¹ Herrens ord som kom til Joel, Petuels sønn:

² Hør dette, I gamle! Gi akt, alle som bor i landet! Er sådant skjedd i eders dager eller i eders fedres dager?

³ I skal fortelle om det til eders barn, og eders barn til sine barn, og deres barn til en kommende slekt.

⁴ Hvad gnageren* har levnet, har vrimleren* ett, og hvad vrimleren har levnet, har slikkeren* ett, og hvad slikkeren har levnet, har skaveren* ett. / {* forskjellige navn på gresshopper.}

⁵ Våkn op, I drukne, og gråt, og jamre, alle vindrikkere, fordi mosten er revet bort fra eders munn.

⁶ For et folk har draget op over mitt land sterkt og talløst; dets tenner er som en løves tenner, og det har jeksler som en løvinne.

⁷ Det har rent ødelagt mine vintrær og knekket mine fikentrær; det har gjort dem aldeles bare og kastet dem bort; deres grener er blitt hvite.

⁸ Klag som en jomfru som bærer sørgedrakt for sin ungdoms brudgom!

⁹ Matoffer og drikkoffer er revet bort fra Herrens hus; prestene, Herrens tjenere, sørger.

¹⁰ Marken er ødelagt, jorden sørger; for kornet er ødelagt, mosten er tørket bort, oljen er svunnet inn.

¹¹ Akerdyrkerne er skuffet, vingårdsmennene jamrer sig; for hveten og bygget, markens grøde, er gått tapt.

¹² Vintreet er tørket bort, og fikentreet er visnet; granatepletreet og palmen og epletreet, alle markens trær er tørket bort; ja, all fryd er svunnet bort fra menneskenes barn.

¹³ Klæ eder i sørgedrakt og klag, I prester! Jamre eder, I som gjør tjeneste ved alteret! Gå inn og sitt hele natten i sørgedrakt, I min Guds tjenere! For eders Guds hus må savne matoffer og drikkoffer.

¹⁴ Tillys en hellig faste, utrop en festforsamling, samle de eldste, ja alle som bor i landet, til Herrens, eders Guds hus og rop til Herren!

¹⁵ Ve oss, for en dag! For Herrens dag er nær og kommer som en ødeleggelse fra den Allmektige.

¹⁶ Er ikke maten blitt borte for våre øine, glede og fryd fra vår Guds hus?

¹⁷ Sædekornene er tørket inn under mulden som dekker dem; forrådshusene er ødelagt, ladene nedbrutt, for kornet er fordervet.

¹⁸ Hvor buskapen stønner! Oksehjordene farer redde omkring, for det finnes intet beite for dem; også fårehjordene må lide.

¹⁹ Til dig, Herre, roper jeg; for ild har fortært ørkenens beitemarker, og luer har forbrent alle markens trær.

²⁰ Endog markens dyr skriker op til dig; for bekkene er uttørket, og ild har fortært ørkenens beitemarker.

¹ Se, med rettferdighet skal kongen regjere, og fyrstene skal styre efter rett,

² og enhver av dem skal være som et skjul for været og et ly mot regnskyll, som bekker i ørkenen, som skyggen av et veldig fjell i et tørstende land.

³ Da skal de seendes øine ikke være blinde, og de hørendes ører skal være lydhøre,

⁴ de lettsindiges hjerte skal formå å skjønne, og de stammendes tunge skal ha lett for å tale klart.

⁵ Dåren skal ikke mere kalles edel, og den svikefulle skal ikke kalles høimodig.

⁶ For dåren taler dårskap, og hans hjerte finner på ondt for å utføre vanhellig dåd og for å tale forvendte ting om Herren, for å la den hungrige sulte og la den tørste mangle drikke.

⁷ Og den svikefulles våben er onde; han legger listige råd for å føre de saktmodige i ulykke ved falske ord, selv når den fattige taler det som rett er.

⁸ Men den edle har edle tanker, og han blir fast ved det som er edelt.

⁹ I sorgløse kvinner, stå op, hør min røst! I trygge døtre, vend eders ører til min tale!

¹⁰ Om år og dag skal I beve, I trygge! For det er slutt med all vinhøst, frukthøsten kommer ikke.

¹¹ Forferdes, I sorgløse! Bev, I trygge! Klæ eder nakne og bind sekk om eders lender!

¹² De slår sig for brystet og klager over de fagre marker, over det fruktbare vintre.

¹³ På mitt folks jord skyter torner og tistler op, ja over alle gledens hus i den jublende by.

¹⁴ For palasset er forlatt, svermen i byen er borte; haug* og vakttårn er blitt til huler for evige tider, til fryd for villesler, til beite for buskap - / {* Ofel-haugen i Jerusalem; 2K 27, 3. NEH 3, 26 fg.}

¹⁵ inntil Ånden blir utøst over oss fra det høie, og ørkenen blir til fruktbar mark, og fruktbar mark aktes som skog.

¹⁶ Og rett skal bo i ørkenen, og rettferdighet skal ha sitt hjem på den fruktbare mark.

¹⁷ Og rettferdighetens verk skal være fred, og rettferdighetens frukt skal være ro og trygghet til evig tid.

¹⁸ Og mitt folk skal bo i fredens bolig og i trygghetens telter og på sorgfrie hvilesteder.

¹⁹ Men det skal hagle når skogen* styrter ned, og dypt skal byen trykkes ned. / {* fiendens veldige hær.}

²⁰ Lykkelige er I som sår ved alle vann, som slipper oksen og asenet på frifot!