Bible

 

Jeremias 49

Studie

   

1 Om Ammons barn. Så sier Herren: Har Israel ingen barn, eller har han ingen arving? Hvorfor har deres konge* tatt Gad til eie, og hans folk bosatt sig i dets byer? / {* d.e. deres (ammonittenes) avgud Molok; 1KG 11, 5. 7. AMO 1, 15.}

2 Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da jeg lar krigsskrik høre mot abba i Ammons land, og det skal bli til en øde grusdynge, og dets døtre* skal brennes op med ild, og Israel skal ta sine eiere til eie, sier Herren. / {* d.e. dets omliggende byer.}

3 Hyl, Hesbon! For Ai er ødelagt. Skrik, I abbas døtre, omgjord eder med sekk, jamre eder og løp omkring ved kveene! For deres konge* går i fangenskap, hans prester og høvdinger alle sammen. / {* JE 49, 1.}

4 Hvorfor roser du dig av dine daler, av din dals overflod, du frafalne datter, som setter din lit til dine skatter og sier: Hvem kan gjøre mig noget?

5 Se, jeg lar frykt komme over dig, sier Herren, Israels Gud, hærskarenes Gud, fra alle dem som bor rundt omkring dig, og I skal bli drevet bort, hver til sin kant, uten at nogen samler de flyktende.

6 Men derefter vil jeg gjøre ende på Ammons barns fangenskap, sier Herren.

7 Om Edom. Så sier Herren, hærskarenes Gud: Er det ikke mere nogen visdom i Teman? Finnes ikke lenger råd hos de forstandige? Er deres visdom uttømt?

8 Fly, vend eder, skjul eder dypt nede, I Dedans innbyggere! For jeg lar Esaus ulykke komme over ham, den tid da jeg hjemsøker ham.

9 Om vinhøstere kommer over dig, så vil de ikke levne nogen efterhøst, om tyver kommer om natten, så vil de ødelegge til de har nok.

10 For jeg klær Esau naken, jeg avdekker hans skjulesteder, og vil han skjule sig, så kan han det ikke; hans barn og hans brødre og hans naboer blir ødelagt, og han er ikke mere.

11 Forlat dine farløse! Jeg vil holde dem i live, og dine enker kan stole på mig.

12 For så sier Herren: Se, de som det ikke tilkom å drikke begeret*, de skal drikke, og så skulde du bli ustraffet? Nei, du skal ikke bli ustraffet, drikke skal du. / {* d.e. Herrens folk. JE 25, 29. KLA 4, 21.}

13 For jeg har svoret ved mig selv, sier Herren, at Bosra skal bli til en forferdelse, til spott, til en ørken og til en forbannelse, og alle dets byer skal bli til evige grusdynger.

14 En tidende har jeg hørt fra Herren, og et bud er sendt ut iblandt folkene: Samle eder og dra imot det, stå op til krig!

15 For se, jeg gjør dig liten blandt folkene, foraktet blandt menneskene.

16 edsel over dig! Ditt hjertes overmot har dåret dig, du som bor i fjellkløfter, du som holder til oppe på høidene. Om du bygger ditt rede høit som ørnen, så vil jeg styrte dig ned derfra, sier Herren.

17 Og Edom skal bli til en forferdelse; hver den som går forbi det, skal forferdes og spotte over alle dets plager.

18 Som da Sodoma og Gomorra og dets nabobyer blev lagt i grus, sier Herren, skal ingen mann bo der, og intet menneskebarn opholde sig der.

19 Se, han* stiger op som en løve fra Jordans prakt** til de alltid grønne enger; for i et øieblikk vil jeg jage Edoms folk bort derfra, og den som er utvalgt, ham vil jeg sette over det; for hvem er som jeg, og hvem vil stevne mig, og hvem er den hyrde som kan stå for mitt åsyn? / {* Nebukadnesar.} / {** JE 12, 5.}

20 Hør derfor det råd som Herren har lagt mot Edom, og de tanker som han har tenkt mot Temans innbyggere: Visselig, de skal bli slept bort de små lam; visselig, deres beitemark skal forferdes over dem.

21 Ved braket av deres fall bever jorden; det lyder skrik som høres like til det øde Hav.

22 Se, som en ørn farer han op og flyver og breder sine vinger ut over Bosra, og Edoms kjemper blir på den dag til mote som en kvinne i barnsnød.

23 Om Damaskus. Hamat og Arpad er blitt til skamme, for de har hørt en ond tidende, de forgår av angst; i havet er det uro, det kan ikke være stille.

24 Damaskus er motløst, det vender sig til flukt, forferdelse har grepet det; angst og veer har grepet det som den fødende kvinne.

25 Hvor den er forlatt, den lovpriste stad, min gledes by*! / {* således klager Damaskus' innbyggere.}

26 Derfor skal dens unge menn falle på dens gater, og alle krigsmennene skal tilintetgjøres på den dag, sier Herren, hærskarenes Gud.

