Bible

 

4 Mosebok 15

Studie

   

1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som I skal bo i, det som jeg vil gi eder,

3 og I ofrer Herren ildoffer - brennoffer eller slaktoffer av storfeet eller av småfeet til en velbehagelig duft for Herren - enten for å opfylle et løfte eller som et frivillig offer eller på eders høitider,

4 da skal den som bærer sitt offer frem for Herren, som matoffer ofre tiendedelen av en efa fint mel blandet med en fjerdedel av en hin olje,

5 og som drikkoffer skal du ofre fjerdedelen av en hin vin sammen med brennofferet eller slaktofferet, hvis det er et lam.

6 Men hvis det er en vær, da skal du ofre som matoffer to tiendedeler av en efa fint mel blandet med en tredjedel av en hin olje,

7 og som drikkoffer tredjedelen av en hin vin; du skal ofre det til en velbehagelig duft for Herren.

8 Ofrer du en ung okse til brennoffer eller slaktoffer for å opfylle et løfte eller som takkoffer til Herren,

9 da skal der sammen med den unge okse ofres som matoffer tre tiendedeler av en efa fint mel blandet med en halv hin olje,

10 og som drikkoffer skal du ofre en halv hin vin; det er et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.

11 Således skal der gjøres for hver okse og for hver vær og for hvert lam eller kje.

12 Efter tallet på de dyr I ofrer, skal I gjøre således for hvert enkelt dyr, så mange som de er.

13 Hver innfødt skal gjøre således når han ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren.

14 Og hvis en fremmed som holder til hos eder, eller som for alltid bor blandt eder, ofrer et ildoffer til en velbehagelig duft for Herren, så skal han gjøre like ens som I.

15 I menigheten skal det være én lov for eder og for den fremmede som holder til hos eder - en evig lov, fra slekt til slekt; for Herrens åsyn gjelder det samme for den fremmede som for eder selv.

16 Én lov og én rett skal det være for eder og for den fremmede som holder til hos eder.

17 Og Herren talte til Moses og sa:

18 Tal til Israels barn og si til dem: Når I kommer inn i det land som jeg fører eder til,

19 og eter av landets brød, da skal I utrede en offergave til Herren.

20 Av det første av eders deig skal I gi en kake som gave; I skal gi den likesom I utreder gaven fra treskeplassen.

21 Av det første av eders deig skal I alltid gi Herren en gave, slekt efter slekt.

22 Når I uforvarende gjør en synd og ikke holder alle disse bud som Herren har forkynt Moses,

23 alt det som Herren har befalt eder ved Moses fra den dag av da Herren befalte det, og siden gjennem alle følgende slekter,

24 da skal hele menigheten, hvis det er gjort uten dens vitende og av vanvare, ofre en ung okse som brennoffer til en velbehagelig duft for Herren med tilhørende matoffer og drikkoffer, som foreskrevet er, og en gjetebukk som syndoffer.

25 Og presten skal gjøre soning for hele Israels barns menighet, så får de forlatelse; for det var gjort av vanvare, og de har båret frem for Herrens åsyn sitt offer, et ildoffer til Herren, og sitt syndoffer for den synd de har gjort av vanvare.

26 Og hele Israels barns menighet og den fremmede som holder til hos dem, får forlatelse, fordi det var hendt hele folket av vanvare.

27 Men når en enkelt mann synder av vanvare, da skal han ofre en årsgammel gjet til syndoffer.

28 Og presten skal gjøre soning for Herrens åsyn for den som har forsyndet sig av vanvare, så han, når soningen for ham er fullført, kan få forlatelse.

29 For den innfødte blandt Israels barn og for den fremmede som holder til hos dem, skal det være én lov; den gjelder for eder alle når nogen gjør noget av vanvare.

