Bible

 

4 Mosebok 18

Studie

   

1 Da sa Herren til Aron: Du og dine sønner og hele din fars hus skal bære skylden for overtredelser mot helligdommen, og du og dine sønner skal bære skylden for overtredelser mot eders presteembede.

2 Også dine brødre, Levi stamme, din fars stamme, skal du la komme nær til sammen med dig, - og de skal holde sig til dig og tjene dig; men du og dine sønner, I skal stå foran vidnesbyrdets telt.

3 Og de skal ta vare på det du skulde varetatt, og det som er å vareta ved hele teltet; men helligdommens redskaper* og alteret må de ikke komme nær, forat de ikke skal , både de og I. / {* 4MO 4, 5 fg.}

4 De skal holde sig til dig og ta vare på det som er å vareta ved sammenkomstens telt, hele arbeidet ved teltet; men ingen fremmed må komme nær til eder.

5 Men I skal ta vare på det som skal varetas ved helligdommen, og det som er å vareta ved alteret, forat det ikke mere skal komme vrede over Israels barn.

6 For det er jeg som har tatt eders brødre levittene ut blandt Israels barn som en gave til eder, overgitt til Herren for å utføre tjenesten ved sammenkomstens telt.

7 Men du og dine sønner skal ta vare på eders prestetjeneste i alt som vedkommer alteret og gjerningen innenfor forhenget, og utføre tjenesten. Jeg gir eder eders prestetjeneste som en gave; men den fremmede som kommer nær til, skal late livet.

8 Og Herren talte til Aron: Se, jeg har gitt dig det som skal gjemmes av gavene til mig; alt det som Israels barn helliger, har jeg gitt dig som ditt embedes del og dine sønner som en evig rettighet.

9 Dette skal høre dig til av det høihellige og undtas fra ilden: alle deres offer, både matoffer og syndoffer og skyldoffer, som de gir mig til gjengjeld; de er høihellige og skal høre dig og dine sønner til.

10 På det høihellige sted skal du ete det; alt mannkjønn kan ete av det, hellig skal det være for dig.

11 Likeledes skal dette høre dig til som de gaver de skal avgi: Alle Israels barns svingegaver, dem har jeg gitt dig og dine sønner og dine døtre som en evig rettighet; enhver i ditt hus som er ren, kan ete av det.

12 Alt det beste av olje og alt det beste av most og korn, førstegrøden derav, som de skal gi Herren, har jeg gitt dig.

13 Førstegrøden av alt det som er i deres land, som de kommer til Herren med, skal høre dig til; enhver i ditt hus som er ren, kan ete av det.

14 Alt bannlyst i Israel skal høre dig til.

15 Alt som åpner morsliv, alt levende som de kommer til Herren med, enten det er mennesker eller dyr, skal høre dig til. Dog skal du la dem løse det som er førstefødt av mennesker, og likeså skal du la dem løse det som er førstefødt av de urene dyr.

16 Og løsepengene for en gutt skal du la dem utrede fra han er en måned gammel, efter det verd du skal sette på ham: fem sekel sølv efter helligdommens vekt, sekelen regnet til tyve gera.

17 Men det førstefødte av kyr eller av får eller av gjeter skal ikke løses; de er hellige; deres blod skal du sprenge på alteret, og deres fett skal du brenne som ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.

18 Men deres kjøtt skal høre dig til; likesom svinge-brystet og det høire lår skal det høre dig til.

19 Alle hellige gaver som Israels barn skal avgi til Herren, har jeg gitt dig og dine sønner og dine døtre som en evig rettighet; dette er en evig saltpakt* for Herrens åsyn for dig og dine efterkommere. / {* d.e. en ubrytelig pakt.}

20 Og Herren sa til Aron: Du skal ikke ha nogen arv i deres land, og det skal ikke tilfalle dig nogen del iblandt dem; jeg er din del og din arv blandt Israels barn.

21 Men all tiende i Israel har jeg gitt Levis barn til arv, som lønn for den tjeneste de utfører, tjenesten ved sammenkomstens telt.

22 Israels barn skal ikke mere komme nær til sammenkomstens telt, for da fører de synd over sig og må .

23 Men levittene, de skal utføre tjenesten ved sammenkomstens telt, og de skal bære skylden for folkets overtredelser; det skal være en evig lov, fra slekt til slekt. Men nogen arvedel skal de ikke ha blandt Israels barn.

24 For den tiende som Israels barn skal avgi til Herren, har jeg gitt levittene til arv; derfor har jeg sagt til dem at de ikke skal ha nogen arv blandt Israels barn.

