Bible

 

4 Mosebok 7

Studie

   

1 Da nu Moses var ferdig med å reise tabernaklet og hadde salvet det og helliget det med alt som hørte til det, og likeledes salvet og helliget alteret med alt som hørte til det,

2 da kom Israels høvdinger, overhodene for sine familier, stammefyrstene, de som stod over alle som var blitt mønstret, og bar frem gaver.

3 De bar sin gave frem for Herrens åsyn, seks vogner med dekke over og tolv okser, en vogn for to høvdinger og en okse for hver; og de førte dem frem foran tabernaklet.

4 Og Herren sa til Moses:

5 Ta imot dette av dem, forat det kan brukes til tjenesten ved sammenkomstens telt, og du skal gi det til levittene, efter som enhver av dem trenger det til sin tjeneste.

6 Da tok Moses vognene og oksene og gav dem til levittene.

7 To av vognene og fire av oksene gav han til Gersons barn, efter deres særlige tjeneste.

8 Og fire av vognene og åtte av oksene gav han til Meraris barn, efter deres særlige tjeneste under opsyn av Itamar, sønn til Aron, presten.

9 Men til Kahats barn gav han ikke noget, fordi de skulde ta vare på de hellige ting og bære dem på sine skuldrer.

10 Den dag alteret blev salvet, kom høvdingene med gaver til dets innvielse, og de bar sin gave frem foran alteret.

11 Da sa Herren til Moses: La høvdingene komme med sin gave til alterets innvielse hver sin dag!

12 Og den som bar frem sin gave den første dag, var Nahson, Amminadabs sønn, høvdingen for Juda stamme.

13 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

14 en skål av gullti sekel, full av røkelse,

15 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

16 en gjetebukk til syndoffer

17 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Nahsons, Amminadabs sønns gave.

18 Den annen dag kom Netanel, Suars sønn, Issakars høvding, med sin gave.

19 Han bar frem som sin gave et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

20 en skål av gullti sekel, full av røkelse,

21 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

22 en gjetebukk til syndoffer

23 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Netanels, Suars sønns gave.

24 Den tredje dag kom høvdingen for Sebulons barn, Eliab, Helons sønn.

25 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

26 en skål av gullti sekel, full av røkelse,

27 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

28 en gjetebukk til syndoffer

29 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Eliabs, Helons sønns gave.

30 Den fjerde dag kom høvdingen for ubens barn, Elisur, Sede'urs sønn.

31 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

32 en skål av gullti sekel, full av røkelse,

33 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

34 en gjetebukk til syndoffer

35 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Elisurs, Sede'urs sønns gave.

36 Den femte dag kom høvdingen for Simeons barn, Selumiel, Surisaddais sønn.

37 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

38 en skål av gullti sekel, full av røkelse,

39 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

40 en gjetebukk til syndoffer

41 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Selumiels, Surisaddais sønns gave.

42 Den sjette dag kom høvdingen for Gads barn, Eljasaf, De'uels sønn.

43 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

44 en skål av gullti sekel, full av røkelse,

45 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

46 en gjetebukk til syndoffer

47 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Eljasafs, De'uels sønns gave.

48 Den syvende dag kom høvdingen for Efra'ims barn, Elisama, Ammihuds sønn.

49 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

50 en skål av gullti sekel, full av røkelse,

51 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

52 en gjetebukk til syndoffer

53 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Elisamas, Ammihuds sønns gave.

54 Den åttende dag kom høvdingen for Manasses barn, Gamliel, Pedasurs sønn.

55 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

56 en skål av gullti sekel, full av røkelse,

57 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

58 en gjetebukk til syndoffer

59 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Gamliels, Pedasurs sønns gave.

60 Den niende dag kom høvdingen for Benjamins barn, Abidan, Gideonis sønn.

61 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

62 en skål av gullti sekel, full av røkelse,

63 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

64 en gjetebukk til syndoffer

65 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Abidans, Gideonis sønns gave.

