Bible

 

3 Mosebok 8

Studie

   

1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Hent Aron og hans sønner og ta deres klær og salvings-oljen og syndoffer-oksen og de to værer og kurven med de usyrede brød,

3 og kall hele menigheten sammen ved inngangen til sammenkomstens telt!

4 Og Moses gjorde som Herren bød ham; og menigheten samledes ved inngangen til sammenkomstens telt.

5 Og Moses sa til menigheten: Således har Herren befalt å gjøre.

6 Så førte Moses Aron og hans sønner frem og tvettet dem med vann.

7 Og han gav ham underkjortelen på og spente beltet om ham og klædde ham i overkjortelen og gav ham livkjortelen på og bandt livkjortelens belte om ham, og med det snørte han livkjortelen sammen.

8 Så satte han brystduken på ham, og la brystduken la han urim og tummim.

9 Og han satte huen på hans hode, og på dens forside satte han gullplaten, det hellige hodesmykke, således som Herren hadde befalt Moses.

10 Og Moses tok salvings-oljen og salvet tabernaklet og alt som var i det, og helliget det.

11 Og han sprengte av oljen syv ganger på alteret og salvet alteret og alt som hørte det til, og tvette-karet med sitt fotstykke, og således helliget han dem.

12 Og han helte av salvings-oljen på Arons hode og salvet ham og helliget ham.

13 Så førte Moses Arons sønner frem og klædde dem i underkjortler og spente belte om dem og bandt høie huer på dem, således som Herren hadde befalt Moses.

14 Så ledet han syndoffer-oksen frem, og Aron og hans sønner la sine hender på syndoffer-oksens hode.

15 Og de slaktet den, og Moses tok blodet og strøk det rundt om på alterets horn med sin finger og renset alteret for synd; og resten av blodet helte han ut ved alterets fot. Således gjorde han soning for det og helliget det.

16 Og han tok alt fettet som var på innvollene, og den store leverlapp og begge nyrene og fettet på dem, og Moses brente det på alteret.

17 Men oksen med dens hud og dens kjøtt og dens skarn brente han op med ild utenfor leiren, således som Herren hadde befalt Moses.

18 Så ledet han brennoffer-væren frem, og Aron og hans sønner la sine hender på værens hode.

19 Og de slaktet den, og Moses sprengte blodet rundt om på alteret.

20 Men væren selv delte de op i sine stykker, og Moses brente hodet og stykkene og fettet.

21 Og de tvettet innvollene og føttene med vann, og Moses brente hele væren på alteret; det var et brennoffer til en velbehagelig duft, det var et ildoffer for Herren, således som Herren hadde befalt Moses.

22 Så ledet han frem den andre vær, innvielses-væren, og Aron og hans sønner la sine hender på værens hode.

23 Og de slaktet den, og Moses tok av dens blod og strøk på Arons høire ørelapp og på tommelfingeren på hans høire hånd og på stortåen på hans høire fot.

24 Så førte de Arons sønner frem, og Moses strøk noget av blodet på deres høire ørelapp og på tommelfingeren på deres høire hånd og på stortåen på deres høire fot. Og Moses sprengte resten av blodet rundt om på alteret.

25 Og han tok fettet, både halen og alt fettet som var på innvollene, og den store leverlapp Og begge nyrene og fettet på dem og det høire lår;

26 og av kurven med de usyrede brød, som stod for Herrens åsyn, tok han en usyret kake og en oljekake og en brødleiv og la på fettstykkene og på det høire lår.

27 Alt dette la han i Arons hender og i hans sønners hender; og han svinget det for Herrens åsyn.

28 Så tok Moses det av deres hånd og brente det på alteret sammen med brennofferet; det var et innvielsesoffer til en velbehagelig duft, det var et ildoffer for Herren.

29 Derefter tok Moses brystet og svinget det for Herrens åsyn; det var den del Moses fikk av innvielses væren, således som Herren hadde befalt Moses.

30 Og Moses tok av salvingsoljen og av blodet som var på alteret, og sprengte på Aron og på hans klær og likeledes på hans sønner og deres klær; således helliget han Aron og hans klær og likeledes hans sønner og hans sønners klær.

31 Og Moses sa til Aron og hans sønner: Kok kjøttet ved inngangen til sammenkomstens telt og et det der sammen med brødet som er i innvielses-kurven, således som jeg har befalt og sagt: Aron og hans sønner skal ete det.

32 Men det som blir tilovers av kjøttet og av brødet, skal I brenne op med ild.

33 Og i syv dager skal I ikke gå bort fra inngangen til sammenkomstens telt - helt til den dag da eders innvielses-tid er til ende; for syv dager skal eders innvielse vare.

34 Som det er gjort idag, så har Herren befalt det skal gjøres også de andre dager, for å gjøre soning for eder.

35 I skal bli ved inngangen til sammenkomstens telt i syv dager, både dag og natt, og ta vare på det som Herren vil ha varetatt, så I ikke skal ; for således er mig befalt.

36 Og Aron og hans sønner gjorde alt det som Herren hadde befalt ved Moses.

   

Komentář

 

Sanctify

  

'To sanctify' denotes being led by the Lord. It also signifies being incapable of being violated.

(Odkazy: Arcana Coelestia 8806)


Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 895

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

895. 'The waters dried up from over the earth' means that falsities were not at that time apparent. This is clear from what has been stated. In particular these words mean that falsities had been separated from things of the will belonging to the member of this Church. The statement 'the waters dried up from over the earth' occurs at this point because here 'earth' means the person's will, which is nothing but evil desire. As stated already, the ground is situated in the understanding part of man's mind, in which part truths are sown. No sowing ever takes place in the will part, which in the spiritual man has been separated from the understanding part. This is why in the last part of this verse it is said that 'the face 1 of the ground was dry'. With the member of the Most Ancient Church there was ground in the will part of his mind, where the Lord implanted goods. It was from goods therefore that he was able to know and perceive truth, that is, it was from love that he was able to possess faith. If the same thing were to happen today however, a person would inevitably and eternally perish, for his will is utterly corrupted. What implantation in the will part entails and what in the understanding part becomes clear from the consideration that the member of the Most Ancient Church had in fact enjoyed revelations through which from early childhood onwards he was led into a perception of goods and truths. But since they used to be implanted in the will part of his mind he perceived without any further instruction the countless aspects of any one general matter. He knew from the Lord the details and the finer points which nowadays men must learn before knowing about them. And even then they can know scarcely one thousandth of them. For the member of the spiritual Church knows nothing unless he acquires it by learning; and what he gets to know in this fashion he retains and believes to be true. Indeed if he learns something false and this is impressed on him as though it were true, he believes that as well, for he has no other perception than that a thing is true because he has in that way been persuaded of it. People who possess conscience derive from conscience a certain dictate. Yet with them a thing is true only because they have heard and learned that it is. This is what constitutes their conscience, as becomes clear from people who have a conscience of what is false.

Poznámky pod čarou:

1. literally, the faces

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.