Bible

 

Jeremias 23

Studie

   

1 Ve de hyrder som ødelegger og adspreder den hjord jeg før, sier Herren.

2 Derfor sier Herren, Israels Gud, så om de hyrder som røkter mitt folk: I har adspredt mine får og jaget dem bort og ikke sett efter dem; se, jeg hjemsøker eder for eders onde gjerninger, sier Herren.

3 Og jeg vil selv samle resten av mine får fra alle de land jeg har drevet dem bort til, og jeg vil føre dem tilbake til deres egne beitemarker, og de skal være fruktbare og bli mange.

4 Og jeg vil sette hyrder over dem, og de skal røkte dem; og de skal ikke frykte mere og ikke forferdes, og ingen av dem skal savnes, sier Herren.

5 Se, dager kommer, sier Herren, da jeg vil la stå frem for David en rettferdig spire, og han skal regjere som konge og gå frem med visdom og gjøre rett og rettferdighet i landet.

6 I hans dager skal Juda bli frelst, og Israel bo trygt; og dette er det navn som han skal kalles med: Herren, vår rettferdighet*. / {* d.e. den ved hvem Herren skaffer oss rettferdighet. JES 45, 17. 25. SK 14, 11.}

7 Se, derfor skal dager komme, sier Herren, da en ikke mere skal si: Så sant Herren lever, han som førte Israels barn op fra Egyptens land,

8 men: Så sant Herren lever, som førte Israels hus og ætt op og lot dem komme fra et land i nord og fra alle de land jeg hadde drevet dem bort til. Og de skal bo i sitt land.

9 Om profetene. Mitt hjerte er sønderknust i mitt indre, alle mine ben skjelver, jeg er som en drukken mann, en mann som vinen har overveldet, for Herrens skyld og for hans hellige ords skyld.

10 For landet er fullt av horkarler; for forbannelsens skyld visner landet, for dens skyld er ørkenens beitemarker avsvidd; deres* løp er ondt, og deres styrke er urett. / {* de ugudeliges.}

11 For både profet og prest er gudløse; selv i mitt hus har jeg funnet deres ondskap, sier Herren.

12 Derfor skal deres vei bli for dem som glatte steder i mørket; de skal støtes over ende og falle der; for jeg lar ulykke komme over dem i det år da de blir hjemsøkt, sier Herren.

13 Hos Samarias profeter har jeg sett dårskap; de profeterte ved Ba'al og førte mitt folk Israel vill.

14 Men hos Jerusalems profeter har jeg sett grufulle ting; de driver hor og farer med løgn og styrker de ondes hender, så ingen av dem vender om fra sin ondskap; de er alle sammen blitt for mig som Sodoma, og dets innbyggere som Gomorra.

15 Derfor sier Herren, hærskarenes Gud, så om profetene: Se, jeg gir dem malurt å ete og beskt vann å drikke; for fra Jerusalems profeter er gudløshet gått ut over hele landet.

16 sier Herren, hærskarenes Gud: Hør ikke på de profeters ord som profeterer for eder! De fyller eder med tomme innbilninger; de bærer frem sitt eget hjertes syner, ikke ord av Herrens munn.

17 De sier atter og atter til dem som forakter mig: Herren har sagt: I skal ha fred. Og til hver den som følger sitt hårde hjerte, sier de: Det skal ikke komme ulykke over eder.

18 For hvem av dem har stått i Herrens fortrolige råd, så han så og hørte hans ord? Hvem har gitt akt på mitt ord og hørt det?

19 Se, Herrens storm, hans vrede farer ut, en hvirvlende stormvind; den hvirvler over hodet på de ugudelige.

20 Herrens vrede skal ikke vende tilbake før han har utført og fullbyrdet sitt hjertes tanker; i de siste dager skal I forstå det helt.

21 Jeg har ikke sendt profetene, allikevel løp de; jeg har ikke talt til dem, allikevel profeterte de.

22 Og hadde de stått i mitt fortrolige råd, vilde de la mitt folk høre mine ord og føre dem tilbake fra deres onde vei og fra deres onde gjerninger.

23 Er jeg en Gud bare nær ved, sier Herren, og ikke en Gud langt borte?

24 Eller kan nogen skjule sig på lønnlige steder så jeg ikke kan se ham? sier Herren. Opfyller jeg ikke himmelen og jorden? sier Herren.

25 Jeg har hørt hvad de profeter har sagt som profeterer løgn i mitt navn og sier: Jeg har drømt, jeg har drømt.

26 Hvor lenge skal dette vare? Har de i sinne de profeter som profeterer løgn, og som bærer frem sitt eget hjertes svik -

27 tenker de på å få mitt folk til å glemme mitt navn ved sine drømmer som de forteller hverandre, likesom deres fedre glemte mitt navn for Ba'als skyld?