66 Den tiende dag kom høvdingen for Dans barn, Akieser, Ammisaddais sønn.

67 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

68 en skål av gullti sekel, full av røkelse,

69 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

70 en gjetebukk til syndoffer

71 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Akiesers, Ammisaddais sønns gave.

72 Den ellevte dag kom høvdingen for Asers barn, Pagiel, Okrans sønn.

73 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

74 en skål av gullti sekel, full av røkelse,

75 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

76 en gjetebukk til syndoffer

77 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Pagiels, Okrans sønns gave.

78 Den tolvte dag kom høvdingen for Naftalis barn, Akira, Enans sønn.

79 Hans gave var et sølvfat som veide hundre og tretti sekel, en sølvskål på sytti sekel efter helligdommens vekt, begge fulle av fint mel blandet med olje, til matoffer,

80 en skål av gullti sekel, full av røkelse,

81 en ung okse, en vær og et årsgammelt lam til brennoffer,

82 en gjetebukk til syndoffer

83 og til takkoffer to okser, fem værer, fem bukker og fem årsgamle lam. Dette var Akiras, Enans sønns gave.

84 Dette var gavene fra Israels høvdinger til alterets innvielse på den tid det blev salvet: tolv sølvfat, tolv sølvskåler, tolv gullskåler,

85 hvert sølvfat på hundre og tretti sekel og hver skål på sytti sekel; alt sølvet i karene gikk op til to tusen og fire hundre sekel efter helligdommens vekt -

86 tolv gullskåler fulle av røkelse, hver skål på ti sekel efter helligdommens vekt; alt gullet i skålene gikk op til hundre og tyve sekel.

87 Storfeet til brennofferet var i alt tolv okser; dertil kom tolv værer, tolv årsgamle lam med tilhørende matoffer og tolv gjetebukker til syndoffer.

88 Og storfeet til takkofferet var i alt fire og tyve okser; dertil kom seksti værer, seksti bukker og seksti årsgamle lam. Dette var gavene til alterets innvielse, efterat det var salvet.

89 Og når Moses gikk inn i sammenkomstens telt for å tale med ham*, da hørte han røsten tale til sig fra nådestolen ovenover vidnesbyrdets ark mellem de to kjeruber; således talte han* til ham. / {* Herren.}

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 9836

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

9836. 'Two shoulders joined together shall it have at its two ends, and it shall be joined together' means an everlasting preservation of good and truth on every side by all exertion and power through a total uniting together. This is clear from the meaning of 'shoulders' as all the force and power, dealt with in 1085, 4931-4937, though the expressions 'placing on the shoulders' and 'carrying on them', used below in reference to the two shoham stones on which the names of the sons of Israel were engraved, mean an everlasting preservation of good and truth (for all forms of good and truths in their entirety are meant by 'the names of the sons of Israel', a subject dealt with further on); from the meaning of 'joined together' as a total uniting; and from the meaning of 'the two ends', or to the right and to the left, as on every side, dealt with in 8613.

[2] The implications of all this are that the ephod, as has been shown above, represented the outermost part of the Lord's spiritual kingdom. Thus the shoulder-pieces, on which the two shoham stones with the names of the sons of Israel had been placed, represented the everlasting preservation of good and truth; and the joining together of the ephod on the shoulders, and also in front of the breast and behind the back, represented a total uniting. This helps to make clear what is meant by the details stated further on regarding the shoulder-pieces and the engravings on them, namely the everlasting preservation of the good and truth present by all exertion and power, thus the preservation of the heavens. The stones with the names of the sons of Israel had been placed on the shoulder-pieces of the ephod, which represented the outermost part of the spiritual kingdom, because all preservation is dependent on the condition of what exists on last and lowest levels. For everything within terminates and forms a base for itself there on which to rest and remain in existence. Things on last and lowest levels resemble the soles and the upper parts of the feet on which the entire body stands; they are also like the hands and arms through which the body exercises its powers. Furthermore the strength of the body is concentrated there. This also explains why the hands and arms, the soles and feet too, correspond to the last and lowest parts of heaven. The fact that power and might reside in things which are last and lowest was represented in the Ancient Church by Nazirites and the hair on their head, in which their might resided, as is evident from Samson in Judges 14-16, and also their holiness, 3301. Regarding the hair, which on those men's heads was their Naziriteship, that it corresponds to the lowest levels of good and truth, or good and truth on lowest levels, see 3301, 5247, 6437.

