Bible

 

3 Mosebok 5

Studie

   

1 Når nogen synder, idet han hører opropet til ed og kunde vidne om noget som han enten har sett eller er blitt vitende om, men allikevel ikke gir oplysning derom, og det således ligger en misgjerning på ham,

2 eller når nogen uten å vite det rører ved noget urent, enten det er åtselet av et urent vilt dyr eller åtselet av et urent tamt dyr eller åtselet av et urent kryp, og han således er blitt uren og har ført skyld over sig,

3 eller når han uten å vite det rører ved et menneskes urenhet, hvad det så er for urenhet det gjelder, og han siden får vite det og kjenner sig skyldig,

4 eller når nogen uten å sanse sig sverger tankeløst med sine leber at han vil gjøre noget, enten ondt eller godt, hvad det så kan være et menneske tankeløst sverger på, og han siden blir det var og kjenner sig skyldig i noget av disse stykker -

5 når nogen altså har ført skyld over sig med noget av dette og bekjenner det han har syndet i,

6 da skal han til bot for den synd han har gjort, bære frem for Herren et syndoffer; det skal være en hun av småfeet, et får eller en gjet. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for hans synd.

7 Men dersom han ikke har råd til et stykke småfe, skal han til bot for sin synd bære frem for Herren to turtelduer eller to dueunger, en til syndoffer og en til brennoffer.

8 Han skal føre dem frem til presten, og presten skal først ofre den som er til syndoffer; han skal vri hodet av den like over nakken, dog uten å rive det av.

9 Så skal han sprenge av syndofferets blod på alterets vegg, og det som er tilovers av blodet, skal krystes ut ved alterets fot; det er et syndoffer.

10 Den andre fugl skal han ofre som brennoffer, som foreskrevet er. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for den synd han har gjort sig skyldig i, så han får forlatelse.

11 Men dersom han ikke har råd til to turtelduer eller to dueunger, så skal han til bot for det han har syndet, ofre tiendedelen av en efa fint mel som syndoffer; han skal ikke ha olje på det og ikke legge virak ved; for det er et syndoffer.

12 Han skal bære det til presten, og presten skal ta en håndfull av det som ihukommelses-offer og brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer; det er et syndoffer.

13 Og presten skal gjøre soning for ham for den synd han har gjort i noget av hine stykker*, så han får forlatelse. Og resten av det skal høre presten til på samme måte som ved matofferet**. / {* 3MO 5, 1-4.} / {** se 3MO 2, 3. 10.}

14 Og Herren talte til Moses og sa:

15 Når nogen farer troløst frem og av vanvare forsynder sig mot nogen av Herrens hellige ting, så skal han til bot for sin synd ofre Herren som skyldoffer en vær uten lyte av sitt småfe, en som efter din verdsetning er verd minst to sekler i sølv efter helligdommens sekel.

16 Og det hellige han har forsyndet sig mot, skal han gi vederlag for, og han skal legge femtedelen til og gi det til presten. Og presten skal gjøre soning for ham med skyldoffer-væren, så han får forlatelse.

17 Når nogen uten å vite det synder mot noget av Herrens bud og gjør noget han har forbudt å gjøre, og han således har ført skyld over sig, og det ligger misgjerning på ham,

18 så skal han som skyldoffer føre frem til presten en vær uten lyte av sitt småfe, efter din verdsetning. Og presten skal gjøre soning for ham for den synd han uvitterlig har gjort, så han får forlatelse.

19 Det er et skyldoffer; han er blitt skyldig for Herren.

20 Og Herren talte til Moses og sa:

21 Når nogen synder og farer troløst frem mot Herren, idet han for sin næste lyver om noget som er ham betrodd eller nedlagt hos ham, eller om noget han har røvet, eller han med vold har fratatt sin næste noget,

22 eller han har funnet noget som var tapt, og lyver om det, eller han sverger falsk om noget av alt det et menneske kan forsynde sig med,

23 da skal den som således har syndet og ført skyld over sig, gi tilbake det han har røvet eller har tatt med vold, eller som var ham betrodd, eller som var tapt, og som han har funnet,

24 eller hvad det kan være som han har svoret falsk om, og han skal godtgjøre det med dets fulle verd, og enda legge til femtedelen; han skal gi det til eiermannen samme dag som han bærer frem sitt skyldoffer.

25 Og til bot for sin synd skal han føre frem til presten et skyldoffer for Herren: en vær uten lyte av sitt småfe, efter din verdsetning.

