Bible

 

3 Mosebok 4

Studie

   

1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Tal til Israels barn og si: Når nogen synder av vanvare mot noget av Herrens bud og gjør noget som han har forbudt å gjøre,

3 så skal han, dersom det er den salvede prest som synder og således fører skyld over folket, ofre Herren en ung okse uten lyte til bot for den synd han har gjort; det er hans syndoffer.

4 Han skal føre oksen frem for Herrens åsyn, til inngangen til sammenkomstens telt, og han skal legge sin hånd på oksens hode, og han skal slakte oksen for Herrens åsyn.

5 Så skal han - den salvede prest - ta av oksens blod og bære det inn i sammenkomstens telt.

6 Og han - presten - skal dyppe sin finger i blodet, og han skal sprenge av blodet syv ganger for Herrens åsyn, like foran helligdommens forheng.

7 Noget av blodet skal han stryke på hornene av alteret med den velluktende røkelse, det som står for Herrens åsyn i sammenkomstens telt; og resten av oksens blod skal han helle ut ved foten av brennofferalteret, som står ved inngangen til sammenkomstens telt.

8 Alt fettet på syndoffer-oksen skal han ta ut av den, både fettet som dekker innvollene, og alt det fett som er på innvollene,

9 og begge nyrene med det fett som er på dem, ved lendene, og den store leverlapp; den skal han ta ut sammen med nyrene.

10 Alt dette skal tas ut, likesom det tas ut av takkoffer-oksen; og presten skal brenne det på brennoffer-alteret.

11 Men oksens hud og alt dens kjøtt med hode og med føtter og innvoller og skarn,

12 hele oksen skal han føre utenfor leiren til et rent sted, der hvor de slår ut asken, og han skal brenne den op på veden; der hvor de slår ut asken, der skal den brennes.

13 Dersom det er hele Israels menighet som synder av vanvare mot noget av Herrens bud, så det er skjult for folkets øine, og de gjør noget som han har forbudt å gjøre, og således fører skyld over sig,

14 og så den synd de har gjort, blir vitterlig, da skal folket ofre en ung okse til syndoffer. Den skal de føre frem foran sammenkomstens telt,

15 og menighetens eldste skal legge sine hender på oksens hode for Herrens åsyn, og så skal oksen slaktes for Herrens åsyn.

16 Den salvede prest skal bære noget av oksens blod inn i sammenkomstens telt.

17 Og han - presten - skal dyppe sin finger i blodet og sprenge syv ganger for Herrens åsyn, like foran forhenget.

18 Noget av blodet skal han stryke på hornene av det alter som står for Herrens åsyn i sammenkomstens telt; og resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennoffer-alteret, som står ved inngangen til sammenkomstens telt.

19 Alt fettet på oksen skal han ta ut av den og brenne på alteret.

20 Han skal gjøre med denne okse likesom han gjorde med den første syndoffer-okse. Og presten skal gjøre soning for dem, så de får forlatelse.

21 Så skal de føre oksen utenfor leiren og brenne den op likesom den første okse; det er syndofferet for menigheten.

22 Er det en høvding som synder av vanvare mot noget av Herrens, sin Guds bud og gjør noget som han har forbudt å gjøre, og således fører skyld over sig,

23 og så den synd han har gjort, blir vitterlig for ham, da skal han som sitt offer føre frem en gjetebukk, en han uten lyte.

24 Og han skal legge sin hånd på bukkens hode og slakte den på det sted hvor de slakter brennofferet for Herrens åsyn; det er et syndoffer.

25 Presten skal ta av syndofferets blod på sin finger og stryke det på hornene av brennoffer-alteret; og resten av blodet skal han helle ut ved foten av brennoffer-alteret.

26 Alt fettet skal han brenne på alteret likesom takkofferets fett. Og presten skal gjøre soning for ham og fri ham for hans synd, så han får forlatelse.

27 Dersom det er nogen av det menige folk som synder av vanvare mot noget av Herrens bud og gjør noget som han har forbudt å gjøre, og således fører skyld over sig,

28 og så den synd han har gjort, blir vitterlig for ham, da skal han som sitt offer for den synd han har gjort, føre frem en gjet uten lyte, en hun.