25 Og Herren talte til Moses og sa:

26 Du skal tale til levittene og si til dem: Når I tar imot den tiende av Israels barn som jeg har sagt I skal få av dem som eders arv da skal I gi Herren en gave av den - tiendedelen av tienden,

27 og denne eders gave skal regnes for eder som jevngod med kornet fra treskeplassen og med vinen fra persen.

28 Således skal også I avgi en gave til Herren av all den tiende som I får av Israels barn, og denne gave til Herren av eders tiende skal I gi til Aron, presten.

29 Av alle de gaver I får, skal I avgi til Herren hele den gave som tilkommer ham; det beste av enhver gave skal være den del som helliges ham.

30 Og du skal si til dem: Når I har avgitt den beste del av det, da skal det regnes for levittene likt med det som kommer inn fra treskeplassen og fra vinpersen.

31 I kan ete det hvor I vil, I og eders husfolk; for det er den lønn I får for eders tjeneste ved sammenkomstens telt.

32 Når I således avgir det beste av det, kommer I ikke til å føre synd over eder, og da vanhelliger I ikke Israels barns hellige gaver og skal ikke .

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 10441

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

10441. 'And repent [of the evil] against Your people' means having mercy on them. This is clear from the meaning of 'repenting', when it has reference to Jehovah, as having mercy. The reason why 'repenting' means having mercy is that Jehovah does not ever repent, since He foresees and makes provision for all things from eternity. Repentance is a reaction that can take place only in someone who has no knowledge of the future and who sees, as events unfold, that he has made a mistake. Nevertheless the Word speaks of Jehovah's reacting in that kind of way because the sense of the letter consists of ideas of things as man sees them. For it is intended for very simple people and for young children, who at first go no further than that sense. Also young children and very simple people's interests lie in the most external things, from which they start out and in which after this their inner thoughts and feelings terminate. For this reason the Word in the letter must be understood differently by those who have become wiser.

[2] The situation with the Word is similar to that with the human being. Everything within him terminates in flesh and bones; these are the container of everything there. Unless they existed in place of a foundation or support a person could not remain in being; for he would have no final level in which all things within him could terminate and on which they could rest. The situation is similar with the Word. This must have a final level in which everything within it terminates; that final level is the sense of the letter, and the inner things are the heavenly matters belonging to the internal sense. From all this it is now evident that the way things appear to man is the reason why Jehovah is said to repent, when in fact He does not repent.

[3] The fact that Jehovah is said to repent is clear from a large number of places in the Word, such as the following: In Jeremiah,

If [a nation] does evil in My sight so that it does not obey My voice, I will repent of the good with which I said I would benefit it. Jeremiah 18:10.

In the same prophet,

It may be that they will listen and every man turn from his evil way, that I may repent of the evil which I am thinking to do to them on account of the wickedness of their doings. Jeremiah 26:3.

In Ezekiel,

When My anger is accomplished and I make My wrath rest on them, I will repent. Ezekiel 5:13.

In Amos,

Jehovah repented. It shall not happen, He said. Amos 7:3, 6.

In Moses,

Jehovah will judge His people, and repent over 1 His servants. Deuteronomy 32:36.

In Jonah,

The king of Nineveh said, Who knows, God may turn and be moved to repentance 2 , and turn from the heat of His anger, and we may not perish! And they turned from their evil way; therefore God repented of the evil which He had said He would do to them, so that He did not do it. Jonah 3:9-10.

In the Book of Genesis,

Jehovah repented that He had made man on the earth, and He was grieved in His heart. Genesis 6:6.

In the first Book of Samuel,

I have repented that I have made Saul king, for he has turned away from following Me. 1 Samuel 15:11, 35.

[4] From these places which speak of Jehovah's having repented, when in fact He cannot repent since He knows all things before He does them, it is evident that 'repenting' means having mercy. The fact that Jehovah never repents is also clear from the Word, as in Moses,

Jehovah 3 is not a man (vir), that He should lie, or a son of man, that He should repent. Has He said, and will not act? Or has He spoken, and will not carry it out? Numbers 23:19.

And in the first Book of Samuel,

The Invincible One of Israel does not lie, nor does He repent, for He is not a man (homo), that He should repent. 1 Samuel 15:29.

The fact that when Jehovah is said to repent His mercy is meant is clear in Joel,

Jehovah is gracious and merciful, long-suffering, and great in compassion, and One who is accustomed to repent of evil. Joel 2:13.

And in Jonah,

God is gracious and merciful, long-suffering, and great in kindness, and One who repents of evil. Jonah 4:2.

Poznámky pod čarou:

1. i.e. has compassion on

2. literally, be led by repentance

3. The Hebrew at this point uses the word meaning God.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.