28 Den profet som har en drøm, han får fortelle en drøm, og den som har mitt ord, han skal tale mitt ord i sannhet! Hvad har halmen å gjøre med kornet? sier Herren.

29 Er ikke mitt ord som en ild, sier Herren, og lik en hammer som knuser berg?

30 Se, derfor, sier Herren, kommer jeg over de profeter som stjeler mine ord fra hverandre.

31 Se, jeg kommer over de profeter som bruker sin tunge og sier: Så sier Herren.

32 Se, jeg kommer over dem som bærer frem løgnaktige drømmer, sier Herren, og som forteller dem og fører mitt folk vill ved sine løgner og ved sitt skryt; jeg har ikke sendt dem og ikke gitt dem befaling, og noget gagn gjør de ikke dette folk, sier Herren.

33 Og når dette folk eller en profet eller en prest spør dig: Hvad er Herrens byrde? - da skal du si dem hvad byrden er: [I er byrden] og jeg vil kaste eder bort, sier Herren*. / {* Det hebraiske ord "massa" betyr både en byrde og et utsagn. De spørrende kaller Herrens utsagn ved Jeremias en byrde. Profeten skal da svare dem at de selv er Herren en byrde som han vil kaste fra sig.}

34 Og den profet og den prest og den av folket som sier: Herrens byrde, den mann og hans hus vil jeg hjemsøke.

35 Således skal I si hver til sin næste og hver til sin bror: Hvad har Herren svart? Hvad har Herren talt?

36 Men "Herrens byrde" skal I ikke nevne mere; for hver manns eget ord skal være hans byrde, fordi I har forvendt den levende Guds, Herrens, hærskarenes Guds, vår Guds ord.

37 Således skal du si til profeten: Hvad har Herren svart dig? Hvad har Herren talt?

38 Men dersom I sier "Herrens byrde", da sier Herren så: Fordi I sier dette ord, "Herrens byrde", enda jeg sendte eder bud og sa: I skal ikke si "Herrens byrde",

39 se, derfor vil jeg aldeles glemme eder og kaste eder og den by jeg gav eder og eders fedre, bort fra mitt åsyn,

40 og jeg vil legge på eder en evig skam og en evig vanære, som aldri skal glemmes.

   

Ze Swedenborgových děl

 

Doctrine of the Sacred Scripture # 51

Prostudujte si tuto pasáž

  
/ 118  
  

51. 1. The Word is not understood apart from doctrine. That is because the Word in its literal sense consists of nothing but correspondent forms, in order for spiritual and celestial concepts to be present in it at the same time, and for each word to be a containing vessel and buttress of those concepts. In some places in the literal sense, therefore, we find not naked truths, but truths clothed, which we call appearances of truth. Many of these truths, too, are accommodated to the comprehension of simple folk, who do not elevate their thoughts above the kinds of things they see before their eyes. And some of them seem to involve contradictions, even though there is no contradiction in the Word when seen in its true light.

Moreover, in some places in the Prophets, we find also collections of place names and the names of people from which it is impossible to elicit any meaning, as from those passages presented in no. 15 above.

Since that is the nature of the Word in its literal sense, it can be seen therefore that it cannot be understood apart from doctrine.

[2] But let instances serve to illustrate this:

We are told that Jehovah repents (Exodus 32:12, 14, Jonah 3:9, 4:2). We are also told that Jehovah does not repent (Numbers 23:19, 1 Samuel 15:29). Without doctrine these declarations are not brought into accord.

We are told that Jehovah visits the iniquity of the fathers upon the children to the third and fourth generation (Numbers 14:18). And we are told that the father shall not die for the son, nor the son for the father, but everyone for his own sin (Deuteronomy 24:16). In the light of doctrine these declarations do not conflict, but are in harmony.

