Bible

 

4 Mosebok 20

Studie

   

1 I den første måned* kom Israels barn, hele menigheten, til ørkenen Sin, og folket blev nogen tid i Kades; der døde Mirjam, og der blev hun begravet; / {* i det firtiende år, 4MO 33, 38.}

2 Men menigheten hadde ikke vann; da samlet de sig mot Moses og Aron.

3 Og folket kivedes med Moses og sa: Å, at vi var omkommet dengang våre brødre omkom for Herrens åsyn!

4 Hvorfor har I ført Herrens menighet inn i denne ørken, så vi må her, både vi og vår buskap?

5 Og hvorfor har I ført oss op fra Egypten, så vi er kommet til dette onde sted, hvor det hverken vokser korn eller fiken eller vintrær eller granatepler, og hvor det ikke finnes vann å drikke?

6 Men Moses og Aron gikk bort fra folket, til inngangen til sammenkomstens telt, og falt ned på sitt ansikt; da åpenbarte Herrens herlighet sig for dem.

7 Og Herren talte til Moses og sa:

8 Ta staven og kall menigheten sammen, du og Aron, din bror, og I skal tale til klippen midt for deres øine, så skal den gi vann fra sig; således skal du la vann strømme ut av klippen for dem og gi både menigheten og dens buskap å drikke.

9 Da tok Moses staven som lå foran Herrens åsyn, således som Herren hadde befalt ham.

10 Og Moses og Aron kalte menigheten sammen foran klippen, og han sa til dem: Nu, I gjenstridige! Mon vi kan la vann strømme frem for eder av denne klippe?

11 Så løftet Moses sin hånd og slo med sin stav to ganger på klippen; da strømmet der meget vann ut, så både menigheten og dens buskap fikk drikke.

12 Men Herren sa til Moses og Aron: Fordi I ikke trodde på mig og ikke helliget mig for Israels barns øine, derfor skal I ikke føre dette folk inn i det land jeg har gitt dem.

13 Dette var Meribas vann, hvor Israels barn kivedes med Herren, og han helliget sig på dem.

14 Fra Kades sendte Moses bud til Edoms konge og lot si: Så sier din bror Israel: Du vet hvor meget ondt vi har lidt.

15 Våre fedre drog ned til Egypten, og vi bodde i Egypten i lang tid, og egypterne fór ille med oss og våre fedre.

16 Da ropte vi til Herren, og han hørte vår bønn og sendte en engel og førte oss ut av Egypten. Og nu er vi her i byen Kades like ved grensen av ditt land.

17 Kjære, la oss få dra gjennem ditt land! Vi skal hverken gå gjennem åker eller vingård, heller ikke drikke vann av nogen brønn; efter kongeveien vil vi dra og ikke bøie av hverken til høire eller til venstre, før vi er kommet gjennem ditt land.

18 Men Edom svarte: Du må ikke dra gjennem mitt land, ellers drar jeg ut mot dig med sverd.

19 Da sa Israels barn til ham: Vi skal følge landeveien, og dersom vi eller vår buskap drikker av ditt vann, så vil jeg gi dig vederlag for det. Det er ikke stort jeg ber om; jeg vil bare dra igjennem på min fot.

20 Men han sa: Du må ikke dra igjennem her. Og Edom drog ut mot ham med en mengde folk og med væbnet hånd.

21 Således nektet Edom Israel å dra gjennem sitt land; og Israel bøide til side for ham.

22 Så brøt de op fra Kades, og Israels barn, hele menigheten, kom til fjellet Hor.

23 Og Herren sa til Moses og Aron ved fjellet Hor, på grensen av Edoms land:

24 Aron skal samles til sine fedre; han skal ikke komme inn i det land jeg har gitt Israels barn, fordi I var gjenstridige mot mitt ord ved Meribas vann.

25 Ta Aron og Eleasar, hans sønn, og før dem op på fjellet Hor,

26 og ta av Aron hans klær og la Eleasar, hans sønn, ta dem på; så skal Aron samles til sine fedre og der.

27 Og Moses gjorde som Herren hadde befalt. De gikk op på fjellet Hor for hele menighetens øine,

28 og Moses tok av Aron hans klær og lot Eleasar, hans sønn, ta dem på, og Aron døde der på toppen av fjellet; men Moses og Eleasar steg ned fra fjellet.