30 Men den som gjør noget med opløftet hånd*, enten det er en innfødt eller en fremmed, han håner Herren, og han skal utryddes av sitt folk; / {* av tross, med vitende og vilje.}

31 for han har ringeaktet Herrens ord og brutt hans bud. Den mann skal utryddes, han skal lide for sin misgjerning.

32 Mens Israels barn var i ørkenen, traff de på en mann som sanket ved på sabbatsdagen.

33 Og de som traff på ham da han sanket ved, førte ham frem for Moses og Aron og for hele menigheten.

34 Og de satte ham fast; for det var ikke gitt dem noget bud om hvad der skulde gjøres med ham.

35 Da sa Herren til Moses: Mannen skal late livet, hele menigheten skal stene ham utenfor leiren.

36 Så førte hele menigheten ham utenfor leiren og stenet ham, så han døde, således som Herren hadde befalt Moses.

37 Og Herren sa til Moses:

38 Tal til Israels barn og si til dem at de skal gjøre sig dusker på kantene av sine klær, slekt efter slekt, og de skal sette en blå snor på hver enkelt dusk.

39 Sådanne dusker skal I ha, forat I, når I ser på dem, skal komme i hu alle Herrens bud og holde dem og ikke fare hit og dit efter eders hjerte og efter eders øine, som lokker eder til utroskap

40 - forat I skal komme i hu alle mine bud og holde dem og være hellige for eders Gud.

41 Jeg er Herren eders Gud, som førte eder ut av Egyptens land for å være eders Gud. Jeg er Herren eders

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 8352

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

8352. 'Saying, What shall we drink?' means that they cannot tolerate truths because, as a result of their lack of affection [for good], they find them unpleasant. This is clear from the meaning of 'drinking' as being taught truths and receiving them, and also as having an affection for them and consequently making them one's own, dealt with in 3069, 3168, 3772, 4017, 4018, but here as not being able to tolerate them because - as a result of the lack of affection for good, meant by 'the waters were bitter', according to the explanation above in 8349 - they are found to be unpleasant. This temptation consists in their complaining and their grief, because the truths which previously they have found pleasant, and which have thus constituted their spiritual life or the life of heaven for them, now seem unpleasant to them, so unpleasant that they can scarcely tolerate them.

[2] A merely natural person cannot believe that anything such as this could be a cause of grief. For he thinks, 'What difference does it make to me whether truths are pleasant or unpleasant? If they are unpleasant, let them be cast aside.' But a spiritual person has an entirely different feeling. Learning truths and being enlightened in the kinds of matters that belong to his soul and so to spiritual life is the delight of his life. Therefore when those truths are lacking, his spiritual life becomes a trial and burden to him; and this gives rise to grief and anguish. The reason is that the affection for good flows in unceasingly from the Lord by way of the internal man, arousing accordant things in the external man which have previously been the cause of delight belonging to an affection for truth; and when these things are under attack from the evils of self-love and love of the world, in which too the person has previously taken delight, a conflict of delights or affections results, which gives rise to anguish, and this in turn to grief and complaint.

[3] A brief statement needs to be made about the situation when temptation arises through lack of truth. Nourishment for spiritual life consists in goodness and truth, just as nourishment for natural life consists in food and drink. If good is lacking it is as if food is lacking; and when truth is lacking it is as if drink is lacking. The grief this causes is like the grief caused by hunger and thirst. This comparison arises from correspondence, for food corresponds to goodness, and drink to truth. This correspondence is also the reason why food and drink nourish the body better and more suitably if, during a dinner or a luncheon, the person has at the same time as he eats the pleasure of discussing with others the kinds of things he loves than if he sits at table alone without company. In the second situation the person's vessels for receiving food are narrowed, but in the first the same vessels are opened. These things are brought about by the correspondence of spiritual food and natural food. The reason for saying the pleasure of discussing with others the kinds of things he loves is that all that pleasure is related to goodness and truth; for there does not exist anything in the world that is unrelated to them both. What the person loves is related to the good present with him, and that which informs about good and so links itself to that good, is related to truth.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.