Bible

 

Jeremias 34

Studie

   

1 Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren mens Babels konge Nebukadnesar stred mot Jerusalem og alle dets byer, han og hele hans hær og alle jordens riker som stod under hans herredømme, og alle folkeslagene:

2 sier Herren, Israels Gud: Gå og tal til Judas konge Sedekias og si til ham: Så sier Herren: Se, jeg gir denne by i Babels konges hånd, og han skal brenne den op med ild.

3 Og du selv skal ikke undkomme av hans hånd, men du skal gripes og gis i hans hånd, og dine øine skal se Babels konges øine, og hans munn skal tale med din munn, og til Babel skal du komme.

4 Men hør Herrens ord, Sedekias, Judas konge! Så sier Herren om dig: Du skal ikke for sverd.

5 I fred skal du , og likesom de brente bål til ære for dine fedre, de forrige konger, de som var før dig, således skal de også brenne for dig, og de skal holde sørgehøitid over dig og rope: Ve, herre! For et ord har jeg talt, sier Herren.

6 Og profeten Jeremias talte alle disse ord til Judas konge Sedekias i Jerusalem

7 mens Babels konges hær stred mot Jerusalem og mot alle Judas byer som ennu var igjen, Lakis og Aseka; for det var de faste byer som ennu var igjen av Judas byer.

8 Dette er det ord som kom til Jeremias fra Herren efterat kong Sedekias hadde gjort en pakt med alt folket i Jerusalem om å rope ut frihet,

9 så at enhver skulde gi sin træl og sin trælkvinne fri, om de var hebreere, så ikke nogen skulde holde sin jødiske bror i trældom.

10 Da adlød alle høvdingene og alt folket som hadde inngått den pakt at enhver skulde gi sin træl og sin trælkvinne fri og ikke mere holde dem i trældom; de adlød og gav dem fri.

11 Men siden gjorde de det om igjen; de tok tilbake de træler og trælkvinner som de hadde gitt fri, og tvang dem til å være træler og trælkvinner igjen.

12 Da kom Herrens ord til Jeremias - Herren sa:

13 sier Herren, Israels Gud: Jeg oprettet en pakt med eders fedre den dag da jeg førte dem ut av Egyptens land, av trælehuset, og jeg sa:

14 I det syvende år skal I gi fri hver sin bror som har solgt sig til dig, om han er hebreer; han skal tjene dig i seks år, og så skal du la ham gå fri fra dig. Men eders fedre hørte ikke på mig og vendte ikke sitt øre til.

15 Men nu hadde I snudd om og gjort det som er rett i mine øine, ved å rope ut frihet, hver for sin næste, og I oprettet en pakt for mitt åsyn i det hus som er kalt med mitt navn.

16 Men så snudde I om igjen og vanhelliget mitt navn og tok tilbake hver sin træl og hver sin trælkvinne, som I hadde gitt fri så de kunde råde sig selv, og I tvang dem til å være eders træler og trælkvinner igjen.

17 Derfor sier Herren så: I har ikke hørt på mig og ropt ut frihet, hver for sin bror og hver for sin næste; se, jeg roper ut frihet for eder*, sier Herren, så I overgis til sverdet, pesten og hungeren, og jeg lar eder bli mishandlet av alle jordens riker. / {* så jeg ikke lenger er eders herre. JE 21, 9; 24, 10.}

18 Og jeg gir de menn som overtrådte min pakt, som ikke holdt ordene i den pakt som de oprettet for mitt åsyn, da de skar pakts-kalven i to stykker og så gikk mellem stykkene av den,

19 Judas høvdinger og Jerusalems høvdinger, hoffmennene og prestene og alt landets folk, som gikk mellem stykkene av kalven,

20 jeg gir dem i deres fienders hånd og i deres hånd som står dem efter livet, og deres døde kropper skal være til føde for himmelens fugler og for jordens dyr.

21 Og Judas konge Sedekias og hans høvdinger vil jeg gi i deres fienders hånd og i deres hånd som står dem efter livet, og i hendene på Babels konges hær, som nu har draget bort fra eder*. / {* JE 37, 5.}

22 Se, jeg byder, sier Herren, at de skal vende tilbake til denne by, og de skal stride mot den og innta den og brenne den op med ild, og Judas byer vil jeg gjøre til en ørken, der ingen bor.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Apocalypse Explained # 751

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 1232  
  

751. Verse 12. For this rejoice, ye heavens and ye that dwell in them, signifies the salvation and consequent joy of those who become spiritual by the reception of Divine truth. This is evident from the signification of "rejoicing," as being joy on account of salvation; also from the signification of "heavens," as being those who are spiritual (of which presently); also from the signification of "ye that dwell," as being those who live, here spiritually. (That "to dwell" signifies to live, see above, n. 133, 479, 662.) "The heavens" signify those who are spiritual, because all who are in the heavens are spiritual; and because men who have become spiritual are likewise in the heavens, although in respect to the body they are in the world, so "ye that dwell in the heavens" means not only angels, but also men. For every man with whom the interior mind, which is called the spiritual mind, has been opened, is in the heavens, yea, sometimes he even appears among the angels in the heavens. That this is so has not been known heretofore in the world; let it be known, therefore, that man in respect to his spirit is among spirits and angels, and even in that society of them into which he is to come after death. This is because the spiritual mind of man is formed wholly to the image of heaven, even so that it is a heaven in least form; consequently that mind, although it is still in the body, must nevertheless be where its form is. But this has been more fully illustrated in the work on Heaven and Hell 51-58, where it is shown that every angel and also every man, in respect to his interiors, if he be spiritual is a heaven in least form, corresponding to heaven in its greatest form. For this reason, where the Word treats of the creation of heaven and earth the church internal and external is meant in general, as also in particular the internal and external man, or the spiritual and natural man. From this it can be seen that "the heavens and those that dwell in them" signify all who are there, also men who are becoming spiritual by the reception of Divine truth in doctrine and life.

  
/ 1232  
  

Thanks to the Swedenborg Foundation for their permission to use this translation.