29 Og da hele menigheten så at Aron var død, gråt hele Israels hus over Aron i tretti dager.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 6119

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

6119. For why should we die beside thee because the silver faileth? That this signifies that otherwise by reason of the lack of truth there would be spiritual death, is evident from the signification of “dying,” as being spiritual death (of which in what follows); and from the signification of “silver failing,” as being a lack of truth (that “silver” denotes true and adaptable memory-knowledge may be seen above, n. 6112). In regard to the fact that there is spiritual death when there is a lack of truth, the case is this. Spiritual life consists in activities according to truths, consequently in uses; for they who are in spiritual life have an appetite and a longing for truths with a view to life, that is, that they may live according to them, thus with a view to uses. So far therefore as they are able to receive truths in accordance with which uses may be done, so far they are in spiritual life, because so far they are in the light of intelligence and of wisdom. When therefore truths fail, as is the case when a state of shade comes, which is signified in the Word by “evening” (n. 6110), the spiritual life labors; for such things present themselves as belong to shade, that is, to spiritual death; for in this case they are not as before kept in the light, but are in part let back into their own; and hence there arises from the shade an image of spiritual death, that is, of damnation.

[2] That by “death” is signified spiritual death, or damnation, is evident from very many passages in the Word, of which it will suffice to adduce the following.

In Isaiah:

In righteousness He shall judge the poor, and reprove with rectitude the wretched of the earth. But He shall smite the earth with the rod of His mouth, and with the breath of His lips shall He cause the wicked to die (Isaiah 11:4);

speaking of the Lord. The “rod of His mouth,” and the “breath of His lips,” denote the Divine truth from which is judgment; “to die” denotes to be damned. Again:

He will swallow up death eternally; and the Lord Jehovih will wipe away the tear from upon all faces (Isaiah 25:8).

Again:

The dead shall not live; the Rephaim shall not rise; because Thou hast visited, Thou hast extinguished them (Isaiah 26:14).

Again:

Thy dead shall live, my carcass, they shall arise (Isaiah 26:19).

Again:

Ye have said, We have made a covenant with death, and with hell have we made a vision; your covenant with death shall be abolished, and your vision with hell shall not stand (Isaiah 28:15, 18).

[3] In Jeremiah:

Ye wait for the light, but He turns it into the shadow of death, He makes it thick darkness (Jeremiah 13:16).

In Ezekiel:

Ye have profaned Me among My people for handfuls of barley and for pieces of bread, to slay the souls that should not die, and to make the souls live that should not live (Ezekiel 13:19).

In Hosea:

I will redeem them from the hand of hell; from death I will deliver them; O death, I will be thy pests; O hell, I will be thy destruction (Hos. 13:14).

In David:

Thou liftest me up from the gates of death (Psalms 9:13).

Again:

Enlighten mine eyes, lest perchance I sleep death (Psalms 13:3).

Again:

The cords of death compassed me, and the cords of hell (Psalms 18:4-5).

Again:

They shall be set as a flock in hell; death shall pasture them (Psalms 49:14).

In John:

I have the keys of hell and of death (Revelation 1:18).

Again:

He that overcometh shall not be hurt in the second death (Revelation 2:11).

[4] Again:

I know thy works, that thou hast a name that thou livest, but thou art dead. Be thou watchful, and establish the things that remain, which are ready to die (Revelation 3:1-2).

In Matthew:

The people that sitteth in darkness saw a great light; and to them that sit in the region and shadow of death, to them light hath arisen (Matthew 4:16).

In John:

He that heareth My word, and believeth on Him that sent Me, shall have eternal life, and shall not come into judgment, but hath passed from death unto life (John 5:24).

Again:

I go away, and ye shall seek Me, but ye shall die in your sin. I said therefore unto you that ye shall die in your sins; for unless ye believe that I am, ye shall die in your sins. If anyone shall keep My word, he shall never see death (John 8:21, 24, 51-52).

As “death” signified damnation, the people of the representative church were forbidden to touch the dead, and if they touched they were unclean, and were to be cleansed (Ezekiel 44:25; Leviticus 15:31; 2 1:1, 2; 22:8; Numbers 6:6-12; 19:11).

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.