Bible

 

3 Mosebok 14

Studie

   

1 Og Herren talte til Moses og sa:

2 Dette er loven om den spedalske, når han skal renses: Han skal føres til presten;

3 og presten skal gå utenfor leiren, og når da presten ser på ham og finner at han er helbredet for sin spedalskhet,

4 da skal presten befale at det for den som lar sig rense, skal tas to levende rene fugler og sedertre og karmosinrød ull og isop,

5 og la dem slakte den ene fugl over et lerkar som er fylt med rinnende vann.

6 Så skal han ta den levende fugl og sedertreet og den karmosinrøde ull og isopen og dyppe dem sammen med den levende fugl i blodet av den fugl som er slaktet over det rinnende vann,

7 og sprenge syv ganger på den som lar sig rense for spedalskhet, og således rense ham, og den levende fugl skal han la flyve sin vei bortover marken.

8 Og den som lar sig rense, skal tvette sine klær og rake av alt sitt hår og bade sig i vann, så er han ren, og derefter kan han gå inn i leiren; men han skal holde sig utenfor sitt telt i syv dager.

9 Den syvende dag skal han rake av alt sitt hår, både sitt hodehår og sitt skjegg og sine øienbryn - alt sitt hår skal han rake av, og han skal tvette sine klær og bade sitt legeme i vann, så er han ren.

10 Den åttende dag skal han ta to værlam uten lyte og et årsgammelt hunlam uten lyte og til matoffer tre tiendedeler av en efa fint mel, blandet med olje, og så en log* olje. / {* et mål for flytende varer.}

11 Og presten som forestår renselsen, skal stille den mann som lar sig rense, og de ting han skal ofre, frem for Herrens åsyn, ved inngangen til sammenkomstens telt.

12 Så skal presten ta det ene værlam og bære det frem til skyldoffer sammen med den tilhørende log olje, og han skal svinge dem for Herrens åsyn.

13 Værlammet skal slaktes på det sted hvor syndofferet og brennofferet blir slaktet, på det hellige sted; for likesom syndofferet, således hører også skyldofferet presten til, det er høihellig.

14 Så skal presten ta av skyldofferets blod og stryke på den høire ørelapp på den som lar sig rense, og på hans høire tommelfinger og på hans høire stortå.

15 Og presten skal ta av den tilhørende log olje og helle i sin venstre hånd

16 og så dyppe sin høire pekefinger i oljen som han har i sin venstre hånd, og sprenge av oljen med sin finger syv ganger for Herrens åsyn.

17 Og av resten av oljen som er i hans hånd, skal presten stryke noget på den høire ørelapp på den som lar sig rense, og på hans høire tommelfinger og på hans høire stortå, ovenpå blodet av skyldofferet.

18 Og det som enda er tilovers av oljen som presten har i sin hånd, skal han helle på hodet på den som lar sig rense. Og således skal presten gjøre soning for ham for Herrens åsyn.

19 Så skal presten ofre syndofferet og gjøre soning for den som lar sig rense for sin urenhet; og derefter skal han slakte brennofferet.

20 Og presten skal ofre brennofferet og matofferet på alteret og således gjøre soning for ham, så er han ren.

21 Men er det en fattig mann, som ikke har råd til så meget, da skal han ta et værlam til skyldoffer - det skal svinges til soning for ham - og en tiendedel av en efa fint mel, blandet med olje, til matoffer, og en log olje

22 og to turtelduer eller to dueunger, efter som han har råd til; den ene skal være til syndoffer, og den andre til brennoffer.

23 På den åttende dag av sin renselse skal han bære dette frem til presten, til inngangen til sammenkomstens telt, for Herrens åsyn.

24 Og presten skal ta skyldofferlammet og den tilhørende log olje og svinge dem for Herrens åsyn.

25 Og de skal slakte skyldofferlammet, og presten skal ta av skyldofferets blod og stryke på den høire ørelapp på den som lar sig rense, og på hans høire tommelfinger og på hans høire stortå.

