Bible

 

Matteus 11

Studie

   

1 Og det skjedde da Jesus var ferdig med å gi sine tolv disipler disse forskrifter, da drog han derfra for å lære og forkynne i deres byer.

2 Men da Johannes i fengslet hørte om Kristi gjerninger, sendte han bud med sine disipler og lot si til ham:

3 Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?

4 Og Jesus svarte og sa til dem: Gå bort og fortell Johannes det som I hører og ser:

5 blinde ser og halte går, spedalske renses og døve hører og døde står op, og evangeliet forkynnes for fattige;

6 og salig er den som ikke tar anstøt av mig.

7 Da nu disse gikk bort, begynte Jesus å tale til folket om Johannes: Hvorfor var det I gikk ut i ørkenen? for å se et rør som svaier for vinden?

8 Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se et menneske klædd i fine klær? Se, de som går i fine klær, er i kongenes hus.

9 Eller hvorfor var det I gikk der ut? for å se en profet? Ja, jeg sier eder, endog mere enn en profet.

10 Det er ham det er skrevet om: Se, jeg sender mitt bud for ditt åsyn; han skal rydde din vei for dig.

11 Sannelig sier jeg eder: Nogen større enn døperen Johannes er ikke opreist blandt dem som er født av kvinner; men den minste i himlenes rike er større enn han.

12 Men fra døperen Johannes' dager inntil nu trenger de sig med makt inn i himlenes rike, og de som trenger sig inn, river det til sig.

13 For alle profetene og loven har spådd inntil Johannes,

14 og om I vil ta imot det: Han er den Elias som skal komme.

15 Den som har ører, han høre!

16 Men hvem skal jeg ligne denne slekt med? Den ligner små barn som sitter på torvene og roper til sine lekebrødre:

17 Vi blåste på fløite for eder, og I vilde ikke danse; vi sang sørgesanger, og I vilde ikke gråte.

18 For Johannes kom; han hverken åt eller drakk, og de sier: Han er besatt.

19 Menneskesønnen kom; han eter og drikker, og de sier: Se, for en storeter og vindrikker, tolderes og synderes venn! Men visdommen er rettferdiggjort av sine barn.

20 Da begynte han å refse de byer hvor hans fleste kraftige gjerninger var gjort, fordi de ikke hadde omvendt sig:

21 Ve dig, Korasin! Ve dig, Betsaida! Dersom de kraftige gjerninger som er gjort i eder, var gjort i Tyrus og Sidon, da hadde de for lenge siden omvendt sig i sekk og aske.

22 Dog, jeg sier eder: Det skal gå Tyrus og Sidon tåleligere på dommens dag enn eder.

23 Og du, Kapernaum, som er blitt ophøiet like til himmelen! like til dødsriket skal du bli nedstøtt; for dersom de kraftige gjerninger som er gjort i dig, var gjort i Sodoma, da var det blitt stående til denne dag.

24 Dog, jeg sier eder: Det skal gå Sodomas land tåleligere på dommens dag enn eder.

25 På den tid tok Jesus til orde og sa: Jeg priser dig, Fader, himmelens og jordens herre, fordi du har skjult dette for de vise og forstandige, og åpenbaret det for de umyndige;

26 ja, Fader, fordi således skjedde det som var velbehagelig for dig.

27 Alle ting er mig overgitt av min Fader, og ingen kjenner Sønnen, uten Faderen, heller ikke kjenner nogen Faderen, uten Sønnen og den som Sønnen vil åpenbare det for.

28 Kom til mig, alle I som strever og har tungt å bære, og jeg vil gi eder hvile!

29 Ta mitt åk eder og lær av mig! for jeg er saktmodig og ydmyk av hjertet; så skal I finne hvile for eders sjeler.

30 For mitt åk er gagnlig, og min byrde er lett.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Charity # 170

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 215  
  

170. Charity in the case of Ship-captains.

Ship-captains, either entrusted with ships and the merchandise therein, or owning them, also become charities if they look to the Lord and shun evils as sins, and do their work honestly, justly, and faithfully. Their work is a greater good of use than many others, because by means of it there is effected a communication and as it were a conjunction of the whole globe with its parts, and of the parts with the whole. And this important work becomes a good of use, which is a good of charity in them, when they act prudently to the best of their knowledge, when, keeping watchful and sober, they carry out their duties assiduously, so that the voyage may be successful, do not rashly expose themselves to dangers, nor lose hope when they encounter unforeseen dangers, and afterwards when they have reached safety, they render praise and thanks to the Lord. They are just and honest in their dealings with the sailors, faithful towards the owners of the ship, and just in their dealings with the foreigners at whose port their ship calls. They have nothing to do with pirates; they are content with their pay, and with any gains over and above it that are lawful. Because seafaring men who are charities look to the Lord and shun evils as sins, and do their work honestly, justly, and faithfully, they are more devout in their morning and evening prayers and hymns than those whose life is spent on the land, for they trust in Divine Providence more than these do. I counsel seafarers henceforth to pray to the Lord, because He is the God of heaven and earth and sea . . . 1

Poznámky pod čarou:

1. In the MS. the end of this line and another line are partly torn away and partly indecipherable. The Scripture references given are probably "Matthew 28:18; John 3:35, 17:2; Matthew 11:27," as in The New Jerusalem and its Heavenly Doctrine 291.

  
/ 215  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.