Bible

 

Josvas 15

Studie

   

1 Den lodd som tilfalt Judas barns stamme efter deres ætter, strakte sig bortimot Edoms landemerke, til ørkenen Sin, lengst mot syd.

2 Og deres grense mot syd gikk ut fra enden av Salthavet, fra den bukt som vender mot syd,

3 bøide syd om Akrabbim-skaret, tok så over til Sin og opefter i syd for Kades-Barnea, gikk så over til Hesron og op til Adar; der svinget den bort til Karka,

4 tok så bortefter til Asmon, gikk frem til Egyptens bekk og endte ute ved havet. Dette [sa Herren] skal være eders grense mot syd.

5 Grensen mot øst var Salthavet inntil Jordans utløp. På nordsiden gikk grensen fra den bukt av Salthavet hvor Jordan løper ut.

6 Derfra drog den sig op til Bet-Hogla og videre i nord for Bet-Ha'araba, op til den sten som har navn efter Bohan, ubens sønn.

7 Så gikk grensen fra Akor-dalen op til Debir og vendte sig nordover til Gilgal, som ligger midt imot Adummim-skaret sønnenfor bekken, og gikk så over til vannet ved En-Semes og frem til En- ogel.

8 Derfra gikk grensen op til Hinnoms sønns dal, til sydsiden av Jebus, det er Jerusalem, og gikk så op til toppen av det fjell som ligger rett i vest for Hinnoms dal ved nordenden av efa'im-dalen.

9 Fra denne fjelltopp strakte grensen sig bort til Neftoah-vannets kilde og holdt frem til byene i Efrons fjellbygd, og tok så bortefter til Ba'ala, det er Kirjat-Jearim.

10 Fra Ba'ala svinget den vestover til Se'ir-fjellet, tok over til nordsiden av Jearim-fjellet, det er Kesalon, og gikk så ned til Bet-Semes og frem til Timna.

11 Derefter gikk grensen nordover til Ekrons fjellrygg; der svinget den bort til Sikron, tok så over til Ba'ala-fjellet, gikk frem til Jabne'el og endte ute ved havet.

12 Grensen mot vest var det store hav og landet langsmed det. Dette var Judas barns grense efter deres ætter, på alle sider.

13 Men Kaleb, Jefunnes sønn, fikk sin del midt iblandt Judas barn efter Herrens ord til Josva; det var Anaks far Arbas by, som nu kalles Hebron.

14 Og Kaleb drev bort derfra de tre anakitter Sesai og Akiman og Talmai, efterkommere av Anak.

15 Derfra drog han op mot innbyggerne i Debir - Debirs navn var før Kirjat-Sefer.

16 Og Kaleb sa: Den som vinner over Kirjat-Sefer og inntar det, ham vil jeg gi min datter Aksa til hustru.

17 Og kenisitten Otniel, Kalebs bror, inntok det; og han gav ham sin datter Aksa til hustru.

18 Og da hun kom [til sin manns hus], egget hun ham til å be hennes far om en jordeiendom, og hun sprang ned av asenet. Da sa Kaleb til henne: Hvad vil du?

19 Hun svarte: Gi mig en avskjedsgave! Du har giftet mig bort til dette tørre sydlandet, Gi mig nu vannkilder! Så gav han henne de øvre og de nedre kilder.

20 Dette er Judas barns stammes arv efter deres ætter:

21 Byene ved den ytterste grense av Judas barns stamme mot Edoms landemerke, i sydlandet, var: Kabse'el og Eder og Jagur

22 og Kina og Dimona og Adada

23 og Kedes og Hasor og Jitnan,

24 Sif og Telem og Bealot

25 og Hasor-Hadatta og Kerijot, Hesron, det er Hasor,

26 Amam og Sema og Molada

27 og Hasur-Gadda og Hesmon og Bet-Pelet

28 og Hasar-Sual og Be'erseba og Bisjotja,

29 Ba'ala og Ijim og Esem

30 og Eltolad og Kesil og Horma

31 og Siklag og Madmanna og Sansanna

32 og Lebaot og Silhim og Ajin og immon - i alt ni og tyve byer med tilhørende landsbyer.

33 I lavlandet: Estaol og Sora og Asna

34 og Sanoah og En-Gannim, Tappuah og Haenam.

35 Jarmut og Adullam, Soko og Aseka

36 og Sa'ara'im og Adita'im og Haggedera og Gederota'im - fjorten byer med tilhørende landsbyer;

37 Senan og Hadasa og Migdal-Gad

38 og Dilan og Mispe og Jokte'el,

39 Lakis og Boskat og Eglon

40 og Kabbon og Lahmas og Kitlis

41 og Gederot, Bet-Dagon og Na'ama og Makkeda - seksten byer med tilhørende landsbyer;

42 Libna og Eter og Asan

43 og Jiftah og Asna og Nesib

44 og Ke'ila og Aksib og Maresa - ni byer med tilhørende landsbyer;

45 Ekron med tilhørende byer og landsbyer;

46 fra Ekron og vestover alt som lå på Asdod-siden, med tilhørende landsbyer;

47 Asdod med tilhørende byer og landsbyer, Gasa med tilhørende byer og landsbyer, inntil Egyptens bekk og det store hav og landet langsmed det.