[3] Jesus says,

Ask, and it will be given to you; seek, and you will find; knock, and it will be opened to you. Everyone...who asks receives, and he who seeks finds, and to him who knocks it will be opened. (Matthew 7:7-8, cf. 21:21-22)

Without doctrine one might believe that everyone receives what he asks for. But doctrine teaches us to believe that a person is given whatever he asks for, not on his own, but in response to the Lord. For this, too, the Lord teaches:

If you abide in Me, and My words abide in you, you will ask what you will, and it shall be done for you. (John 15:7)

[4] The Lord says,

Blessed are the poor, for (theirs) is the kingdom of God. (Luke 6:20)

Without doctrine one could think that heaven is for the poor and not for the rich. But doctrine teaches us that the poor in spirit are meant, for the Lord says,

Blessed are the poor in spirit, for theirs is the kingdom of heaven. (Matthew 5:3)

[5] The Lord says,

Judge not, that you be not judged. ...with what judgment you judge, you will be judged. (Matthew 7:1-2, cf. Luke 6:37)

Without doctrine this injunction could be used to assert that one must not say of evil that it is evil, thus that one must not judge an evil person to be evil. But in the light of doctrine one is permitted to judge, only to do so justly. For the Lord says, “judge with righteous judgment” (John 7:24).

[6] Jesus says,

...do not be called teacher; for one is your teacher, the Christ.... Do not call anyone on earth your father; for one...in heaven is your Father. And do not be called masters; for one is your master, the Christ. (Matthew 23:8-10)

Without doctrine it would not be lawful to call anyone teacher, father, or master. But we know from doctrine that it is lawful in a natural sense, but not in a spiritual sense.

[7] Jesus said to His disciples,

...when the Son of man sits on the throne of His glory, you...will also sit on twelve thrones, judging the twelve tribes of Israel. (Matthew 19:28)

One could conclude from these words that the Lord’s disciples will also sit in judgment, when in fact they can judge no one. Doctrine, therefore, must reveal this mystery by showing that the Lord alone, who is omniscient and knows the hearts of all, will judge, and that His twelve disciples mean the church in respect to all the truths and goods it has from the Lord through the Word. Doctrine concludes from this that those truths and goods will judge everyone, in accordance with the Lord’s words in John 3:17-18, 12:47-48.

[8] Someone who reads the Word apart from doctrine does not know how the declarations made in the Prophets regarding the Jewish nation and Jerusalem hang together, that the church in that nation and its seat in that city will remain to eternity, as in the following places:

...Jehovah...will visit His flock, the house of Judah, and will make them as His glorious horse in battle. From him comes the cornerstone, from him the tent peg, and from him the bow of war.... (Zechariah 10:3-4, 6-7)

...behold, I am coming to dwell in your midst.... And Jehovah will make Judah His inheritance..., and will again choose Jerusalem. (Zechariah 2:10-12)

It will come to pass in that day that the mountains shall drip with new wine, and the hills flow with milk.... But Judah shall abide forever, and Jerusalem from generation to generation. (Joel 3:18-20)

Behold, the days are coming..., that I will sow the house of Israel and the house of Judah with the seed of man..., when I will make a new covenant with the house of Israel and with the house of Judah.... And this is the covenant that I will make...: I will put My law among them, and write it on their hearts; and I will be their God, and they shall be My people. (Jeremiah 31:27, 31, 33)

In that day ten men from every language of the nations shall grasp the sleeve of a Jewish man, saying, “Let us go with you, for we have heard that God is with you.” (Zechariah 8:22-23)

And so on elsewhere, as in Isaiah 44:24, 26, 49:22-23, 65:9, 66:20, 22; Jeremiah 3:18, 23:5, 50:19-20; Nahum 1:15; Malachi 3:4. The subject in these places is the Lord’s advent, and the church’s then remaining to eternity.

[9] The opposite, however, is said in a number of other places, of which we will cite only the following: I will hide My face from them, I will see what their posterity will be, for they are a perverse generation, children in whom is no faith.... I would have said, “I will cast them into the farthest corners, I will make the memory of them to cease from among men.” ....For they are a nation void of counsel, nor is there any understanding in them.... ...their vine is of the vine of Sodom and of the fields of Gomorrah; their grapes are grapes of gall, their clusters are bitter. Their wine is the venom of dragons, and the cruel poison of asps. Is this not laid up in store with Me, sealed up among My treasures? Vengeance is Mine, and retribution. (Deuteronomy 32:20-35)

This is said of that same nation. And the like elsewhere, as in Isaiah 3:1-2, 8, 5:3-6; Deuteronomy 9:5-6; Matthew 12:39, 23:27-28; John 8:44. And everywhere in Jeremiah and Ezekiel.

But these declarations that appear contradictory will be seen to be in harmony in the light of doctrine, which teaches that Israel and Judah in the Word do not mean Israel and Judah, but the church in both senses — in one sense that it has been destroyed, and in the other that the Lord is going to establish it.

Other passages like these occur in the Word, which make clearly apparent that the Word is not understood apart from doctrine.

  
/ 118  
  

Thanks to the General Church of the New Jerusalem, and to Rev. N.B. Rogers, translator, for the permission to use this translation.