26 Så skal presten helle av oljen i sin venstre hånd,

27 og med sin høire pekefinger skal han sprenge syv ganger for Herrens åsyn av oljen som han har i sin venstre hånd.

28 Så skal presten stryke noget av oljen som han har i sin hånd, på den høire ørelapp på den som lar sig rense, og på hans høire tommelfinger og på hans høire stortå, ovenpå det sted hvor blodet av skyldofferet er.

29 Og det som enda er tilovers av oljen som presten har i sin hånd, skal han helle på hodet på den som lar sig rense, for å gjøre soning for ham for Herrens åsyn.

30 Så skal han ofre den ene av turtelduene eller av dueungene - det som han har råd til -

31 som syndoffer og den andre som brennoffer sammen med matofferet; og presten skal gjøre soning for den som lar sig rense, for Herrens åsyn.

32 Dette er loven om den som lider av spedalskhet, men ikke har råd til å ofre meget når han skal renses.

33 Og Herren talte til Moses og Aron og sa:

34 Når I kommer inn i Kana'ans land, som jeg gir eder til eiendom, og jeg lar spedalskhet komme på noget hus i det land I får i eie,

35 da skal den som eier huset, gå og melde det til presten og si: Det ser ut for mig som det er kommet spedalskhet på huset.

36 Så skal presten la huset rydde, før han selv kommer for å se på flekkene, så ikke alt det som er i huset, skal bli urent; og derefter skal han komme og se på huset.

37 Dersom han da, når han ser på flekkene, finner at flekkene på husets vegger viser sig som grønnlige eller rødlige fordypninger som synes å ligge dypere enn veggen,

38 da skal han gå ut av huset til husets dør, og han skal stenge huset og holde det tillåst i syv dager.

39 Den syvende dag skal presten komme igjen, og når han da ser på det og finner at flekkene har bredt sig ut på husets vegger,

40 da skal han la de stener som flekkene er på, brytes ut og kastes utenfor byen, på et urent sted.

41 Derefter skal huset skrapes innvendig rundt omkring, og det støv som er skrapet av, skal kastes utenfor byen, på et urent sted.

42 Så skal de ta andre stener og sette dem inn istedenfor de gamle stener, og de skal ta nytt ler og overstryke huset med.

43 Bryter flekkene ut igjen på huset efterat stenene er tatt ut og huset skrapet og overstrøket,

44 da skal presten komme og se på det, og dersom han da finner at flekkene har bredt sig ut på huset, da er det ondartet spedalskhet på huset; det er urent.

45 Og da skal de rive huset ned, både stener og treverket og alt leret, og føre det utenfor byen, til et urent sted.

46 Den som går inn i huset i hele den tid det holdes tillåst, skal være uren til om aftenen,

47 og den som ligger i huset, skal tvette sine klær, og den som eter i huset, skal tvette sine klær.

48 Men dersom presten, når han kommer og ser på det, finner at flekkene ikke har bredt sig ut på huset efterat det er blitt overstrøket, da skal han si huset rent; for da er ondet borte.

49 Så skal han, forat huset kan bli renset, ta to fugler og sedertre og karmosinrød ull og isop.

50 Den ene fugl skal han slakte over et lerkar som er fylt med rinnende vann,

51 og så skal han ta sedertreet og isopen og den karmosinrøde ull og den levende fugl og dyppe dem i blodet av den fugl som er slaktet, og i det rinnende vann og sprenge på huset syv ganger.

52 Og han skal rense huset med fuglens blod og med det rinnende vann og med den levende fugl og med sedertreet og med isopen og med den karmosinrøde ull

53 og så la den levende fugl flyve utenfor byen, bortover marken; således skal han gjøre soning for huset, så det blir rent.

