Bible

 

3 Mosebok 8

Studie

   

1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Hent Aron og hans sønner og ta deres klær og salvings-oljen og syndoffer-oksen og de to værer og kurven med de usyrede brød,

3 og kall hele menigheten sammen ved inngangen til sammenkomstens telt!

4 Og Moses gjorde som Herren bød ham; og menigheten samledes ved inngangen til sammenkomstens telt.

5 Og Moses sa til menigheten: Således har Herren befalt å gjøre.

6 Så førte Moses Aron og hans sønner frem og tvettet dem med vann.

7 Og han gav ham underkjortelen på og spente beltet om ham og klædde ham i overkjortelen og gav ham livkjortelen på og bandt livkjortelens belte om ham, og med det snørte han livkjortelen sammen.

8 Så satte han brystduken på ham, og la brystduken la han urim og tummim.

9 Og han satte huen på hans hode, og på dens forside satte han gullplaten, det hellige hodesmykke, således som Herren hadde befalt Moses.

10 Og Moses tok salvings-oljen og salvet tabernaklet og alt som var i det, og helliget det.

11 Og han sprengte av oljen syv ganger på alteret og salvet alteret og alt som hørte det til, og tvette-karet med sitt fotstykke, og således helliget han dem.

12 Og han helte av salvings-oljen på Arons hode og salvet ham og helliget ham.

13 Så førte Moses Arons sønner frem og klædde dem i underkjortler og spente belte om dem og bandt høie huer på dem, således som Herren hadde befalt Moses.

14 Så ledet han syndoffer-oksen frem, og Aron og hans sønner la sine hender på syndoffer-oksens hode.

15 Og de slaktet den, og Moses tok blodet og strøk det rundt om på alterets horn med sin finger og renset alteret for synd; og resten av blodet helte han ut ved alterets fot. Således gjorde han soning for det og helliget det.

16 Og han tok alt fettet som var på innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene og fettet på dem, og Moses brente det på alteret.

17 Men oksen med dens hud og dens kjøtt og dens skarn brente han op med ild utenfor leiren, således som Herren hadde befalt Moses.

18 Så ledet han brennoffer-væren frem, og Aron og hans sønner la sine hender på værens hode.

19 Og de slaktet den, og Moses sprengte blodet rundt om på alteret.

20 Men væren selv delte de op i sine stykker, og Moses brente hodet og stykkene og fettet.

21 Og de tvettet innvollene og føttene med vann, og Moses brente hele væren på alteret; det var et brennoffer til en velbehagelig duft, det var et ildoffer for Herren, således som Herren hadde befalt Moses.

22 Så ledet han frem den andre vær, innvielses-væren, og Aron og hans sønner la sine hender på værens hode.

23 Og de slaktet den, og Moses tok av dens blod og strøk på Arons høire ørelapp og på tommelfingeren på hans høire hånd og på stortåen på hans høire fot.

24 Så førte de Arons sønner frem, og Moses strøk noget av blodet på deres høire ørelapp og på tommelfingeren på deres høire hånd og på stortåen på deres høire fot. Og Moses sprengte resten av blodet rundt om på alteret.

25 Og han tok fettet, både halen og alt fettet som var på innvollene, og den store leverlapp Og begge nyrene og fettet på dem og det høire lår;

26 og av kurven med de usyrede brød, som stod for Herrens åsyn, tok han en usyret kake og en oljekake og en brødleiv og la på fettstykkene og på det høire lår.

27 Alt dette la han i Arons hender og i hans sønners hender; og han svinget det for Herrens åsyn.

28 Så tok Moses det av deres hånd og brente det på alteret sammen med brennofferet; det var et innvielsesoffer til en velbehagelig duft, det var et ildoffer for Herren.

29 Derefter tok Moses brystet og svinget det for Herrens åsyn; det var den del Moses fikk av innvielses væren, således som Herren hadde befalt Moses.

30 Og Moses tok av salvingsoljen og av blodet som var på alteret, og sprengte på Aron og på hans klær og likeledes på hans sønner og deres klær; således helliget han Aron og hans klær og likeledes hans sønner og hans sønners klær.

31 Og Moses sa til Aron og hans sønner: Kok kjøttet ved inngangen til sammenkomstens telt og et det der sammen med brødet som er i innvielses-kurven, således som jeg har befalt og sagt: Aron og hans sønner skal ete det.

32 Men det som blir tilovers av kjøttet og av brødet, skal I brenne op med ild.

33 Og i syv dager skal I ikke gå bort fra inngangen til sammenkomstens telt - helt til den dag da eders innvielses-tid er til ende; for syv dager skal eders innvielse vare.

34 Som det er gjort idag, så har Herren befalt det skal gjøres også de andre dager, for å gjøre soning for eder.

35 I skal bli ved inngangen til sammenkomstens telt i syv dager, både dag og natt, og ta vare på det som Herren vil ha varetatt, så I ikke skal ; for således er mig befalt.

36 Og Aron og hans sønner gjorde alt det som Herren hadde befalt ved Moses.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Apocalypse Explained # 558

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 1232  
  

558. And the voice of their wings was as the voice of chariots of many horses running to battle.- That this signifies reasonings as though from truths of doctrine understood from the Word for which they must zealously combat, is evident from the signification of the voice of wings, as denoting reasonings, concerning which in what follows; and from the signification of the voice of chariots, as denoting doctrinals or truths of doctrine from the Word, concerning which also in what follows; and from the signification of horses, as denoting the understanding of the Word; see above (n. 355, 364, 372, 373, 381, 382); and from the signification of running to battle, as denoting the eagerness of combating, for war signifies spiritual combat, and to run denotes eagerness for it. From these considerations it is evident that the voice of their wings being as the voice of chariots of many horses running to battle, signifies reasonings as though from truths of doctrine understood from the Word, for which they must zealously fight. In order that these things may be understood, it must be observed, that spiritual combats, which are for truths against falsities, are maintained from the Word, and are confirmed by a series of arguments and conclusions, by which the mind is enlightened and fully convinced. This, therefore, is the signification of the voice of their wings being as the voice of chariots of many horses running to battle. The reasonings of the sensual man from falsities and on behalf of falsities, appear, in external form, to be quite similar to those of the spiritual man, but in the internal they are altogether dissimilar, for they do not possess any series of arguments and conclusions, but only persuasions derived from sensual scientifics, with which the mind is infatuated but not convinced; the nature of these scientifics will be explained in the following article. That wings signify spiritual truths, and that hence the voice of wings signifies discussions from them, consequently reasonings, and in the highest sense the Divine Spiritual, which is the Divine Truth, may be seen above (n. 283). But that chariots signify doctrinals, or truths of doctrine, was shown above (n. 355), when explaining the signification of a horse, as denoting the Intellectual, and, where the Word is treated of, as denoting the understanding of the Word.

  
/ 1232  
  

Translation by Isaiah Tansley. Many thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.