Bible

 

4 Mosebok 28

Studie

   

1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Byd Israels barn og si til dem: Mitt offer, min mat, mine ildoffer, som er til velbehagelig duft for mig, skal I akte på å bære frem for mig til fastsatt tid.

3 Og du skal si til dem: Dette er det ildoffer som I skal bære frem for Herren: hver dag to årsgamle lam uten lyte til et stadig brennoffer.

4 Det ene lam skal du ofre om morgenen, og det andre skal du ofre mellem de to aftenstunder,

5 og som matoffer tiendedelen av en efa fint mel blandet med fjerdedelen av en hin olje av støtte oliven.

6 Dette er det stadige brennoffer, det samme som blev ofret ved Sinai berg til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren.

7 Og drikkofferet som hører til det første lam, skal være fjerdedelen av en hin; i helligdommen skal du ofre drikkoffer av sterk drikk til Herren.

8 Det andre lam skal du ofre mellem de to aftenstunder; med det samme matoffer som om morgenen og med det samme drikkoffer skal du ofre det; det er et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.

9 På sabbatsdagen skal du ofre to årsgamle lam uten lyte og som matoffer to tiendedeler av en efa fint mel blandet med olje, og drikkofferet som hører til.

10 Dette er sabbats-brennofferet, som skal bæres frem hver sabbat, foruten det stadige brennoffer med tilhørende drikkoffer.

11 Den første dag i hver måned skal I ofre Herren et brennoffer: to unge okser og en vær og syv årsgamle lam uten lyte,

12 og til matoffer tre tiendedeler av en efa fint mel blandet med olje for hver okse, og til væren to tiendedeler fint mel blandet med olje

13 og en tiendedel fint mel blandet med olje for hvert lam; da er det et brennoffer til en velbehagelig duft, et ildoffer for Herren;

14 og drikkofferne som hører til, skal være en halv hin vin for hver okse og tredjedelen av en hin til væren og fjerdedelen av en hin for hvert lam. Dette er måneds-brennofferet, som skal bæres frem hver nymånedag i året.

15 Der skal også ofres en gjetebukk som syndoffer til Herren, foruten det stadige brennoffer med tilhørende drikkoffer.

16 I den første måned, på den fjortende dag i måneden, er det påske for Herren.

17 Og på den femtende dag i samme måned er det høitid; i syv dager skal der etes usyret brød.

18 På den første dag skal det være en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.

19 Og I skal ofre et ildoffer, et brennoffer for Herren: to unge okser og en vær og syv årsgamle lam - uten lyte skal de være -

20 og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje; tre tiendedeler av en efa skal I ofre for hver okse og til væren to tiendedeler,

21 og en tiendedel for hvert av de syv lam,

22 og en gjetebukk som syndoffer, til å gjøre soning for eder.

23 Dette skal I ofre foruten morgen-brennofferet, som hører til det stadige brennoffer*. / {* 4MO 28, 3-8.}

24 Sådanne offer skal I ofre hver dag i syv dager; det er ildoffermat til en velbehagelig duft for Herren; foruten det stadige brennoffer med tilhørende drikkoffer skal det ofres.

25 Og på den syvende dag skal I holde en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.

26 På førstegrødens dag, når I bærer frem for Herren et offer av den nye grøde, på ukenes høitid, skal I holde en hellig sammenkomst; I skal ikke gjøre nogen arbeidsgjerning.

27 Og I skal ofre et brennoffer til en velbehagelig duft for Herren: to unge okser og en vær og syv årsgamle lam,

28 og som tilhørende matoffer fint mel blandet med olje, tre tiendedeler av en efa for hver okse og til væren to tiendedeler,

29 og en tiendedel for hvert av de syv lam,

30 og en gjetebukk til å gjøre soning for eder.

31 Foruten det stadige brennoffer med tilhørende matoffer skal I ofre disse offer - uten lyte skal de være - med tilhørende drikkoffer.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Apocalypse Explained # 1154

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 1232  
  

1154. Beasts of burden and sheep.- That these signify worship from truths and goods that are from a spiritual-natural origin, profaned, is evident from the signification of beasts of burden, which denote the truths that have reference to charity, of which we shall speak presently; and from the signification of sheep, which denote the goods of charity, as is evident from all the passages in the Word where they are mentioned; as in the following: Matthew 7:15; 9:36; 10:5, 6, 16; 12:10, 11, 12; 15:21-29; 18:12, 13; 25:31-41; 26:31; Mark 6:34; 14:27; John 10:1-18, 26-31; 21:15, 16, 17; and many passages in the prophets. In these passages sheep signify those who are in the good of charity, and therefore, in the abstract sense, the goods of charity. But by beasts of burden are signified the truths that have reference to the goods of charity; and asses especially are meant - which are used for riding upon and carrying burdens - and they signify such things as are of use and pertain to instruction; as in Isaiah:

"They carry their wealth upon the shoulder of beasts of burden" (30:6).

Here by wealth knowledges are signified.

And in Luke,

"the Samaritan set the man wounded by the robbers on his own beast of burden" (10:34);

where, by setting the man on his own beast of burden is signified to instruct him according to his capability, as may be seen above, n. 375:42, 376:30, 444:14, where that parable is explained.

The signification of beasts of burden when asses are meant, may be seen above, n. 31:8, 140. It is said that beasts of burden and sheep signify truths and goods from a spiritual-natural origin, because here those goods and truths are meant that pertain to those who are in the external church of the Lord, and thence in the first or ultimate heaven; these are natural, but still receptive of the Spiritual, and therefore they are called spiritual-natural. Here, however, as elsewhere, it is meant that worship from such truths and goods is profaned.

[2] Continuation concerning the Athanasian Creed.- The operation of the Divine Providence, notwithstanding that man is ignorant of it, shall be illustrated by two comparisons. It is like a gardener who collects the seeds of shrubs, fruit-trees, and flowers of every kind, and provides himself with spades, rakes, and various other implements for preparing the ground. He afterwards brings his garden into a state of cultivation, digging it, cutting it in to beds, putting in the seeds, and smoothing the ground. This is as it were the gardener's own work; but it is the Lord who causes the seeds to take root, to spring out of the earth, to put forth leaves and then flowers, and lastly to yield new seeds, which are for the gardener's benefit. It is also like a man who is about to build a house. He provides himself with the requisite materials, such as timber, rafters, stone, mortar, and various other things. But the Lord while man is ignorant of it afterwards builds the house from the foundation to the roof entirely suited to the man. From these comparisons it follows that unless a man provides himself with the requisites for his garden or his house, he will have neither the former with the advantage of its fruits, nor the latter to afford him a dwelling. So is it in the case of reformation.

[3] Those things with which a man must provide himself are the knowledges of truth and good obtained from the Word, from the doctrine of the church, from the world, and from his own study; the Lord does the rest without man's knowledge. It must, however, be borne in mind that all the requisites for sowing a garden or building a house, which, as was said, are the knowledges of truth and good, are merely the necessary materials, which have no life until man uses them, or lives according to them as if from himself. When this is the case, then the Lord enters, imparts life, and builds, that is, reforms. The garden, or the house, is man's understanding; for in it dwells his wisdom which derives all that it has from love.

  
/ 1232  
  

Translation by Isaiah Tansley. Many thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.