ბიბლია

 

2 Mosebok 28

Სწავლა

   

1 Så skal du kalle din bror Aron ut av Israels barns mengde, og la ham trede frem til dig, både han og hans sønner, og sette dem til prester for mig - Aron og Nadab og Abihu og Eleasar og Itamar, Arons sønner.

2 Og du skal gjøre hellige klær for Aron, din bror, til ære og til pryd.

3 Og du skal tale til alle kunstforstandige menn, alle som jeg har fylt med kunstnerånd; og de skal gjøre de klær som Aron skal bære, forat han kan helliges til å tjene mig som prest.

4 Dette er de klær som de skal gjøre: en brystduk og en livkjortel og en overkjortel og en ternet underkjortel, en hue og et belte - hellige klær skal de gjøre til Aron, din bror, og hans sønner, så han kan tjene mig som prest.

5 De skal ta gullet og den blå og den purpurrøde og den karmosinrøde ull og det fine lingarn,

6 og de skal gjøre livkjortelen av gull, blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn i kunstvevning.

7 Den skal ha to skulderstykker som kan festes til hverandre, ett i hver ende; det skal være til å hekte den sammen med.

8 Og beltet som skal sitte på den og holde den sammen, skal være av samme slags vevning og i ett stykke med den, av gull og blå og purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn.

9 Og du skal ta to onyksstener, og på dem skal du inngrave navneneIsraels barn,

10 seks navn på den ene sten og de andre seks navn på den andre sten efter alderen.

11 Som en arbeider i sten og skjærer ut et signet, således skal du la navneneIsraels barn skjære ut på begge stenene; du skal sette dem inn i flettverk av gull.

12 Og du skal sette begge stenene på livkjortelens skulderstykker, forat de skal minne om Israels barn; og når Aron står for Herrens åsyn, skal han bære deres navn på begge sine skuldrer for å minne om dem.

13 Så skal du gjøre flettverk av gull

14 og to kjeder av rent gull; de skal være slynget, således som de slynger snorer; disse slyngede kjeder skal du feste til flettverkene.

15 Så skal du gjøre en doms-brystduk* i kunstvevning, i samme slags vevning som livkjortelen; av gull og blå, purpurrød og karmosinrød ull og fint, tvunnet lingarn skal du gjøre den. / {* se 2MO 28, 30.}

16 Den skal være firkantet og dobbelt lagt, et spann lang og et spann bred.

17 Og du skal sette på den fire rader med innfattede stener. I en rad skal det være en karneol, en topas og en smaragd; det er den første rad.

18 I den annen rad skal det være en karfunkel, en safir og en diamant,

19 og i den tredje rad en hyasint, en agat og en ametyst,

20 og i den fjerde rad en krysolitt og en onyks og en jaspis. De skal være innfattet i flettverk av gull.

21 Stenene skal være tolv i tallet, efter navneneIsraels sønner, en for hvert navn; på hver sten skal navnet på en av de tolv stammer være innskåret likesom på et signet.

22 Til brystduken skal du også gjøre kjeder av rent gull, slynget som snorer.

23 Likeså skal du gjøre to gullringer til brystduken, og dem skal du sette på hver sitt hjørne av den.

24 Og du skal feste de to slyngede gullkjeder i de to ringer på hjørnene av brystduken.

25 Og de to andre ender av de to slyngede kjeder skal du feste i de to flettverk* og så feste dem til livkjortelens skulderstykker på fremsiden. / {* 2MO 28, 11. 13. 14.}

26 Så skal du gjøre to andre gullringer og sette dem på de to andre hjørner av brystduken på den indre side av den, den som vender inn mot livkjortelen.

27 Og du skal gjøre ennu to gullringer og sette dem på livkjortelens to skulderstykker nedentil på fremsiden, der hvor den festes sammen, ovenfor livkjortelens belte.

28 Så skal ringene på brystduken bindes til ringene på livkjortelen med en snor av blå ull, så brystduken kommer til å sitte ovenfor livkjortelens belte og ikke kan skilles fra livkjortelen.

29 Og når Aron går inn i helligdommen, skal han bære navneneIsraels barn i doms-brystduken på sitt hjerte for alltid å minne om dem for Herrens åsyn.

30 I doms-brystduken skal du legge urim og tummim*; de skal ligge ved Arons hjerte når han går inn for Herrens åsyn, så Aron alltid skal bære Israels barns dom på sitt hjerte for Herrens åsyn. / {* Ved urim og tummim (lys og fullkommenhet) åpenbarte Herren ypperstepresten og ved ham folket sin vilje og gav oplysning i tvilsomme tilfelle.}

31 Overkjortelen* som hører til livkjortelen, skal du gjøre helt igjennem av blå ull. / {* En kjortel til å bære over underkjortelen, men under livkjortelen.}

32 Midt på den skal det være en åpning for hodet, og rundt omkring åpningen skal det være en vevet bord - likesom åpningen på en brynje - forat den ikke skal revne.

33 Og rundt omkring på kanten av den nedentil skal du sette granatepler av blå, purpurrød og karmosinrød ull og mellem dem gullbjeller rundt omkring,

34 først en gullbjelle og et granateple og så atter en gullbjelle og et granateple, og således rundt omkring hele kanten av overkjortelen nedentil.

35 Denne overkjortel skal Aron ha på hver gang han gjør tjeneste, så lyden av den kan høres når han går inn i helligdommen for Herrens åsyn, og når han går ut - forat han ikke skal .

