Bible

 

Matteus 5

Studie

   

1 Og da han så folket, gikk han op fjellet, og da han hadde satt sig, kom hans disipler til ham.

2 Og han oplot sin munn, lærte dem og sa:

3 Salige er de fattige i ånden; for himlenes rike er deres.

4 Salige er de som sørger; for de skal trøstes.

5 Salige er de saktmodige; for de skal arve jorden.

6 Salige er de som hungrer og tørster efter rettferdighet; for de skal mettes.

7 Salige er de barmhjertige; for de skal finne barmhjertighet.

8 Salige er de rene av hjertet; for de skal se Gud.

9 Salige er de fredsommelige; for de skal kalles Guds barn.

10 Salige er de som er forfulgt for rettferdighets skyld; for himlenes rike er deres.

11 Salige er I når de spotter og forfølger eder og lyver eder allehånde ondt på for min skyld.

12 Gled og fryd eder! for eders lønn er stor i himmelen; for således forfulgte de profetene før eder.

13 I er jordens salt; men når saltet mister sin kraft, hvad skal det så saltes med? Det duer ikke lenger til noget, uten til å kastes ut og tredes ned av menneskene.

14 I er verdens lys; en by som ligger på et fjell, kan ikke skjules;

15 en tender heller ikke et lys og setter det under en skjeppe, men i staken; så skinner det for alle i huset.

16 La således eders lys skinne for menneskene, forat de kan se eders gode gjerninger og prise eders Fader i himmelen!

17 I må ikke tro at jeg er kommet for å opheve loven eller profetene; jeg er ikke kommet for å opheve, men for å opfylle.

18 For sannelig sier jeg eder: Før himmel og jord forgår, skal ikke den minste bokstav eller en eneste tøddel forgå av loven, før det er skjedd alt sammen.

19 Derfor, den som bryter et eneste av disse minste bud og lærer menneskene således, han skal kalles den minste i himlenes rike; men den som holder dem og lærer andre dem, han skal kalles stor i himlenes rike.

20 For jeg sier eder: Dersom eders rettferdighet ikke overgår de skriftlærdes og fariseernes, kommer I ingenlunde inn i himlenes rike.

21 I har hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke slå ihjel, men den som slår ihjel, skal være skyldig for dommen.

22 Men jeg sier eder at hver den som blir vred på sin bror uten grunn, skal være skyldig for dommen; men den som sier til sin bror: aka! skal være skyldig for rådet; men den som sier: Du dåre! skal være skyldig til helvedes ild.

23 Derfor, når du bærer ditt offer frem til alteret, og der kommer i hu at din bror har noget imot dig,

24 så la ditt offer ligge der foran alteret, og gå først bort og forlik dig med din bror, og kom så og bær ditt offer frem!

25 Skynd dig å være føielig mot din motstander så lenge du er med ham på veien, forat ikke motstanderen skal overgi dig til dommeren, og dommeren overgi dig til tjeneren, og du bli kastet i fengsel.

26 Sannelig sier jeg dig: Du skal ingenlunde komme ut derfra før du har betalt den siste øre.

27 I har hørt at det er sagt: Du skal ikke drive hor.

28 Men jeg sier eder at hver den som ser på en kvinne for å begjære henne, har alt drevet hor med henne i sitt hjerte.

29 Om ditt høire øie frister dig, da riv det ut og kast det fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme blir kastet i helvede.

30 Og dersom din høire hånd frister dig, da hugg den av og kast den fra dig! for det er bedre for dig at ett av dine lemmer går tapt enn at hele ditt legeme kommer i helvede.

31 Det er sagt: Den som skiller sig fra sin hustru, skal gi henne skilsmissebrev.

32 Men jeg sier eder at hver den som skiller sig fra sin hustru uten for hors skyld, han volder at hun driver hor, og den som gifter sig med en fraskilt kvinne, han driver hor.

33 Atter har I hørt at det er sagt til de gamle: Du skal ikke sverge falsk ed, men du skal holde dine eder for Herren.

34 Men jeg sier eder at I aldeles ikke skal sverge, hverken ved himmelen, for den er Guds trone,

35 eller ved jorden, for den er hans fotskammel, eller ved Jerusalem, for det er den store konges stad.

