at lyset faller rett frem for den.

38 Lysesaksene og brikkene som hører til, skal være av rent gull.

39 En talent* rent gull skal I bruke til lysestaken og alle disse redskaper. / {* omkr. 50 kilogram.}

40 Se nu til at du gjør alt efter det billede som blev vist dig på fjellet!

   

സ്വീഡൻബർഗിന്റെ കൃതികളിൽ നിന്ന്

 

Arcana Coelestia #1846

ഈ ഭാഗം പഠിക്കുക

  
/ 10837  
  

1846. 'And these will afflict them' means their grievous temptations. This becomes clear from the meaning of 'afflicting' or affliction as persecution and therefore as temptation. In the Word of the Lord nothing else is meant by 'affliction', as in Isaiah,

I will refine you, but not with silver; I will single you out in the furnace of affliction. Isaiah 48:10.

'Affliction' stands for temptation.

In Moses,

You shall remember all the way in which Jehovah your God has led you these forty years in the wilderness to afflict you and to tempt you. Jehovah fed you with manna in the wilderness, which your fathers did not know, to afflict you and to tempt you, to do good to you in [your] latter end. Deuteronomy 8:2, 16.

'To afflict' plainly means to tempt.

[2] In the same author,

And the Egyptians ill-treated us and afflicted us, and imposed hard service upon us, and we cried out to Jehovah the God of our fathers, and Jehovah heard our voice and saw our affliction, and our toil, and our oppression. Deuteronomy 26:6-7.

Here the same things are mentioned as in the present verse, that they served as slaves and were afflicted, by which - as also by their afflictions in the wilderness, which in addition represented the Lord's temptations - the temptations of believers were meant.

[3] As in Isaiah,

He was despised, a man of sorrows, on account of which as it were men hid their faces from Him. He was despised, and we esteemed Him not. Surely He has borne our sicknesses and carried our sorrows, yet we esteemed Him stricken, smitten of God, and afflicted. Isaiah 53:3-4.

These words mean the Lord's temptations. The words 'He has borne our sicknesses and carried our sorrows' are not used to mean that believers will not undergo any temptation, nor that He transferred their sins on to Himself and so bore them Himself. Rather, they mean that He who overcame the hells through the conflicts brought about by temptations and through victories would in the same manner - all by Himself, even as to His Human Essence - endure the temptations experienced by believers.

[4] The Lord too calls temptations afflictions: in Mark,

These are the ones sown upon rocky ground. When they have heard the word they have no root in themselves but endure for a while. Then, when affliction and persecution arise because of the word they immediately stumble. Mark 4:16-17.

'Affliction' clearly stands for temptation. 'Having no root in themselves' is having no charity, for it is in charity that faith is rooted, and those who are not endowed with that root give way in temptations. In John,

In the world you have affliction; but be of good cheer, I have overcome the world. John 16:33.

'Affliction' stands for temptation.

[5] In Matthew,

Nation will be roused against nation and kingdom against kingdom. All these are the start of sorrows. At that time they will deliver you up to affliction. There will be great affliction then such as has not been from the beginning of the world. Immediately after the affliction of those days the sun will be darkened. Matthew 24:7-9, 21, 29.

This refers to the close of the age, or last times of a Church. 'Affliction' stands for temptations, external and internal, external temptations being persecutions by the world, internal by the devil. The non-existence of charity is meant by 'nation against nation' and 'kingdom against kingdom', and by 'the sun' - that is, the Lord, love and charity - being 'darkened'.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.