27 Jeg vil sette ild på Damaskus' mur, og den skal fortære Benhadads palasser.

28 Om Kedar og om Hasors riker*, som Babels konge Nebukadnesar slo. Så sier Herren: Stå op, dra op mot Kedar og ødelegg Østens barn! / {* d.e. Arabia. JES 21, 13 fg. JE 9, 25. 26; 25, 23. 24.}

29 Deres telt og deres småfe skal de ta; deres telttepper og alle deres redskaper og deres kameler skal de føre bort med sig, og de skal rope til dem: edsel rundt omkring!

30 Fly, flykt alt det I kan, skjul eder dypt nede, I Hasors innbyggere, sier Herren; for Babels konge Nebukadnesar har lagt råd imot eder og tenkt ut ondt imot eder.

31 Stå op, dra op mot et rolig folk, som bor trygt, sier Herren; de har hverken port eller bom, de bor for sig selv.

32 Deres kameler skal bli til rov, og deres store buskap skal bli til hærfang, og jeg vil sprede dem for alle vinder, dem med rundklippet hår, og fra alle kanter vil jeg la ulykke komme over dem, sier Herren.

33 Og Hasor skal bli til bolig for sjakaler, en ørken til evig tid; ingen mann skal bo der, og intet menneskebarn opholde sig der.

34 Dette er Herrens ord som kom til profeten Jeremias om Elam* i begynnelsen av Judas konge Sedekias' regjering: / {* d.e. Persia. JE 25, 25. JES 21, 2.}

35 sier Herren, hærskarenes Gud: Se, jeg knekker Elams bue, deres beste våben.

36 Og jeg vil la fire vinder fra himmelens fire hjørner komme over Elam og sprede dem for alle disse vinder, og det skal ikke være noget folk som de bortdrevne fra Elam ikke kommer til.

37 Og jeg vil gjøre Elam redd for sine fiender og for dem som står dem efter livet, og jeg vil la ulykke komme over dem, min brennende vrede, sier Herren, og jeg vil sende sverd efter dem, inntil jeg får gjort ende på dem.

38 Og jeg vil sette min trone i Elam, og jeg vil utrydde konge og høvdinger der, sier Herren.

39 Men det skal skje i de siste dager, da vil jeg gjøre ende på Elams fangenskap, sier Herren.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Arcana Coelestia # 2335

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 10837  
  

2335. 'For we will spend the night in the street' means that He was willing, so to speak, to judge from truth. This becomes clear from the meaning of 'the street' and from the meaning of 'spending the night'. 'Street' is mentioned in various places in the Word, and in the internal sense has a similar meaning to 'a way', namely, truth; for a street is a way within a city, as will be clear from the places quoted in the next paragraph. That here 'spending the night' is judging may become clear from the meaning of 'the night'. It has been shown above in 2323 that 'the evening' means the penultimate state of the Church when faith is starting to be no more. It also means the visitation which takes place prior to judgement. From this it is evident that night which follows is the last state when faith is no more, and also when judgement takes place. From this it is plain that in the internal sense 'spending the night in the street' means judging from truth.

[2] As for judgement it is twofold, that is to say, there is judgement from good and judgement from truth. People who have faith are judged from good, but those who do not have it are judged from truth. The fact that those who have faith are judged from good is quite clear in Matthew 25:34-40, while those who do not have it are judged from truth, in verses 41-46. Those judged from good are saved since they have accepted good, but those judged from truth are condemned because they have rejected good. Good is the Lord's, and those who acknowledge this in life and faith are the Lord's, and are therefore saved; but those who do not acknowledge it in life, nor consequently in faith, cannot be the Lord's nor thus be saved. They are judged therefore according to the actions done in their life and according to their thoughts and ends in view. And when judged according to these they are inevitably condemned, for the truth is that of himself man can do, think, and intend nothing but evil, and of himself rushes towards hell insofar as he is not held back from that place by the Lord.

[3] The situation with regard to judgement from truth is this: The Lord never judges anyone except from good, for His will is to lift all men, however many these may be, up to heaven, indeed if it were possible, up to Himself. For the Lord is mercy itself and good itself, and mercy itself and good itself cannot possibly condemn anyone. It is man who, in rejecting good, condemns himself. As a person has fled habitually from good during his lifetime, so in the next life he flees from it, and therefore from heaven and the Lord. For the Lord cannot be present except within good. He is present in truth as well, but not in truth separated from good. That the Lord does not condemn anyone, that is, does not judge them to hell, He Himself declares in John,

God did not send His Son into the world to judge the world but that the world might be saved through Him. This is the judgement, that the light has come into the world, but men preferred darkness rather than light, because their deeds were evil. John 3:17, 19.

And in the same gospel,

If anyone hears My words, yet does not believe, I do not judge him; for I did not come to judge the world but to save the world. John 12:47.

[4] See in addition what has been said already on these matters in 223, 245, 592, 696, 1093, 1683, 1874, 2258. When judgement was dealt with above in 2320, 2321, it was shown that all judgement belongs to the Lord's Divine Human and His Holy proceeding, according to the Lord's words in John,

The Father does not judge anyone, but has given all judgement to the Son. John 5:22.

Now however it is said that the Lord does not judge anyone by condemning him. This shows the nature of the Word in the letter - that unless understood from a sense other than the letter, namely from the internal sense, it would be unintelligible. The internal sense alone shows what is really involved in judgement.

  
/ 10837  
  

Thanks to the Swedenborg Society for the permission to use this translation.