[3] The residing of power in last and lowest things, and also the preservation in these of more internal ones in their proper condition, are matters which may be understood by people who know what the situation is with things in the natural order which follow one another in sequence and consequently exist together with one another. Things which follow in sequence finally come together on the last and lowest level, where they exist side-by-side in the same order. This being so, the things existing together with one another, which are last and lowest, serve those following one another in sequence, which are prior and higher, as corresponding supports on which they rest and are thereby preserved.

[4] 'The shoulders' means all the force and power exerted in offering resistance, breaking, or impelling. This is clear in Ezekiel,

You push with side and shoulder, and butt with your horns all the weak sheep, until you have scattered them abroad. Ezekiel 34:21.

In the same prophet,

Egypt has been a staff of reed to the house of Israel. When they took hold of you by the hand, you were broken, and you tore open their whole shoulder. 1 Ezekiel 29:6-7.

'Tearing open the whole shoulder' stands for depriving of all the power to grasp truths, 'Egypt' being the perverted factual knowledge which causes such deprivation.

[5] In Zechariah,

They refused to listen, and turned 2 a stubborn shoulder. Zechariah 7:11.

'Turning a stubborn shoulder' stands for offering resistance. In David,

They thought a wicked deed, [but] they did not prevail; for You will set a shoulder against them. Psalms 21:11-12.

'Setting a shoulder against them' too stands for offering resistance, and so stands for power. The fact that 'shoulder' means power is evident from representatives in the next life, where those who offer resistance are seen setting an opposing shoulder.

[6] Placing onto the shoulders and carrying on them means preserving everlastingly in a state of good and truth through all exertion and power. This is clear in Isaiah,

The nations will bring your sons in their bosom, and carry your daughters on their shoulder. Isaiah 49:22.

This refers to a new Church. 'Sons' means truths, and 'daughters' forms of good; and 'carrying on the shoulder' stands for preserving them. The preservation of good in its proper condition was also represented by the action of the children of Israel, who carried their dough on their shoulder when they were going out of Egypt, Exodus 12:34; and by that of the sons of Kohath, who carried holy things 3 on their shoulder, Numbers 7:9. This explains why the Lord, who spoke by means of correspondences, said that when the lost sheep was found the owner placed it on his shoulder, rejoicing, Luke 15:5. 'The sheep that was lost and found' is good as it resides with someone who comes to his senses.

[7] Since 'carrying on the shoulder' had this meaning it is also said of those who love and preserve gold and silver that they carry them on their shoulder, Isaiah 46:7. Carrying also means holding something in its proper state or condition, see 9500. All this shows what was meant by the engraving of the names of the sons of Israel on the two shoham stones and the placement of them on the shoulder-pieces of the ephod, and by the injunction that 'Aaron shall bear (or carry) them on his two shoulders for a remembrance', verse 12. 'Carrying on the shoulder', when it has reference to subjection, means servitude, see Genesis 49:15; Psalms 81:6; Isaiah 9:4; 10:27; Matthew 23:4; Zephaniah 3:9. But when it has reference to dominion it means supreme power, Isaiah 9:6; 22:22.

Poznámky pod čarou:

1. literally, you dug through for them all the shoulder

2. literally, gave

3. literally, the works of the holy place (or of holiness)

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.