54 Dette er loven om alle slags spedalskhet og om skurv

55 og om spedalskhetklær og på hus

56 og om knuter i huden og om utslett og om lyse flekker på huden -

57 til oplysning om når noget er urent, og når det er rent. Dette er loven om spedalskhet.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 10129

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

10129. 'And the altar shall be the holy of holies' means the celestial kingdom, where the Lord is present in the good of love. This is clear from the meaning of 'the altar' as that which is representative of the Lord in respect of Divine Good, dealt with in 9388, 9389, 9714, 9964, at this point in respect of Divine Good in heaven and in the Church, 10123; and from the meaning of 'the holy of holies' as celestial good or the good of love from the Lord. The reason why it is the celestial kingdom that is meant here by 'the altar' and the good there that is meant by 'the holy of holies' is that the good received in that kingdom is the good of love which comes from and is offered back to the Lord, which is celestial good. For there are two kingdoms into which the heavens are divided, the celestial kingdom and the spiritual kingdom. The celestial kingdom receives the good of love coming from and offered back to the Lord, whereas the spiritual kingdom receives from the Lord the good of charity towards the neighbour, see the places referred to in 9277, and what is stated in 9680, 10068.

[2] 'The altar' represents the celestial kingdom, or what amounts to the same thing, it represents the Lord where He is present in the good of love; and 'the tent of meeting outside the veil' represents the spiritual kingdom, or what amounts to the same thing, it represents the Lord where He is present in the good of charity towards the neighbour. The spiritual kingdom's good, or spiritual good, is called the holy place, but the celestial kingdom's good, or celestial good, is called the holy of holies. The reason why celestial good, which is the good of love received from and offered back to the Lord, is referred to as the holy of holies is that this good is a channel through which the Lord flows directly into the heavens; but spiritual good - the good of charity towards the neighbour - is a channel through which He does so indirectly, by way of celestial good, see 9473, 9683, 9873, 9992, 10005. The term 'flow in' is used because the Lord, being the Sun of heaven, is above the heavens and flows in from there, 10106; yet He is still as one present within the heavens.

[3] The fact that celestial good, which is the good of love received from and offered back to the Lord, is meant by 'the holy of holies' is clear from places in the Word where the expression 'the holy of holies' occurs, as in Moses,

The veil shall be for you a divider between the holy place and the holy of holies. And you shall put the mercy-seat onto the ark of the Testimony in the holy of holies. Exodus 26:33-34.

From this it is evident that 'the holy place' refers to that part of the tent which was outside the veil, and 'the holy of holies' to the part within the veil. Regarding the tent or the dwelling-place outside the veil, that it represented the Lord's spiritual kingdom, or the middle heaven, and regarding the tent or dwelling-place within the veil, that it represented the Lord's celestial kingdom, or the inmost heaven, see 9457, 9481, 9485, 10001, 10025. The part of the tent within the veil is also called the holy sanctuary 1 , Leviticus 16:33. Since the ark, which had the Testimony within it and the mercy-seat above it, represented the inmost heaven, where celestial good reigns, the innermost part of the temple, where the ark of the covenant was, is also called the holy of holies, 1 Kings 6:16; 8:6.

[4] Since the bread and the minchah were signs of the good of love received from and offered back to the Lord, which is celestial good, they too are called 'the holy of holies' in Moses,

The bread of faces (or of the presence) shall be eaten by Aaron and his sons in a holy place; for it is the holy of holies of the fire offerings to Jehovah. Leviticus 24:9.

'The bread of faces (or of the presence)' means celestial good, see 9545. In the same book,

That which remains of the minchah shall be for Aaron and his sons, the holy of holies of the fire offerings to Jehovah. Leviticus 2:3, 10.

'The minchah', which consisted of unleavened bread, unleavened cakes, and unleavened wafers mixed with oil, means celestial good or the good of love, see 4581, 9992, 10079; and 'a fire offering to Jehovah' means Divine Love, 10055.

[5] In the same author,

Every minchah - a sacrifice of sin offering and a sacrifice of guilt offering - which is for Aaron and his sons, is the holy of holies to Jehovah. Numbers 18:9-10.