36 Så skal du gjøre en plate av rent gull og skjære ut på den således som en skjærer ut et signet: Helliget Herren.

37 Du skal feste den til en snor av blå ull, og den skal sitte på huen; på fremsiden av huen skal den sitte.

38 Over Arons panne skal den sitte, så Aron kan bære den synd som henger ved de hellige ting Israels barn vier til Herren, alle de hellige gaver de bærer frem; den skal alltid sitte over hans panne, forat de kan finne velbehag for Herrens åsyn.

39 Så skal du veve en ternet underkjortel av fint lin og gjøre en hue av fint lin, og et belte med utsydd arbeid.

40 Og til Arons sønner skal du gjøre underkjortler, og du skal gjøre dem belter, og du skal gjøre dem høie huer, til ære og til pryd.

41 Med dette skal du klæ Aron, din bror, og likeså hans sønner, og du skal salve dem og fylle deres hender* og hellige dem, så de kan tjene mig som prester. / {* d.e. innvie dem ved å overgi visse offerstykker i deres hender, se 2MO 29, 22 fg.}

42 Så skal du gjøre dem benklær av lerret til å skjule deres blusel; fra lendene ned til lårene skal de nå.

43 Og dem skal Aron og hans sønner ha på når de går inn i sammenkomstens telt, eller når de treder frem til alteret for å gjøre tjeneste i helligdommen, så de ikke skal føre skyld over sig og . Dette skal være en evig lov for ham og hans ætt efter ham.

   

სვედენბორგის ნაშრომებიდან

 

Arcana Coelestia # 9841

შეისწავლეთ ეს პასაჟი.

  
/ 10837  
  

9841. 'And you shall take two shoham stones' means the interior memory formed from the truths of faith that spring from love. This is clear from the meaning of 'stones' as truths, dealt with in 114, 643, 1298, 3720, 6426, 8609, and of 'shoham stones' as the truths of faith springing from love, 9476. The reason why the memory is meant by these stones is that the names of the sons of Israel were engraved on them and an engraving on stones means a memory composed of real things which are to remain there permanently. The engraving or inscription of the Law on tablets of stone for example means those things which have been imprinted on a person's memory and life and which for this reason are to remain there permanently, see 9416 (end). The engraving or inscription on stones has this meaning because the human memory has truths imprinted on it, also ideas that have the appearance of truth, so much so that it is fashioned from them. Stones furthermore mean truths, and when an engraving on them is mentioned a memory where truths reside is meant, as is meant by 'the engraving on the hands' in Isaiah,

Even though they may forget, yet I will not forget you. Behold, I have engraved you upon [My] hands. Isaiah 49:15-16.

This explains why those stones are called 'stones of remembrance for the sons of Israel' in verse 12 below.

[2] The reason why the interior memory is meant by 'the shoham stones', on account of the engraving on them, is that even as the inscriptions, which were the names of the sons of Israel, mean spiritual truths, regarding which, see what follows below, and also the actual stones mean spiritual truths, so a person's interior memory must consist of such truths. For a person has two memories, exterior and interior; the exterior memory is natural, shaped therefore by such things as occur in the world, whereas the interior memory is spiritual, shaped by such as occur in heaven, see 2469-2494, 5212, 8067.

[3] The meaning of stones with engraving on them as the [interior] memory on which truths have been inscribed has its origin in representatives in heaven. People who enter the next life after death, bringing with them truths of faith that are present solely in the natural or exterior memory, and not in the spiritual or interior memory, seem to themselves when they go out to be wandering about among stony rocks and in forests. But those bringing with them truths of faith present in the spiritual memory as well seem to themselves when they go out to be walking among cultivated hills and also in gardens. The reason for this is that truths present in the exterior or natural memory, where they exist as known facts, are not at all part of life unless they are present at the same time in the interior or spiritual memory, for the truths present in this memory have become part of life, the interior or spiritual memory being the book of a person's life, 2474; and the things that compose life are represented in heaven by gardens, olive groves, and vineyards, and by rose beds and lawns, and those that compose charity by the hills where such places are situated, 6435. Those however which do not compose life are represented by stony places and thickets which are bare and rugged.

[4] What the truths of faith that spring from love are must also be stated briefly. Truths of faith springing from love are ones which love dictates, and so ones which derive their very being from love; in those truths there is life, because whatever springs from love has life in it. Truths of faith springing from love therefore are those which are directly concerned with love to the Lord and charity towards the neighbour, these being the truths which love dictates. The whole Word consists of teachings that present such truths, for in its spiritual sense the Word deals solely with such things as have to do with the Lord and such as have to do with the neighbour, thus such things as have to do with love to the Lord and towards the neighbour. For this reason the Word too has life in it. This is what is meant by the statement 'on these two commandments the Law and the Prophets depend', Matthew 22:38, 40, 'the Law and the Prophets' being the Word in its entirety. The truths of faith springing from love however do not consist in a bare knowledge of such truths that resides in a person's memory and consequently in his understanding. Rather they are affections inherently present in the person's life; for what a person loves and therefore does is inherently present in his life. There are also truths of faith which are not directly concerned with love, but merely lend support closely or remotely to those which are directly concerned with it. These truths of faith are called secondary truths. For the truths of faith are like families and their successive generations coming down from one and the same father. The father of those truths is the good of love, received from the Lord and consequently offered to Him. Thus their father is the Lord, for whether you say the Lord or love received from Him and consequently offered to Him, it amounts to the same thing. Love is spiritual togetherness and causes Him to be where that love is; for assuredly love causes the one who is loved to be present within itself.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.