36 Heller ikke skal du sverge ved ditt hode; for du kan ikke gjøre ett hår hvitt eller sort.

37 Men eders tale skal være ja, ja, nei, nei; det som er mere enn dette, er av det onde.

38 I har hørt at det er sagt: Øie for øie, og tann for tann!

39 Men jeg sier eder at I ikke skal sette eder imot den som er ond mot eder; men om nogen slår dig på ditt høire kinn, da vend også det andre til ham,

40 og om nogen vil føre sak mot dig og ta din kjortel, da la ham også få kappen,

41 og om nogen tvinger dig til å gå en mil, da gå to med ham.

42 Gi den som ber dig, og vend dig ikke bort fra den som vil låne av dig.

43 I har hørt at det er sagt: Du skal elske din næste og hate din fiende.

44 Men jeg sier eder: Elsk eders fiender, velsign dem som forbanner eder, gjør vel imot dem som hater eder, og bed for dem som forfølger eder,

45 forat I kan bli eders himmelske Faders barn; for han lar sin sol gå op over onde og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige.

46 For om I elsker dem som elsker eder, hvad lønn har I da? Gjør ikke også tolderne det samme?

47 Og om I hilser bare på eders brødre, hvad stort gjør I da? Gjør ikke også hedningene det samme?

48 Derfor skal I være fullkomne, likesom eders himmelske Fader er fullkommen.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Conjugial Love # 340

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 535  
  

340. 7. The Israelite nation was permitted to take more than one wife because in it the Christian Church did not exist, and so neither was truly conjugial love possible. There are people today who waver in thought regarding the institution of monogamous marriages, or marriages of one man with one wife, and who debate with themselves over the reason, thinking that because polygamous marriages were openly permitted to the Israelite nation and to its kings, such as David and Solomon, polygamy might in itself be permissible for Christians, too. But they know nothing of the differences between the Israelite nation and Christianity, and between external and internal elements of the church, nor of the transformation of the church by the Lord from an external one into an internal one. Consequently they know nothing from any interior judgment concerning marriages.

It must be understood in general that a person is born natural and becomes spiritual, and that as long as he remains natural, he is, so to speak, in the dark of night and as though in a state of sleep with respect to spiritual things. In that state he is not aware even that there is a difference between the external, natural person and the internal, spiritual one.

[2] We say that the Christian Church did not exist in the Israelite nation, and this we know from the Word. For then, as they continue to do still, they awaited a Messiah who would raise them up over all other nations and peoples in the world. Consequently if they had been told, and if they were told now, that the Messiah's kingdom is over the heavens and therefore includes all nations, they would have regarded it as nonsense. So it was that, when the Christ or Messiah - our Lord - made His advent into the world, they not only did not acknowledge Him, but even removed Him from the world in a horrifying way. It is plain from this that the Christian Church did not exist in that nation, as it still does not to this day. And people in whom the Christian Church does not exist are outwardly and inwardly natural. Thus polygamy is not held against them, inasmuch as it is engraved on the natural man; for the natural man in thinking of love in marriage perceives only such things as have to do with lust. This is the meaning of the Lord's statement, that Moses, because of the hardness of their hearts, permitted them to divorce their wives, but that from the beginning it was not so (Matthew 19:8). He says Moses permitted it, to make known that it was not the Lord.

[3] The Lord directed His teaching to the internal, spiritual self, as we know from His precepts and from His abrogation of rituals which served a useful purpose only in the case of natural men. Thus His precepts concerning washing, that it is a purification of the inner self (Matthew 15:1-2,17-20; 23:25-26; Mark 7:14-23); concerning adultery, that it is a lust of the will (Matthew 5:28); concerning the divorcing of wives, that it is not lawful, and concerning polygamy, that it is not in accord with Divine law (Matthew 19:3-9).

The Lord taught these and many other precepts having to do with the internal and spiritual self, because He alone opens the inner elements of human minds and makes them spiritual, and implants them then in the natural elements so that they, too, take on a spiritual essence. This also is what happens if people go to the Lord and live according to His commandments. His commandments in sum are to believe in Him and refrain from evils because they are of the devil and from the devil; also to do good things because they are of the Lord and from the Lord; and to do both the one and the other as though on one's own and at the same believe they are done through one by the Lord.

[4] As to why the Lord alone opens the internal, spiritual self and implants this in the external, natural self, the essential reason is that every person thinks and acts on the natural plane, and it is impossible for him therefore to grasp anything spiritual and receive it into his natural self except in consequence of God's having assumed a natural humanity and made it also Divine.

From this now the truth appears, that the Israelite nation was permitted to take more than one wife because in it the Christian Church did not exist.

  
/ 535  
  

Many thanks to the General Church of the New Jerusalem, and to Rev. N.B. Rogers, translator, for the permission to use this translation.