Such minchahs too were called 'the holy of holies' because those sacrifices were signs of purification from evils, and all purification from evils is accomplished in a state of the good of innocence; and this good as well is celestial good. This explains why in sacrifices of sin offering or guilt offering female or male lambs, or rams, or young bulls, or turtle doves were offered, as is clear from Chapters 4, 5 of Leviticus, that good being meant by these creatures. For its being meant by 'lambs', see 3994, 3519, 7840, by 'rams', 10042, by 'young bulls', 9391; and its being meant by 'turtle doves' is evident from the places in the Word where such birds are mentioned. As regards purification from evils and regeneration, that they are accomplished in a state of innocence, see 10021. Therefore those sacrifices are called 'the holy of holies' also in Leviticus 6:25; 7:6; 10:17; 14:13.

[6] In the same author,

The minchah shall be eaten beside the altar; for it is the holy of holies. Leviticus 10:12.

It has been shown above that the altar of burnt offering represented the Lord in respect of the good of love, and reception by angels and men. This accounts for the use of the following words concerning it in Moses,

You shall anoint the altar of burnt offering and all its vessels, its laver, and its pedestal. And you shall sanctify them, that they may be the holy of holies; everyone who touches them will make himself holy. Exodus 30:28-29.

[7] The incense too, some of which was placed before the Testimony in the tent of meeting, is called the holy of holies, Exodus 30:36, because it meant celestial good in last and lowest things, and also meant the things that emanate from that good, 9475. In Ezekiel,

This is the law of the house 2 : On the top of the mountain shall its whole border round about be, the holy of holies. Ezekiel 43:12.

The reason why 'the house' together with the border around it is called 'the holy of holies' is that 'God's house' means the celestial kingdom, and in the highest sense the Lord in respect of the good of love, 3720. This is why the words 'on the top of the mountain' are also used, for 'the top of the mountain' has the same meaning, 6435, 9422, 9434.

[8] In Daniel,

Seventy weeks have been decreed concerning the people and concerning the holy city to seal up vision and prophet, and to anoint the holy of holies. Daniel 9:24.

This refers to the Coming of the Lord, who alone is Jehovah's Anointed and who alone is the Holy One, and who also as to His Human is the Divine Good of Divine Love, and so is the holy of holies.

The Lord alone as to His Divine Human is Jehovah's Anointed, see 9954.

He alone is the Holy One, 9229.

He is the Divine Good of Divine Love, see the places referred to in 9199(end).

[9] The reason why celestial good is meant by 'the holy of holies' but spiritual good by 'the holy place' is that celestial good is inmost good, and therefore also is the inmost heaven's good, whereas spiritual good is good emanating from that celestial good and is therefore the middle heaven's good. And this good is good and consequently holy to the extent that it has celestial good within it; for celestial good flows into spiritual, conceives it, and begets it as a father does his child. The words 'celestial good' are used to mean the good of love received from and offered back to the Lord, and 'spiritual good' to mean the good of charity towards the neighbour received from the Lord.

[10] The good of love to the Lord received from the Lord is 'the holy of holies' because the Lord joins Himself directly to others through it. But the good of charity towards the neighbour is 'the holy place' because He joins Himself through it indirectly; and He joins Himself to the extent that it has the good of love from the Lord within it. The good of love to the Lord received from the Lord is present within all genuine good of charity, and also within all genuine good of faith; for such good flows in from the Lord. No one by his own strength, only by the Lord's, can love the neighbour and in love do good to him; and no one by his own strength, only by the Lord's, can believe in God. When therefore the Lord is acknowledged and the neighbour is loved, the Lord is present within the love towards the neighbour, however unaware the person may be of it. This also is what the Lord's words in Matthew serve to mean,

The righteous will answer, Lord, when did we see You hungry and feed You, or thirsty and give You drink? When did we see You sick, or in prison, and come to You? But the King will say to them, Truly I say to you, Insofar as you did it to one of the least of these My brothers you did it to Me. Matthew 25:37-40.

From these words it is evident that the Lord is within the good of charity, indeed is that good, even though those governed by this good are unaware of it. 'Brothers' is used in the proximate sense 3 to mean those governed by the good of charity; and in the abstract sense, without reference to persons, 'the Lord's brothers' are the good of charity itself, in all its forms, see 5063-5071.

Poznámky pod čarou:

1. i.e. the internal historical sense. See the final words of 4690.

2. i.e. the new temple

3. literally, the sanctuary of holiness

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.