26 Og presten skal gjøre soning for ham for Herrens åsyn, så han får forlatelse, hvad han så har gjort og ført skyld over sig med.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 925

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

925. And Jehovah smelled an odor of rest. That this signifies that worship therefrom was grateful to the Lord, that is, worship from charity and the faith of charity, which is signified by “burnt-offering” has been stated under the preceding verse. It is often said in the Word that Jehovah “smelled an odor of rest” especially from burnt-offerings; and this always means what is grateful or acceptable; as that He “smelled an odor of rest” from burnt-offerings (Exodus 29:18, 25, 41; Leviticus 1:9, 13, 17; 23:12-13, 18; Numbers 28:6, 8, 13; 29:2, 6, 8, 13, 36), and also from other sacrifices (Leviticus 2:2, 9; 6:15, 21; 8:21, 28; 15:3, 7). They are also called “made by fire for an odor of rest unto Jehovah” by which is signified that they are from love and charity. “Fire” in the Word and “made by fire” when predicated of the Lord and of the worship of Him, signifies love. So also does “bread” and for this reason representative worship by burnt-offerings and sacrifices is called “the bread of the offering made by fire for an odor of rest” (Leviticus 3:11, 16).

[2] That an “odor” signifies what is grateful and acceptable, and thus that an odor in the Jewish Church was a representative of what is grateful, and is ascribed to Jehovah or the Lord, is because the good of charity and the truth of faith from charity correspond to sweet and delightful odors. The fact of this correspondence and the nature of it is demonstrable from the spheres of spirits and angels in heaven, where there are spheres of love and faith which are plainly perceived. The spheres are such that when a good spirit or angel, or a society of good spirits or of angels, comes near, then, whenever the Lord pleases, it is at once perceived, even at a distance, but more sensibly on a nearer approach, what is the quality in respect to love and faith of that spirit, angel, or society. This is incredible, yet is perfectly true. Such is the communication in the other life, and such is the perception. Wherefore, when it pleases the Lord, there is no need to explore in many ways the quality of a soul or spirit; for it may be known at his first approach. To these spheres correspond the spheres of odors in the world. That they do so correspond is evident from the fact that when it pleases the Lord the spheres of love and faith in the world of spirits are turned into spheres of sweet and pleasing odors, and are plainly perceived.

[3] From these things it is now evident whence and why “an odor of rest” signifies what is grateful, and why an odor became representative in the Jewish Church, and why “an odor of rest” is here ascribed to Jehovah or the Lord. An odor of rest is one of peace, or a grateful sense of peace. Peace taken in the complex embraces all things of the Lord’s kingdom both in general and in particular, for the state of the Lord’s kingdom is a state of peace, and in a state of peace there come forth all the happy states that result from love and faith in the Lord. From what has now been said it is plain not only how it is with representatives, but also why in the Jewish Church incense was used, for which there was an altar before the veil and the mercy-seat; why there were offerings of frankincense in the sacrifices; also why so many spices were used in the incense, in the frankincense, and in the oil for anointing; and thus what is signified in the Word by “an odor of rest” “incense” and “spices” namely, the celestial things of love and the spiritual things of faith therefrom; in general, whatever is grateful from love and faith.

[4] As in Ezekiel:

In the mountain of My holiness, in the mountain of the height of Israel, there shall all the house of Israel in the whole land serve Me; there will I accept them, and there will I seek your oblations and the first fruits of your gifts, with all your holy things; as an odor of rest will I accept you (Ezekiel 20:40-41).

Here “an odor of rest” is predicated of burnt-offerings and gifts, that is, of worship from charity and its faith, which is signified by the burnt-offerings and gifts, and is consequently acceptable, which is meant by the “odor.”

In Amos:

I hate, I have rejected your feasts, and I will not receive the odor of your holidays, for if ye shall offer Me your burnt-offerings and gifts, they shall not be acceptable (Amos 5:21-22).

Here “odor” manifestly signifies what is grateful or acceptable. Of Isaac when blessing Jacob instead of Esau it is said:

And Jacob came near, and he kissed him; and he smelled the smell of his raiment, and blessed him, and said, See, the smell of my son is as the smell of a field which Jehovah hath blessed (Genesis 27:27).

The “smell of his raiment” signifies natural good and truth, which is grateful from its agreement with celestial and spiritual good and truth, the gratefulness of which is described by the “smell of a field.”

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for the permission to use this translation.