29 Og han skal legge sin hånd på syndofferets hode og slakte syndofferet der hvor brennofferet slaktes.

30 Presten skal ta av gjetens blod på sin finger og stryke det på hornene av brennoffer-alteret; og resten av blodet skal han helle ut ved alterets fot.

31 Alt fettet skal han ta ut, likesom fettet tas ut av takkofferet, og presten skal brenne det på alteret til en velbehagelig duft for Herren. Således skal presten gjøre soning for ham, så han får forlatelse.

32 Er det et får han fører frem som syndoffer, så skal han komme med en hun uten lyte.

33 Og han skal legge sin hånd på offerdyrets hode og slakte det til syndoffer på det sted hvor brennofferet slaktes.

34 Presten skal ta av syndofferets blod på sin finger og stryke det på hornene av brennoffer-alteret; og resten av blodet skal han helle ut ved alterets fot.

35 Alt fettet skal han ta ut, likesom fettet på fåret tas ut av takkofferet, og presten skal brenne det på alteret sammen med Herrens ildoffer. Således skal presten gjøre soning for ham for den synd han har gjort, så han får forlatelse.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 5198

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

5198. 'Seven cows were coming up' means the truths belonging to the natural. This is clear from the meaning of 'cows' as the truths belonging to the natural, dealt with below. The reason there were seven is that 'seven' means that which is holy, 395, 433, 716, and therefore this number contributes to any matter under consideration the idea of holiness, dealt with in 881. The matter under consideration here is likewise of a holy nature since it concerns a further rebirth of the natural through the joining of this to the celestial of the spiritual. As regards 'cows' or 'young cows' meaning the truths belonging to the natural, this becomes clear from the fact that 'bulls' and 'young bulls' mean forms of good belonging to the natural, 2180, 2566, 2781, 2830. For in the Word, when a male means good, its female means truth, and conversely when the male means truth its female means good, so that 'a cow' means some truth belonging to the natural, because 'a bull' means some form of good belonging to it.

[2] All beasts without exception that are mentioned in the Word mean affections, evil and useless beasts meaning evil affections, gentle and useful ones meaning good affections, see 45, 46, 142, 143, 246, 714, 715, 719, 776, 1823, 2179, 2180, 3218, 3519. The reason why they have such a meaning lies in the representations that occur in the world of spirits, for whenever a discussion about affections is taking place in heaven, beasts corresponding to affections of the kind under discussion are represented in the world of spirits, as I have also been allowed quite often to see. On several occasions I have wondered about the origin of that phenomenon, but have been led to perceive that the lives led by beasts are nothing else than affections; for they respond instinctively, devoid of reason, to their innate affections and are led by these to fulfill their specific functions. No other physical forms are suited to these affections devoid of reason than the kinds in which they are seen on earth. This explains why, when the discussion in heaven is about affections alone, the ultimate forms that those affections take in the world of spirits are the same in appearance as the physical forms of such beasts; for those affections cannot be clothed with any other forms than ones such as correspond to them. I have also seen beasts, the like of which do not appear anywhere at all in the natural world. They were the forms taken by affections that are not known and by affections that are mingled together.

[3] Here then is the reason why in the Word affections are meant by 'beasts', though which particular affections are meant cannot be seen from anywhere else than the internal sense. 'Bulls' means the good belonging to the natural, as may be seen in the paragraphs listed above; and as for the meaning of 'cows' as the truths belonging to the natural, this becomes clear from other places where they are referred to, such as Isaiah 11:7; Hosea 4:16; Amos 4:1, as well as from the reference in Numbers 19:2-10 to the water of separation by which they were to be made clean and which was prepared from the red cow burned to ashes outside the camp, with which cedar wood was mixed, hyssop, and twice-dyed scarlet. When the meaning of this procedure is disclosed with the help of the internal sense, it shows that 'the red cow', meaning unclean truth within the natural, is made clean by 'burning', and also by the kinds of things meant by 'cedar wood, hyssop, and twice-dyed scarlet'. The water prepared by that process represented the means of purification.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.