Bible

 

Matteus 16

Studie

   

1 Og fariseerne og sadduseerne gikk til ham og fristet ham, og bad at han vilde la dem få se et tegn fra himmelen.

2 Men han svarte og sa til dem: Når det er blitt aften, sier I: Det blir godt vær, for himmelen er rød;

3 og om morgenen: Idag blir det uvær, for himmelen er rød og mørk. Himmelens utseende vet I å tyde, men tidenes tegn kan I ikke tyde.

4 En ond og utro slekt krever tegn, og tegn skal ikke gis den, uten Jonas' tegn. Og han forlot dem og gikk bort.

5 Og da disiplene kom over til hin side, hadde de glemt å ta brød med.

6 Da sa Jesus til dem: Se eder for og ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig!

7 Da tenkte de ved sig selv og sa: Det er fordi vi ikke har tatt brød med.

8 Men da Jesus merket det, sa han til dem: I lite troende! hvorfor tenker I ved eder selv at det er fordi I ikke har tatt brød med?

9 Skjønner I ennu ikke, og kommer I ikke i hu de fem brød til de fem tusen, og hvor mange kurver I da fikk,

10 eller de syv brød til de fire tusen, og hvor mange kurver I da fikk?

11 Kan I da ikke skjønne at det ikke var om brød jeg talte til eder? Men ta eder i vare for fariseernes og sadduseernes surdeig!

12 Da forstod de at han ikke hadde talt om at de skulde ta sig i vare for surdeigen i brød, men for fariseernes og sadduseernes lære.

13 Men da Jesus var kommet til landet ved Cesarea Filippi, spurte han sine disipler og sa: Hvem sier folk at Menneskesønnen er?

14 De sa: Nogen sier døperen Johannes, andre Elias, andre igjen Jeremias eller en av profetene.

15 Han sa til dem: Men I, hvem sier I at jeg er?

16 Da svarte Simon Peter og sa: Du er Messias, den levende Guds Sønn.

17 Og Jesus svarte og sa til ham: Salig er du, Simon, Jonas' sønn! for kjød og blod har ikke åpenbaret dig det, men min Fader i himmelen.

18 Og jeg sier dig at du er Peter; og denne klippe vil jeg bygge min menighet, og dødsrikets porter skal ikke få makt over den.

19 Og jeg vil gi dig nøklene til himlenes rike, og det du binder jorden, skal være bundet i himmelen, og det du løser jorden, skal være løst i himmelen.

20 Da bød han sine disipler at de ikke skulde si til nogen at han var Messias.

21 Fra den tid begynte Jesus å gi sine disipler til kjenne at han skulde gå til Jerusalem og lide meget av de eldste og yppersteprestene og de skriftlærde, og slåes ihjel, og opstå på den tredje dag.

22 Da tok Peter ham til side og begynte å irettesette ham og sa: Gud fri dig, Herre! dette må ingenlunde vederfares dig!

23 Men han vendte sig og sa til Peter: Vik bak mig, Satan! du er mig til anstøt; for du har ikke sans for det som hører Gud til, men bare for det som hører menneskene til.

24 Da sa Jesus til sine disipler: Vil nogen komme efter mig, da må han fornekte sig selv og ta sitt kors op og følge mig.

25 For den som vil berge sitt liv, skal miste det; men den som mister sitt liv for min skyld, skal finne det.

26 For hvad gagner det et menneske om han vinner den hele verden, men tar skade på sin sjel? eller hvad vil et menneske gi til vederlag for sin sjel?

27 For Menneskesønnen skal komme i sin Faders herlighet med sine engler, og da skal han betale enhver efter hans gjerning.

28 Sannelig sier jeg eder: Nogen av dem som her står, skal ikke smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 6344

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

6344. 'And the beginning of my strength' means that through that faith comes the initial power which truth possesses. This is clear from the meaning of 'the beginning of strength' as initial power; and since 'strength' is used with reference to truth, the initial power that truth possesses is what is meant. A similar usage occurs in Isaiah,

Jehovah imparts might to the weary, and to him who has no strength He gives greater power. Isaiah 40:29.

Here 'might' is used with reference to good and 'strength' to truth, 'power' with reference to both.

A brief statement will be made about how one should understand the explanation that through faith comes the power which good possesses, and the initial power which truth possesses, meant by 'Reuben my firstborn, you are my might and the beginning of my strength'. In the spiritual world all power comes from good through truth; without good truth has no power at all. For truth is so to speak the body, and good so to speak the soul of that body, and to accomplish anything the soul must act through the body. From this it is evident that truth without good has no power at all, even as the body without the soul has none at all. A body without its soul is a corpse; so too is truth without good.

[2] As soon as good effects the birth of faith that is composed of truth, power reveals itself in truth. This power is what is called the initial power that truth possesses through faith and is what is meant by 'the beginning of strength', as in other places in the Word where the condition of the firstborn is referred to, for example in David,

He smote all the firstborn in Egypt, the beginning of strength in the tents of Ham. Psalms 78:51.

And in another place,

He smote all the firstborn in their land, the beginning of all their strength. Psalms 105:36.

Also in Deuteronomy,

He must acknowledge the firstborn son of her that is hated, to give him two parts of all that will be found for him, in that he is the beginning of his strength; the right of the first born is his. Deuteronomy 21:17.

[3] The genuine meaning of 'the firstborn' is the good of charity, though the apparent meaning is the truth of faith, 3325, 4925, 4926, 4928, 4930. And because both that good and this truth are the fundamental qualities of the Church, the ancients spoke of the firstborn as his 'father's might and the beginning of his strength'. The fact that those fundamental qualities were meant by 'the firstborn' is quite evident from the considerations that everything which was a firstborn was Jehovah's or the Lord's and that the tribe of Levi was taken instead of all the firstborn and became the priesthood.

[4] Scarcely anyone in the world can know what the power possessed by truth coming from good is; but it is known to those in the next life, and so can be known through revelation from there. People in possession of truth that comes from good, that is, of faith derived from charity, possess power that comes through truth from good. All angels possess that power, which also is why in the Word angels are called 'powers'. For they have the power to restrain evil spirits; even one angel can restrain a thousand together. Their power they use most especially among men; sometimes they protect a person from numerous hells, in thousands of ways.

[5] This power that angels possess comes to them through the truth of faith derived from the good of charity. But because the faith they have comes from the Lord, the Lord alone is the power that resides with them. This power which comes from the Lord through faith is meant by the Lord's words to Peter,

On this rock I will build My Church, and the gates of hell will not prevail against it. And I will give you the keys of the kingdom of heaven; and whatever you bind on earth will be bound in heaven, and whatever you loose on earth will be loosed in heaven. Matthew 16:18-19.

These words were addressed to Peter because he represented faith, see Preface to Genesis 22, as well as 3750, 4738, 6000, 6073 (end). Also wherever 'rock', 1 as Peter is called here, occurs in the Word, faith is meant in its internal sense, and the Lord in respect of faith in its highest sense.

Poznámky pod čarou:

1. Reading petram (rock), which Swedenborg has in his rough draft, for Petrum (Peter).

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.