48 Og i fjellbygdene: Samir og Jattir og Soko

49 og Danna og Kirjat-Sanna, det er Debir,

50 og Anab og Estemo og Anim

51 og Gosen og Holon og Gilo - elleve byer med tilhørende landsbyer;

52 Arab og Duma og Esan

53 og Janim og Bet-Tappuah og Afeka

54 og Humta og Kirjat-Arba, det er Hebron, og Sior - ni byer med tilhørende landsbyer;

55 Maon, Karmel og Sif og Juta

56 og Jisre'el og Jokdeam og Sanoah,

57 Hakka'in, Gibea og Timna - ti byer med tilhørende landsbyer;

58 Halhul, Bet-Sur og Gedor

59 og Ma'arat og Bet-Anot og Eltekon - seks byer med tilhørende landsbyer;

60 Kirjat-Ba'al, det er Kirjat-Jearim, og Harabba - to byer med tilhørende landsbyer.

61 I ørkenen: Bet-Ha'araba, Middin og Sekaka

62 og Hannibsan og Ir-Hammelah og En-Gedi - seks byer med tilhørende landsbyer.

63 Men jebusittene, som bodde i Jerusalem, kunde Judas barn ikke drive bort; og jebusittene blev boende sammen med Judas barn i Jerusalem og der bor de den dag idag.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 9338

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

9338. 'And inherit the land' means when governed by good, thus when regenerated. This is clear from the meaning of 'inheriting' as receiving as an heir, dealt with below; and from the meaning of 'the land', at this point the land of Canaan, as the Lord's kingdom, thus heaven, dealt with in 1413, 1437, 1607, 1866, 3038, 3481, 3705, 3686, 4240, 4447, so that 'inheriting the land' means receiving heaven as an heir to it. The proper way to understand the word 'heir', when used in reference to heaven, is a person who has life from the Lord, 2658, 2851, 3672, 7212, thus who is governed by good received from the Lord, who therefore has been regenerated. The fact that a person is in heaven, and so has been regenerated, when he is governed by good received from the Lord, see 9274 and the places referred to there.

[2] The fact that 'inheriting' has this meaning, when used in reference to heaven, is evident in Matthew,

Then the King will say to those who are at His right hand, Come, O blessed of My Father, possess as an inheritance the kingdom prepared for you from the foundation of the world; for I was hungry and you gave Me food, I was thirsty and you gave Me drink. Insofar as you did it to one of the least of these My brothers you did it to Me. Matthew 25:34-35, 40.

'Possessing as an inheritance the Lord's kingdom (or heaven)' is said here in regard to those governed by good; and the actual forms of the good of charity in their proper order are also enumerated. Finally it is said, 'Insofar as you did it to one of the least of these My brothers you did it to Me'. People are called the Lord's brothers if they are governed by good, 6756, thus also if they practise good; for good is the Lord present with a person. And this is why it says, 'Insofar as you did it to one of [the least of] these My brothers' (not simply 'brothers').

[3] In Revelation,

He who overcomes will receive all things by inheritance, and I will be his God and he will be My son. Revelation 21:7.

It says here of those who overcome that they will receive all things by inheritance; and because they are heirs they are called 'sons'. 'Overcoming' means using good and truth to fight with, for evil is overcome by means of good, and falsity by means of truth.

[4] In David,

God will save Zion and will build the cities of Judah; and they will dwell there and possess it by inheritance; and the seed of His servants will inherit it, and those loving His name will dwell in it. Psalms 69:35-36.

Here 'possessing by inheritance' has regard to those governed by celestial good, and 'inheriting' to those governed by spiritual good. Celestial good is the good of love to the Lord, and spiritual good is the good of charity towards the neighbour, 9277. In Isaiah,

He who trusts in Me will inherit the land, and will possess by inheritance My holy mountain. Isaiah 57:13.

[5] From all this it is evident what was meant by the division of the land of Canaan into twelve inheritances for the twelve tribes of Israel, in Chapters 14-19 of Joshua, and in Chapter 47:13-end and Chapter 48 of Ezekiel. For 'the land of Canaan' meant the Lord's kingdom, or heaven, 1413, 1437, 1607, 1866, 3038, 3481, 3686, 3705, 4240, 4447, and 'the twelve tribes' meant all forms of good and all truths in general and in particular, 3858, 3862, 3926, 3939, 4060, 6335, 6337, 6397, 6640. 'Twelve inheritances' accordingly meant heaven with all its heavens and communities, which divide off one from the next on the basis of forms of the good of love and consequently of truths of faith, 7836, 7891, 7996, so that in the abstract sense [without reference to persons] those inheritances mean forms of good themselves which originate in the Lord and therefore are the Lord in heaven.

[6] For heaven is nothing other than Divine Truth emanating from the Lord's Divine Good. The angels there are recipients of truth in good; and in the measure that they receive it they constitute heaven. Also - and this is an arcanum - the Lord dwells with an angel, and similarly with man, only in that which is His own with the angel or man; for the Divine must dwell in what is of God, not in what is of the self with anyone. This is meant by the Lord's words regarding His union with those governed by the good of love, in John,

On that day you will know that I am in the Father, and you in Me, and I in you. He who loves Me keeps My word, and We will come to him and make Our home with him. John 14:20, 23.

And elsewhere in the same gospel,

The glory which You have given Me I have given to them that they may be one even as We are one, that the love with which You loved Me may be in them, and I in them. John 17:22, 26.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.